Filmanmeldelse: Water for Elephants

I forrige måned leste jeg boken Water for Elephants av Sara Gruen, og den havnet raskt på min liste over favorittbøker. Hennes levende skildringer plasserte meg rett inn i 30-tallets sirkusliv. Mer om hva jeg syntes om boken kan du lese her .

I dag kom turen til filmen. Jeg må si jeg var veldig spent, det finnes mange fallgruver når en bok du liker havner på lerretet. Blir historien presentert på en måte slik at du føler at det fortsatt er samme historie? For denne filmen også, klarer Robert Pattinson spille rollen som Jacob Jankowski, eller blir det Edward (fra Twilight, for de som eventuelt ikke skulle vite det) som plutselig har blitt veterinær ...

Etter å ha unngått påskekøen på E18 i siste liten, rakk jeg filmen og var klar. Visste du forresten at lukten av dårlig parfyme og popcorn blandet sammen, lukter en anelse kloakk? Det måtte nemlig jeg holde ut... Vel, vel, det var kanskje årets kjempedigresjon! Snurr film!

Og filmen snurret seg fremover, i greit tempo. Dette er jo ikke en actionfylt historie, men kjente at jeg ble litt skuffet egentlig. Det var noe som manglet. En gnist mellom skuespillerne, noe som virkelig bar høydepunktene fremover. Siden jeg kjente historien fra før, satt jeg igjen med en følelse av at de hadde samlet sammen alle høydepunktene som måtte være med, og de ble vist frem for meg en etter en. Jeg vet ikke hvordan det hadde føltes hvis jeg hadde stilt med blanke ark, men noe sier meg at denne gangen var kanskje kritikerne inne på noe. Det ble litt kjedelig innimellom. Gnisten fra Marlena var ikke helt til stede, men så må jeg ærlig innrømme at de nok kunne valgt en bedre skuespiller enn Reese Witherspoon. Det er noe med henne jeg alltid har hatt litt problemer med. Synes hun passer i litt andre roller, som Sweet Home Alabama. Cristoph Waltz var vel den som fikk mest skryt fra kritikerene, men jeg fikk ikke helt taket på han. Joda, han er god på å spille ond, men ... det er et eller annet som mangler. Kan ikke sette fingeren på det egentlig. Robert Pattinson derimot, syntes jeg fungerte veldig bra. Joda, jeg så noen Edward-glimt innimellom, men det kommer man vel ikke unna helt? Men hans samspill med elefanten Rosie og når han var rundt dyrene generelt, så du at fyren var hjemme. Og han kler strengt tatt å måke hestemøkk i singlet!

Det minnet jeg sitter sterkest igjen med fra boken, er skildringene. Og så se at de faktisk er så sterke i boken at de helt og holdent har klart å gjenskape bildene jeg fikk i mitt hode når jeg leste, og servere meg de i filmen, det føltes veldig sterkt. Vognen hvor Jacob bodde var akkurat slik jeg så den for meg, jeg følte meg nesten hjemme når jeg så det!

Det var heldigvis ikke bare kjedelig, og det er noen sterke scener som sørget for litt tårer (jenta ved siden av meg hikstet høylytt et par ganger). Slutten var rørende, da de viste livet etter sirkuset i svart/hvitt film. Kjente jeg at jeg ble litt fuktig i øyekroken og tenkte at det er da urettferdig at de skal sørge for at jeg får tårer i øynene rett før lyset kommer på! Jeg synes denne filmen er en helt grei firer. Den utmerker seg ikke,  men den har sine stunder og den er absolutt ikke dårlig. Kan hente jeg synes den er bedre om jeg så den en gang til? Det er noe med forventningene som forstyrrer med det man faktisk får.