Bokanmeldelse: Hush hush av Becca Fitzgpatrick

Dette er en bok jeg har lest flere gode anmeldelser av og den har lenge stått på ønskelisten min. Det har ikke vært lett å se den ligge i bokhyllen min i over en uke uten å kunne begynne å lese, bare fordi det var endel ande bøker jeg måtte bli ferdig med først. Og så var det dét med fallhøyde og forventninger og slikt da...

For Nora Grey, romance was not part of the plan. She's never been particularly attracted to the boys at her school, no matter how much her best friend, Vee, pushes them at her...until Patch comes along.
With his easy smile and eyes that seem to see inside her, Nora is drawn to him against her better judgment, but after a series of terrifying encounters, Nora's not sure whom to trust. Patch seems to be everywhere she is, and to know more about her than her closest friends. She can't decide whether she should fall into his arms or run and hide. And when she tries to seek some answers, she finds herself near a truth that is far more unsettling than anything Patch makes her feel.
For Nora is right in the middle of an ancient battle between the immortal and those that have fallen - and when it comes to choosing sides, the wrong choice will cost her life.

Denne boken lover alt. Romantikk, mystikk og spenning, akkurat som en har lest så mang en gang før, men er villig til å la seg forføre av nok en gang. Den mytiske fremmede, den sterke tiltrekningen, faren som truer og det mystiske man ikke helt kan sette fingeren på før man endelig finner løsningen. I går satt jeg meg ned for å la meg bli forført, i dag sitter jeg igjen med et tungt sukk og føler meg sikkert like fallen som disse falne englene...

For dette var en skuffelse fra ende til annen... Hvor skal jeg begynne? Eller skal jeg bare holde kjeft og bare mumle blæ. Du har den kjekke og skikkelig skremmende labpartneren som du plutselig sitter ved siden av i biologi (høres ikke tilfeldigvis kjent ut)? Nora liker ham egentlig ikke, men så klarer hun ikke å motstå han lenger. Den mystiske tiltrekningen slår til, men for meg så ble dette gangen bare mystisk. Hvis en jente er så lettlurt og så ute av kontroll over sine følelser som Nora, så værsågod. For Patch har da strengt tatt ikke noen kvaliteter som forklarer forelskelsen? Utenom et sjeldent smil og et pent tryne? Skulle gjerne sagt mye mer, men da blir det fort avsløringer her, men det er mange grunner til at de fleste jenter burde ha snudd ryggen til og løpt. Jeg klarer aldri å tro på tiltrekningen og forholdet mellom Nora og Patch, den treffer meg aldri og forblir ord på et papir.

Det andre problemet her er at Nora opplever endel skremmende ting. Men forfatteren får aldri frem spenningen og redselen som burde være her og gitt boken den nerven den mangler. Og nok en gang møter man en heltinne som opplever skumle, uforklarlige ting som jeg vet hadde skremt livskiten av meg, og så vandrer hun rundt i mørke bakgater, løper inn steder der fienden er, uten å ha ressurser til å takle situasjonen. Denne gangen gadd jeg ikke en gang å engasjere meg og rope ut: "Er du helt dum, du må jo ikke det!" Det ble bare et vagt "tulling" fra min side.

Og så var det bestevenninnen, Vee... Hvor skal man begynne? Irriterende? Mindre smart? Ja, hun har alle disse trekkene, og hun er en god klamp om foten og en irriterende stemme gjennom hele boken... Kunne klart meg fint uten Vee og hennes påfunn for å si det mildt.

Til sist, selve historien. Ikke noe jeg ikke har hørt før, ekstremt små overraskelser og litt potensiale som ikke ble utnyttet. Det holder ikke å slenge inn en halvsmart heltinne, noen kjekke gutter, et mysterie (som strengt tatt er avslørt allerede på coveret) og noen skumle ting som lusker i skyggene og tro at det skal bli en bra bok. I mine øyne kom dette til altfor kort. Jeg har prøvd å unnskylde meg med at jeg kanskje ikke var i humør for denne boken, men for å være helt ærlig, så var jeg jo egentlig det. Det eneste positive jeg klarer å finne akkurat nå, er at den gikk fort å lese...

Andre bokbloggere har likt boken mye mer enn meg, så at du liker den godt skal du ikke se bort ifra.
Marias bokblogg
Chatrines Fantasider
Rufsetufsa
Siljes Skriblerier
Lesehesten fra Sørlandet

På Goodreads derimot, finner jeg flere som er enige med meg heldigvis, sånn at jeg ikke helt føler meg helt som en særing mener jeg...

Tørre fakta:

Utgitt: 2009

Forlag: Simon and Schuster UK Ltd

Sideantall: 391 sider (pocket)

ISBN:978-1-84738-696-0

Kilder: Kjøpt

En smakebit på en søndag: "Skellig" av David Almond

 

Dette har egentlig vært en håpløs leseuke for meg, så jeg er ikke ferdig med boken jeg ga en smakebit fra forrige uke. Det blir derfor en smakebit fra pensumboken jeg må starte på nå, barne-/ungdomsboken Skellig av David Almond.

"At home, there was a hole in the floor where Ernie's toilet had been. It was filled with new cement. The plywood screen had gone. Ernie's old gas fire had been taken away and there was just a square black gap behind the hearth. The floor was soaking wet and it stank of disinfectant. Dad was filthy and wet and grinnng. He took me into the wilderness. The toliet was standing in the middle of the thistles and weeds."

Jeg har bare lest litt av starten og litt om boken foreløpig. Den handler om Michael som flytter samen med foreldrene sine. I garasjen finner han et menneskelignende vesen, engelen Skellig. Dette er en veldig lettlest bok, tenkte jeg skulle bli ferdig med den i løpet av dagen i dag, men den virker lovende, med anbefaling fra Nick Hornby på forsiden.

En smakebit på en søndag er en fast utfordring fra Ladybug. Ta en tur innom bloggen hennes for å lese mer om hvordan du selv kan delta, eller for å lese flere smakebiter.

Bokanmeldelse: "Crave" av J.R. Ward

“The battle between good and evil has left the future of humanity in the hands of a reluctant saviour and his band of fallen angels. Seven deadly sins that must be righted. Seven souls that must be saved. While his first task was success, Jim Heron is battling a demon that can take any form for the soul of someone he must identify on his own. If that weren’t enough, his old boss Matthias wants Jim to assassinate an AWOL member of The Firm - Isaac, the man Jim is pretty sure he is supposed to save. Jim knows first hand that once you’re in The Firm, there’s no getting out. But when Jim finds Isaac to warn him, he has been picked up by the police for illegal street fighting, and it is clear that Isaac is falling for his gorgeous public defender. Is their love the redemption that will save Isaac’s soul? Or has the demon Devina set an elaborate trap?”

Crave er bok nummer 2 i en ny serie kalt Fallen Angels, skrevet av J.R. Ward. Hun er mest kjent for vampyrserien The Black Dagger Brotherhood. Selv har jeg ikke fått lest den serien ennå, men den står høyt oppe på listen min, spesielt siden enkelte av karakterene fra The Black dagger Brotherhood visstnok dukker opp i Fallen Angels.

Jeg leste den første boken i vinter, og her er hva jeg skrev om Covet på Goodreads:

This is my first J.R. Ward-book, and I was quite excited before I started, since I'd heard great things about her writing. And I wasn’t disappointed. 

What I liked the most was the characters. You could really feel them, and you just  wanted to learn more about them. I also liked that this was written for a more grown up audience. Most fantasy books that I have read, was for younger people (though I liked those as well), but the rougher style felt refreshing to me. I will definitely read the rest of the series.

Bok 2 starter der den første sluttet. Dette er både positivt og negativt. Det brukes ikke noe ekstra tid på å repetere fra forrige bok, det er bare noen få ting som nevnes (normalt pleier jeg å irritere meg grønn over for mye repetisjon). Problemet er at når det har gått en stund mellom hver bok, så glemmer jeg. Dermed blir det litt tungt å komme i gang, fordi jeg må tenke så mye på hva som har skjedd tidligere.

Men når man først kommer i gang, så er det ingen vei tilbake. Og når du venner deg til skrivestilen, så er ikke dette en bok som er så lett å legge fra seg (og når du leser en annen bok etterpå, blir denne gjerne litt tam i sammenligning). Du må hele tiden lese et kapittel til, og kanskje et til. Når det er sagt, så er ikke dette en bok for alle. Her er det banning, kåtskap og rå sex, falne engler på Harley Davidson som er fulle av piercinger. Med andre ord, dette er ikke en ungdomsbok for sarte sjeler eller for deg som ikke har sansen for slikt, men en fantasybok for voksne. Og det er litt av som jeg synes gjør boken så forfriskende. Den har en helt annen tone enn de fleste andre bøker jeg har lest i samme sjanger. Den røffe tonen, humoren og de komplekse karakterene gjør at jeg storkoser meg.

Og så kan man ikke glemme romantikken da. I denne boken overkjører dette det meste, for forholdet mellom Isaac Rothe og Grier Childs er ganske intenst, og kampen mot det onde samt hovedpersonen Jim Heron havner nesten litt i skyggen. Dette er den umulige forelskelsen som kommer snikende mellom to personer som strengt tatt ikke passer sammen. Han er muskelmannen, hun er pen og smart. Men Ward skriver det så bra at man bare MÅ ha mer. Og hun klarer det mange fantasyforfattere ikke får til, nemlig å gi dybde og en grunn til at to mennesker faller for hverandre, og la det komme litt hindringer mellom dem før de får hverandre:

”Her client was absolutely huge as he perched on her stool, his busted-up hands taking care of her Birkin. And yet in spite of his size and the regard he was showing her bag, she wanted to crack his head on something hard. “

Dette var en ren nytelse, med et lite snev av ‘guilty pleasure’ når man leser. Serien byr på underholdning, smil, spenning, alvor og en god rømningsvei fra en ellers så kjedelig hverdag, og jeg håper det fortsetter slik videre utover i de kommende bøkene. Den tredje boken, Envy, kommer ut i september, og jeg gleder meg veldig.

Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Piatkus
Sideantall: 464 (pocket)
ISBN: 978-0-349-40019-8

Bokanmeldelse: "Torment" av Lauren Kate

”Torment” av Lauren Kate er bok nummer to i Fallen-serien. Her får du falne engler og demoner, kjærlighet, trekantdrama og drama pakket inn i et av de vakreste coverne jeg har sett på lenge.

LOVE NEVER DIES...

It took Lucinda an eternity to find her beloved angel, Daniel. But he waited for her. Now they are forced apart again, to protect Luce from the Outcasts – immortals who want her dead. During their separation, Luce learns about her mysterious past lives. But the more she discovers, the more she suspects that Daniel is hiding something.

What if Daniel’s version of the past isn’t true?
Is it really their destiny to be together?

Or is Luce actually meant to be with somebody else?

Forfatteren, Lauren Kate, kommer fra USA og har tidligere skrevet The Betrayal of Natalie Hargrove før hun startet på denne serien. Mer kan du finne ut på bøkenes hjemmeside.

Boken har fått kritikker som...

’Dark and romantic, an absolute blinder of a book’

 'One of the most romantic page-turnes of all time'

 'A mesmerizing plot'

Og nå tenker du vel, dette høres ut som en fantastisk bok som jeg gjerne vil lese?

Da er det vel på tide å dele litt om hva jeg mener om boken tenker jeg...

For en skuffelse av en bok! Den første boken bød på helt grei underholdning. Den hadde sine mangler, men jeg likte den som et avbrekk i hverdagen. Så kommer bok nummer to, og byr på ... ikke så veldig mye egentlig. Hvis du ser bort i fra en utrolig naiv hovedperson for ikke å glemme en forvirrende og kjedelig historie. Det var nemlig det jeg ble servert i denne boken, som egentlig passer tittelen sin bra. Det er bare det at det er leseopplevelsen som beskrives.

En ting jeg ikke kan fordra er å lese en bok med stort potensiale, men så klarer ikke forfatteren formidle det. Jeg blir sittende med et ønske om å skrive boken selv, for her har du en hel haug av elementer som kan både gjøre boken spennende, romantisk og til og med litt skummel. I stedet blir det en flau greie som aldri klarer å tilfredsstille deg mer enn i et par korte øyeblikk av gangen. Men det er ikke bare sorgen. Jeg leste en anmeldelse en gang (husker ikke hvor/hvem) som sa at forfatteren hadde noen veldig interessante biroller (kaller man det biroller i en bok egentlig?). Og det er helt sant. Alle unntatt hovedpersonene er interessante karakterer. Jeg ble kjempeglad da Arriane fra forrige bok dukket opp, Roland også. Cam kom ikke særlig frem denne gangen, annet enn som objekt for Lucindas hat. Som nye karakterer falt jeg helt for Miles, en verdig konkurrent i kjærlighetstriangelen og jeg tok meg i å heie på Miles i stedet for Daniel. Forfatteren er også dyktig på skildre omgivelsene. Selv om personer og handlinger kan være litt tåkete, så har jeg hele tiden et veldig tydelig bilde av omgivelsene.

Men den tåken jeg nevnte... I første boken klarte forfatteren å holde oss i mørket og la oss være nysgjerrige på hva det er som egentlig foregår på en god måte. Denne gangen klarer hun det ikke, fordi de små hintene om noe tar for lang tid mellom hver gang de kommer og det er altfor få av dem til å holde spenningen oppe. Alt tåkelegges, en blir bare forvirret og man får egentlig aldri noen ordentlige svar. Spesielt er det idiotisk at Lucinda hele tiden skal holdes i mørke. Jeg begynner å få en liten idé om hvorfor etter at jeg leste slutten og har lest et par spekulasjoner på goodreads, men hvis vi bare hadde fått et ørlite større glimt inn i verden av engler og demoner, Gud og Satan, så kanskje ikke 452 sider hadde virket så lange?

Og så har du naive og blonde Lucinda, eller Luce som hun også kalles. Egentlig er hun jo ikke blond, men bleker håret sitt etter en krangel med englekjæresten Daniel, og jeg synes ærlig talt det passer henne bra. Her er det "folk" som er ute etter henne. Noen vil drepe henne, andre kidnappe. Dette får hun jo strengt tatt beskjed om fra Daniel og ser det med egne øye, og hun får beskjed om at det eneste stedet hun er trygg er på skolen. Men gang på gang vandrer hun av gårde og risikerer livet sitt. Men skjønner hun det? Blir hun redd? Noen tegn til angst eller lettere paranoia? Nei, absolutt ikke. Hun bare turer frem, sur fordi noen skal bestemme over henne. Ikke tegn på takknemlighet over at folk ønsker å beskytte henne. På side 217 trodde jeg kanskje at det begynte å synke inn, men det gikk fort over. Det tar hele 100 sider, helt nøyaktig, før det igjen er noen hjerneceller som vurderer det faktum at hun svever i livsfare. Jeg føler et sterkt behov for å hyle høyt til henne, men så må en vel tenke på at hun er en viljesterk 17-åring. Det er lenge siden jeg var på den alderen, så mye er glemt og fortrengt, men det er kanskje ikke beste alderen for å lytte til andre? Men allikevel, hvis det er mange skumle engler og demoner som er villig til å drepe deg, så kanskje man kan spandere litt redsel? Bare litt? Ikke? Nei, nei...

Det hadde kanskje hjulpet om Luce hadde fått litt bedre forklaring på hvorfor hun ikke kan forlate skolen, isteden for den unnvikende kommandoen til Daniel. På side 318 forteller Arriane litt mer om hvorfor hun må holde seg beskyttet på skolen, og så enkelt kan det gjøres:

"Only because they traced you leaving campus. You attract attention too, Luce. And when you're out in the world tearing up casinos and the like, we can sense it. That goes for the bad guys, too. That's why you're at that school in the first place."

Og så er det alle de hullene og manglene.

• Er det ingen vanlige folk som plutselig oppdager mennesker med store vinger som flyr avsted?
• Hvorfor så ingen vingene til Steven ombord på livbåten? Vil tippe at en båt full av elever vil stå langs ripa og stirre når en annen elev har falt ombord.
• Hvorfor er det ingen som legger merke til at det er klippet hull i klærne til englene, slik at vingene kan komme frem?

Og en haug av andre små irriterende ting. Som en kampscene som ikke er noe annet enn forvirrende, noe strengt tatt nesten samtlige hendelser hvor det skjer noe mer enn enkle samtaler er.

Alt i alt så var dette ikke en imponerende bok. For min del så redder den seg halvveis, på et vis, fordi jeg har blitt kjent med karakterene i tidligere. En annen ting er at jeg er dødelig nysgjerrig. Så når neste bok, Passion, kommer i juni, så skal du ikke se bort i fra at jeg leser den også. Bare fordi jeg må bli ferdig med en historie (den siste boken kommer ut i 2012). Men jeg kommer definitivt ikke til å stå i kø for å få den. Den følger vel med i et 3 for 2 raid i engelske bøker hos Ark vil jeg tippe...

Dette er nok en bok for den litt yngre garde, som ikke setter så høye krav til det de leser. Jeg har nok blitt altfor kritisk og kresen med årene er jeg redd. Nå håper jeg bare at jeg snart får lese en GOD fantasy bok, for nå har jeg pløyd meg gjennom mye dårlig det siste året.

Tørre fakta
Utgitt: 2010
Forlag: The Random House Group
452 sider (pocket)
ISBN: 978-0-385-61809-0