Bok på film 3: Sesong 3 The Vampire Diaries

I morgen starter sesong tre av The Vampire Diaries på amerikanske TV-skjermer. Jeg gleder meg, det sluttet meget spennende sist og jeg ser fram til å se hvordan det går med triangelet Elena, Stefan og Damon...




Når det gjelder bokserien, så vil jeg komme med en liten advarsel. Liker du TV-serien, kan det hende du kommer til å slite litt med bøkene. Jeg slet veldig med dem, spesielt fra bok nummer tre (egentlig er det bok 5, de to første inneholder to bøker), og det ble ikke bedre. Jeg har ikke klart å lese bok nummer 6, selv om den skal sies å være litt bedre. Bok 5 endte jeg opp med å gi en stjerne på Goodreads... Det er gjort mange endringer fra bok til skjerm. En "liten" ting jeg kan nevne f.eks. er at Elena er blond og den mest populære jenta på skolen. En sånn person jeg aldri har kommet helt overens med, typisk "high school cheerleader, super sexy and populare"... I serien derimot, er Elena nærmest den rake motsetning... Forfatteren glemte også at hun skrev de første bøkene på 80-tallet og de siste kom ut nå nylig. Problemet var at hun glemte at det hadde skjedd litt innen teknologien, og plutselig hadde de mobiltelefoner med nettilgang, og tidligere hadde de vel knapt en mobiltelefon...

Bokanmeldeslse: "Jage i mørket" av Rhyannon Byrd

Jage i mørket ar bok nummer 2 i trilogien Blodjegerne, en het serie om sexy og overbeskyttende varulver og deres kvinner. Har du litt rødstrømpetendenser, styr unna disse bøkene, her er det store muskler og machomenn, hett begjær og og det svakere kjønn. Her er min mening om bok nummer 1.

De er halvt menneske og halvt varulv og slites mellom to verdener. Ingenting kan hindre deres jakt på rettferdighet ... og kjærlighet.

Å finne og drepe varulver som har fått smak på menneskekjøtt har tatt all hans våkne tid. Men da Jeremy Burns for første gang på ti år ser Jillian igjen, kan han ikke lenger lukke øynene for sannheten. Han er bundet til den vakre sjamanen av en kraft så sterk at den ikke kan fornektes. Likevel vil skjebnen skille de to elskende - og fordrive blodjegeren fra hjemmet hans. 

Da en konspirasjon truer med å splitte varulvflokken, må Jeremy bekjempe en mektig fiende blant sine egne, og han har Jillian til å hjelpe seg. Og når de er ferdige med det - ja, da vil Jeremy sørge for at han får det han heller helst vil ha ... Jillian tilhører ham, og denne gangen kommer han til å gjøre alt for at hun skal forstå det!

Som nevnt over, så blir dette veldig macho, og det er første gang jeg vil kalle boken mer mykporno enn noe annet. Ikke for det, jeg har lest mang en bok hvor sex og begjær står sentralt, og er ikke prippen av meg på  noen måte, men denne boken ble et langt forspill til han endelig får seg noe. Resten av historien og alt det dramatiske havner litt i bakleksa og blir aldri skikkelig spennende. Det er hele tiden fokuset på Jeremys forsøk på å få Jillian til sengs, og hans begjær og harde kropp og lem... Jillian stritter i mot og Jeremy er intenst påtrengende og jeg sitter igjen med en sterk irritasjon over at her tråkkes det langt over respekten for kvinnens kropp og ønsker, selv om hun egentlig bare er redd for å bli såret, og egentlig vil, helt innerst inne... Hvis jeg vil jeg lese så mye detaljert sex som dette, så kan jeg like godt kjøpe meg Cupido tenker jeg (eh.. *kremt* eksisterer egentlig det bladet fortsatt?). Dette blir rett og slett altfor mye. Der forfatteren klarte balansen greit i forrige bok, bikket den over i feil retning denne gangen. Heldigvis er boken ikke en dårlig skrevet bok. Det er driv i den, språket er lett og greit, så det er en bok man fint leser ut på en dag. Jeg tror nok jeg skal lese siste boken også (siden jeg allerede har den), og er litt spent på hvilken retning dette går...

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Harlequin

Oversetter: Jan Ingar Vik

Sideantall: 349 sider (pocket)

Originaltittel: Last Wolf Hunting (opprinnelig utgivelsesår)

ISBN:978-82-8268-228-2

Kilder: Abbonement

Bokanmeldelse: "Dead Reckoning" av Charlaine Harris

 

Bok nummer elleve i serien om Sookie Stackohose er en bok jeg har utsatt å lese i flere måneder. Jeg har hørt så mye negativt om den at jeg grudde meg for nedturen. Men når man begynner med slike forventninger, så kan det vel ikke gå så mange veier enn oppover, kan det vel?

Boken dreier seg denne gangen om mye og ingenting. Baren hvor Sookie jobber får en molotov cocktail kastet gjennom vinduet og skumle fyrer dukker opp for å ta Sookie. Bill og Pam har et eller annet de holder på med, men Sookie blir holdt utenfor og trøbbel er som vanlig i gjære.Samtidig er det ikke bare bare å ha familie boende hos seg, spesielt ikke når de er feer...

Det er koselig å komme tilbake til Bon Temps og gamle kjente. Etter elleve bøker over ett og et halvt år, så føles det som om jeg kommer hjem igjen, som om jeg kjenner stedet og folkene der som gamle venner jeg besøker i ny og ned. Sookie er som vanlig sjarmerende, overfladisk og forfengelig, med et ønske om å være litt smartere enn hun strengt tatt er (men hun leser jo bøker, kan noen fremmedord og ser på Jeopardy, så da må jo IQen være temmelig høy?).

Det som er slitsomt med Charlaine Harris skriving, er all repetisjonene. Noe er greit, det er over et år siden jeg leste forrige bok, så noe glemmer jeg selvsagt. Men, jeg trenger ikke å bli fortalt hvordan Bubba ble vampyr flere ganger. Har man først lest om hvordan det skjedde, og fått det repetert hver eneste gang denne herlige karakteren dukker opp (og man glemmer ikke Bubba, den mest geniale karakteren i hele serien), så trenger jeg ikke flere teskje-beskrivelser! Ellers takk! Noen ganger føler jeg rett og slett at Harris har veldig liten tiltro til sine lesere og hva de evner å ta til seg av historiene hennes. Og skulle noen være så dumme å starte med kjøpe bok nummer elleve i en serie, så får de skylde seg selv og heller starte i riktig rekkefølge, er nå min personlige mening.

En annen ting som kan bli litt vel mye, er alle de unødvendige detaljene. Trenger jeg å vite hvilket vaskemiddel Sookie bruker når hun skal vaske gulv og lignende? Trenger jeg å vite så mye detaljer om klær og annet Sookie bruker eller observerer? Men så hører det vel litt til Sookies karakter. Boken er jo skrevet i førsteperson og derfor er jeg villig til å se gjennom fingrene når det gjelder dette, og heller tenke at det er litt herlig med en så lite perfekt karakter som Sookie er! Men for en person som sliter litt med å identifisere seg med Sookie, så er det ikke alltid like lett å være overbærende, men jeg klarer det med et litt anstrengt smil...

Så hva syntes jeg så egentlig om boken? Som jeg skrev, jeg startet med forventningene helt i bunnen, og dermed ble det en helt grei bok, en gjennomsnittlig historie som nok hadde masse potensiale både her og der til å bli en spennende bok. Eric har over flere bøker havnet helt i bakgrunnen, og jeg føler at jeg som leser har mistet han. Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg noe særlig om hva som skjer mellom han og Sookie lenger, han har blitt en statist, og det er kanskje det Harris ønsker? Så etter å ha ventet gjennom mange bøker på å se hvordan forholdet deres utvikler seg, så spiller det ingen trille lenger. Og hvem har Harris tenkt at skal bli Sookies store kjærlighet? Hva er egentlig Sookies skjebne? Vi nærmer oss slutten, så det er bare å følge med videre... I denne boken får du ingen svar. Dette har vært en ordentlig mellombok, hvor vi får svar på noen gamle spørsmål, og det bygges opp mot slutten? Utover det var det ikke så mye som skjer, annet enn det vanlige. Noen vil drepe Sookie, Det er en liten vampyrkamp, og poff, tre hundre sider er over...

Jeg håper iallefall det går mot slutten av serien, hvis ikke må serien ta seg opp drastisk. Jeg leste for en stund tilbake at Charlaine Harris hadde planlagt tretten bøker, men nå ser jeg på hjemmesiden hennes at hun ikke vet hvor mange hun skal skrive... Det som bekymrer meg litt er at hun skal begynne å melke historien pga. True Blood-serien og at det tilslutt blir en veldig dårlig serie kun de mest trofaste gidder å lese. For min del kunne neste bok faktisk vært den siste...

Nå er det bare en ting jeg vil vite før serien konkluderes:

Hvem blir, som nevnt tidligere, Sookies endelige kjæreste?

Bill?

Alcide?

Eric?

Sam?

En alv?

En fe?

Bubba? Ha ha ha

Eller kommer det rett og slett en ny prins på sin hvite ganger?

Den som venter får vel svar...

Terningkastet kjenner jeg at jeg har en indre debatt med, men siden jeg koste meg med gjensynet, så bikker jeg nok opp på en litt for snill firer.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Gollancz

Sideantall: 325 sider (pocket)

ISBN: 978-0-575-09653-0

Kilder: Kjøpt

Bokanmeldelse: "Lokket av mørket" av Rhyannon Byrd

Femten sekunder tidligere kunne Mason Dillinger ha svart at det var umulig...

...at en kvinne som var hans ”rette” – hans utvalgte – en gang eksisterte, og at han dessuten skulle finne henne på en liten kafé. Men likevel er den søte duften av dødelige Torrance Watson nok til å tenne en ild dypt inne i ham. Han må gjøre henne til sin, men vet samtidig at det er noe hans flokk aldri ville tillate. Og det som verre er: den lumske varulven som han jaget, vet hva Torry betyr for Mason, og nå er han ute etter henne.

Mason må beskytte henne fra den onde snikmorderen og stilles overfor sin vanskeligste utfordring noensinne. Våger han å trosse flokken sin og besegle blodsbåndet som gjør Torry til hans – et bevis på illojalitet som få overlever – eller må han leve en evighet uten kjærlighet?

Nå får jeg veldig lyst til å utbryte : Argh! Ovenfor har jeg skrevet presentasjonen som står bak på boken, og nok en gang prøver man å selge en handling som ikke stemmer. Dette er noe som har irritert meg i lang tid. For mens jeg leser, så venter hjernen min på noe som ikke dukker ut. Dermed begynner jeg å tvile på at jeg har fulgt med og så tenker jeg ennå mer på hva jeg forventer å skulle lese om og ikke hva som faktisk skjer. Hele maset om hva flokken tillater når det gjelder et blodsbånd mellom Mason og Torrance er strengt tatt ikke noe som kommer noe særlig frem (eller er det jeg som faktisk ikke jeg klarer å konsentrere meg?) <= Sere dere? Tvilen som kommer snikende, takket være en unøyaktig vaskeseddel... Handlingen dreier seg om Masons redsel for å knytte seg følelsesmessig til en kvinne, og den ondskapsfulle varulven Simmons vendetta ovenfor Mason. At avkom mellom en varulv og et menneske må bevise at de kan være endel av flokken ved å bli blodjegere (blodjegere må drepe et gitt antall utstøtte varulver - ulver som har gått over til den mørke siden og spiser mennesker). Jeg har ikke observert Mason tenke hva andre skulle mene om et blodsbånd mellom dem. Han ønsker vel strengt tatt ikke å bli endel av flokken i det hele tatt... Moren hans er menneske, og han har valgt å fortsette som blodjeger selv om han har drept sitt antall utstøtte. Så en bønn til dere som faktisk skriver sammendraget og skal reklamere for boken: Hold dere til det som står blant permene, ikke overselg boken. Dere risikerer bare at boken blir mislikt fordi dere skaper feil forventninger!

Jeg leste denne boken fordi jeg forventet lite av den. Jeg var så sliten i hodet etter en travel helg, og trengte litt ’guilty pleasure’ som ikke krevde noe særlig av meg. Litt spent var jeg, for de bøkene jeg har lest fra Harlequin Forlags bokklubb Nocturne tidligere, har ikke akkurat imponert meg. De har faktisk sørget for at jeg har gått lei av hele vampyr-greia. Denne gangen var det snakk om varulver, og starten passet perfekt til forventningene jeg hadde (med andre ord, klisjefylt svada). Men så skjønner dere, så hjalp det, og jeg fikk det jeg trengte, ikke bare det jeg fryktet. Spenning gjennom store deler av boken, sterke hovedkarakterer, romantikk (selv om den var av den typiske ’vi er ment for hverandre og det er ingen vei utenom’). Den perfekte boken å bruke en hviledag på. 

Boken er nummer 1 av 3 i serien Blodjegerne, og jeg kommer antageligvis til å lese de to siste også. Det var grei underholdning som fortjener terningkast 4. Oversettelsen var helt grei, men du merker til tider at engelske uttrykk har blitt direkte oversatt, noe som ikke alltid fungerer like bra på norsk. Harlequin Forlag har for en gangs skyld fått til en bra forside også, ikke bare en muskelmann som ikke ligner selve beskrivelsen av hovedpersonen...

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Forlaget Harlequin AB

Oversetter: Jan Ingar Vik

Sideantall: 349 (pocket)

Originaltittel: Last Wolf Standing (2008)

ISBN: 9788282681988