Lesesirkel 1001-bøker: Dommeren og hans bøddel av Friedrich Dürrenmatt

 Dette innlegget vil inneholde en og annen spoiler, bare så du er advart.

Påskekrim!
Bokens cover er kanskje ikke av de mest
spennende...

...men bildet på første side var i
allefall mer fargerikt .

Dette innlegget skriver jeg to dager før det skal publiseres i lesesirkelen til Lines Bibliotek! Det må jeg virkelig bare skryte av, for jeg gjør nesten aldri noe før tiden. Da snakker vi jo ikke noe om hvor tynn boken var, og hvor kort tid jeg brukte på å lese den. Det har selvsagt ingenting med saken å gjøre...

Jeg har altså lest god gammel krim fra 50-tallets Sveits. Forfatter er Friedrich Dürrenmatt, boken heter på norsk Dommeren og hans bøddel. Den er endel av de bøkene som påstås at man må lese før man dør, men helt i begynnelsen spurte jeg meg det det store spørsmålet: hvorfor må jeg lese denne boken sa du?

Boken starter med at kriminalassisten Schmied blir funnet død i sin bil, skutt. Kommissær Bärlach blir satt på saken. En tilsynelatende treg og avslappet politimann som ikke har noen planer om å løfte altfor mange fingre i saken. Har ber derfor om assistanse fra Tschanz, en politimann som for tiden er på ferie. Tschanz får beskjed av Bärlach at sistnevnte er ganske sikker på at han vet hvem morderen er, men at han ikke vil fortelle dette videre. Tschanz skal utføre sine undersøkelser, og så vil tiden vise om mistankene er korrekte...

Som jeg nevnte i et par avsnitt over,så startet jeg boken med et stort gjesp. Jeg skrev flittig notater i om grøssende antikvariate behandlinger av åstedet (greit nok at CSI var fjern fremtid, men allikevel), Barläch virket som en meget gammel tulling som tydeligvis moret seg over å la døren stå ulåst for så å se om noe ble stjålet. Jeg trøstet meg med at jeg kun hadde 114 sider med lesing, og om jeg var flink pike ville dette være over. Men, så skjedde det plutselig noe. En liten hentydning til at alt ikke så ikke var helt slik det kunne virke som, gamle Herr Barläch var kanskje ikke helt den han ga uttrykk for. Her var det en eller annen ugle i mosen!

Kilde: Canis.no

Bärlach blir angrepet av en søt liten vovve.... Eller rettere sagt et morderisk vesen med tenner som et rovdyr (noe jeg strengt tatt trodde alle hunder hadde, men...). Tschanz skyter hunden, som eies av Gastmann, en mann som viser seg å ha en meget sentral plass i historien. Når Bärlach så kommer han hjem, fjerner han beskyttelsen fra armen! Så med andre ord, han visste han ville bli angrepet. For alle som har møtt en boerboel (syd-afrikansk mastiff), så vet man at det skal litt guts til for å frivillig la seg angripe. Ikke noe galt om hunderasen, men den er stor og en dytkig vakthund! Fra den hendelsen satt jeg meg opp og pløyde gjennom boken på kort tid, og jeg var solgt. Det visste seg tilslutt hvor lite av denne scenen som var overlatt til tilfeldighetene.

Jeg har aldri lagt skjul på at meg og krim ikke har vært et knirkefritt bekjentskap. Dette var heldigvis en krimbok etter min smak. Jeg elsker det når alle de små detaljene som man først fnyser av, viser seg å ha en meget viktig og finurlig plass i historien. Jeg elsker skjulte agendaer når de er vel gjennomført. Jeg elsker overraskelser som er logiske og ikke bare lettvinte. Da jeg var ferdig med boken var min første tanke: Det krever litt å bli en god forfatter, om målet er å skrive så vel gjennomførte bøker som dette!

Det skal jo også være et moralsk budskap om rett og galt her. Men, skal jeg være helt ærlig, så ble jeg så oppslukt av historien da den først fanget meg, at jeg ikke hadde tid til å tenke så mye på det. Jeg var mer opptatt av å fange en morder og finne mer ut av hva Bärlach holdt på meg! Muligens har man blitt såpass blasert av de bøkene man har lest, at man ikke lenger bryr seg så veldig. Gastmann og Bärlach har nemlig en fortid. De har inngått et veddemål om at Gastmann skulle kunne utføre en kriminell handling foran Bärlach og komme unna med det. Her er den klassiske gode mot det onde, forbrytelse og straff. Jeg innså bare ikke det før etterpå, og det er ikke minnet jeg sitter igjen med i ettertid.

For deg som kan tysk og har lest boken: Her er en litt anderledes filmatisering av slutten. Beklager, jeg kunne ikke dy meg...

Avslutningsvis vil jeg si at det er synd at slike små perler skal sitte gjemt på et og annet bibliotek der ute. Jeg har kjøpt en bok til av Dürrenmatt, Uhellet, men den har også gått ut av salg. Det er slike bøker som bør snike seg inn i et hvilket som helst hjemmebibliotek og som man kan sette av et par timer og lese. Det er litt deilig med forfattere som får frem så mye på så få sider.Her er det ikke mye unødig svada og sidefyll. Jeg føler ikke at jeg har lest en kort historie, jeg fikk minst like mye ut av denne, som fra en bok på 3-400 sider. En mesterlig liten bok som jeg anbefaler på det sterkeste!

Boken jeg lånte, er ikke akkurat av de nyeste! Herlig at de har bevart det
gamle lånekortet.

Tørre fakta:

Utgitt: 1961

Forlag: H. Aschehoug & co.

Oversetter: Kaare Lervik

Sideantall: 114 sider (innbundet)

Originaltittel: Der Richter und sein Henker (1952)

Kilder: Lånt på biblioteket.

En smakebit på en søndag: Anna Karenina av Leo Tostoj

Da er man i gang med den godeste Anna K, i forbindelse med lesesirkelen hos Lines Bibliotek som skal være ferdig til neste søndag. Jeg har lyttet til den på lydbok i fjor, sett teaterforestillingen nå nylig, så det er litt gøy å endelig lese boken helt selv (selv om tiden som vanlig ikke er helt på min side). Her er en smakebit fra boken. Det er en eldre versjon fra 1974 og boken er i 2 deler. Smakebiten kommer fra del 1.

Et øyeblikk senket hun ansiktet, og det hånlige glimtet i øynene sluknet; men ordet "elsker" opprørte henne igjen. hun tenkte: "Elsker? Kan han elske kanskje? Hadde han ikke hørt av noen at det var noe som het kjærlighet, ville han aldri ha brukt det ordet. Han aner ikke hva kjærlighet er for noe."

s. 163

En smakebit på en søndag er i regi av bokbloggen Flukten fra virkeligheten. For flere smakebiter eller for å finne mer ut om reglene, ta en tur innom og se!

Bokanmeldelse: Jeg savner deg, jeg savner deg! av Peter Pohl og Kinna Gieth

Noen ganger trenger man å få renset opp i tårekanalane, hva om de skulle bli tette? Noen ganger trenger man også å bli røsket tilbake til den tøffe virkeligheten, glemme alt som har med fantasi og drømmeverdener. For å gjøre dette, få tak i et eksemplar av Jeg savner deg, jeg savner deg! og les!

Dette er en bok jeg har hatt i bokhyllen min i mange år, og jeg har lest den da jeg var ung. Nå husket jeg ikke så mye av handlingen, annet enn at den var trist, men jeg visste at jeg hadde lyst til å lese den en gang til. Jeg vet ikke hvor tilgjengelig den er i dag, men jeg vil tro at den finnes på biblioteket fortsatt. Du kan få kjøpt den på originalspråket svensk, så hvis det ikke er et problem for deg, løp (eller sett deg bak PC'en og trykk deg inn på en netthandel) og kjøp.

Denne boken er basert på en sann opplevelse. 14-årige Kinna skrev et brev til forfatteren Peter Pohl og fortalte at hun og tvillingsøsteren Jenny akkurat hadde lest en av hans bøker. Etterpå hadde de pratet om hva som ville skje hvis en av dem døde. Et par uker senere omkommer Jenny i en bilulykke... Kinna spør i brevet sitt om Pohl vil skrive en bok sammen med henne, noe han svarer ja til. Et år senere kom boken ut, og har blitt en rørende, vond og vakker bok om tap og kjærlighet. I Sverige har den nærmest fått kultstatus, og jeg lurer litt på hvorfor den skal dø ut her i Norge? Filmen kom på svenske kinoer i fjor, og jeg vil veldig gjerne se filmen selv.



I boken møter vi tvillingsøstrene Cilla og TIna. Tina forelsker seg hele tiden, det er alltid en kjekk gutt som distraherer henne og knuser hjertet hennes hvis hun ikke rekker å knuse hans. Cilla er mer tilbaketrukken og tankefull, men på mange måter er de ett. De lever sammen med sin far, hans kone (som de kaller mamma siden moren deres døde da de var veldig små) og hennes sønn. De er en normal familie med sine feil og mangler. Men så en dag dør Cilla, hun blir påkjørt av en bil i det jentene løper over veien. Etter det må Tina leve videre, med et ansikt som minner alle om hennes døde søster, alene med alle sine tanker.

 "Lærerne oppfører seg som om hun kanskje hadde litt tannverk i vår, men at den nok gikk over i løpet av sommerferien, så nå skal alt bli bra med Tina. De er helt uforstående da hun etter de to første ukene mister evnen til å følge med, slutter å vis interesse for skolen, slurver med leksene, ja, gir blanke i dem, kommer for sent, går for tidlig eller blir borte enkelte dager."

Jeg slet litt med skrivestilen i begynnelsen, men etter Cillas død, passet den mye bedre. Stilen reflekterer mye bedre noe som er skrevet av noen i sorg og fylt av følelser. Når jeg først var kommet i gang, var det umulig å stoppe (kun  når jeg ble avbrutt av tårer som måtte tørkes). At den er basert på en sann historie, gjør det hele mye sterkere. Boken er rask å lese, men sitter igjen i meg lenge etterpå, med mange tanker om livets tilfeldigheter, urettferdigheter og hvilken styrke man kan hente fra tunge opplevelser i livet, hvis man bare ønsker å kjempe videre.

Tvillingene var veldig opptatt av dikt, teater og litteratur. Her er et utdrag for et av diktene Tina skrev til Cilla.

Hun er borrte.
Kommer aldri tilbake
aldri noensinne
Borte for alltid
...
Så tok hun et skritt,
bare ett eneste
og livet blir aldri
det samme mer
...
Men hennes minne lever
her i hjertet mitt.
Hun har sin egen plass
og får bli der for bestandig.

Tørre fakta:
Utgitt: 1993
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Isak Rogde
Sideantall: 242 sider (innbundet)
Originaltittel: Jag saknar dig, jag saknar dig! (1992)
ISBN: 82-05-21797-1
Kilder: Ukjent, en av bøkene som alltid har stått i bokhyllen min.

Bokanmeldelse: The Captive av Victoria Holt

I julen fikk jeg en bærepose med bøker fra min mor. Hun hadde fått en hel haug av gamle pocketbøker på engelsk fra sin kusine, og siden jeg er den eneste i familien som leser bøker på engelsk, så var jeg vel et naturlig valg... De fleste bøkene var skrevet av Victoria Holt, en dame med en mengde bøker på samvittigheten, kjærlighetsromaner fra gamle dager, samt noe gotisk romanse.

En god stabel til å fylle de allerede
overfylte bokhyllene med.

Jeg valgte meg ut en bok, The Captive. Den handler om Rosetta som blir skipbrudden sammen med to andre menn på en øde øy, blir tatt til fange av pirater og solgt til et tyrkisk harem. Hun kommer seg fri og gå inn for å renvaske Simon, en av de hun var strandet på øya sammen med og som klarte å rømme fra slaveri samtidig med Rosetta. Han er nemlig mistenkt for mord og er på rømmen. Kan det blir mer klassisk og klisjéaktig enn dette?

Dette var slitsom lesing på mange måter. Jeg kunne på mange måter like gjerne lest en bok hvor det sto følgende tekst: "Bla, bla, bla, bla, bla, bla." Boken begynner lovende, det kan virke som om den begynner rett på sakene, noe jeg liker godt.

"I was seventeen when I experienced one of the most extraordinary adventures which could ever have befallen a young woman, and which gave me a glimpse into a world which was alien to all that I hadd been brought up to expect; and from then on the whole course of mye life was changed."

Bada bing, bada bom, så går vi over på en eviglang fortelling om hennes oppvekst fra hun var liten jente og blir fortalt om igjen og om igjen at hun har blitt oppkalt etter en stein med egyptiske hieroglyfer som står på The British Museum, Rosetta-steinen... Deretter legger hun ut på reisen, som tar lang tid, når hun havner i haremet, så er det en masse bla, bla, bla med en fransk kvinne til hun får hjelp til å rømme sammen med Simon.

Tanken slår meg at forfatteren har skrevet denne boken rett fra hodet sitt, uten å jobbe så mye med teksten. Dette minner meg mye om når jeg skriver om noe som engasjerer meg, og hvor jeg bare lirer av meg side etter side. Faren for selvmotsigelser, gjentagelser, uinteressante deler og mye unødvendig tekst er så absolutt til stede. Skulle jeg skrevet denne boken tror jeg at jeg skulle halvert originalen og lagt til en god del nytt. F.eks. så innser plutselig Rosetta tydeligvis at hun er interessert i Simon. Det lå vel i kortene, men det var aldri en indikasjon. Ikke en eneste sommerfugl i magen, ikke litt hjerteklapp, savn eller en kommentar om at han var kjekk. Det var bare en hel del prat om at de hadde knyttet et bånd på øya, et bånd jeg som leser aldri trodde på.

Et annet problem er at forfatteren veksler i for-/nåtid. Mesteparten er skrevet i fortid, men så dukker det plutselig opp setninger i nåtid som får meg til å stoppe opp og stusse. Det gjør flyten hakkete.

For å slakte videre, så er det for lite som skjer. Før side 150 er Rosetta allerede hjemme og boken er på hele 416 sider! Resten handler om renvaskelsen av Simon, og her skjer det ikke så mye mer enn et hint her og der, og løsningen blir servert på et sølvfat mot slutten. Heldigvis var det en overraskende løsning som fungerte, selv om det ikke var noe nytt ved denne... En del av meg vil si at det gjelder for det meste i boken, men så kommer jeg på et fakta: Denne boken ble skrevet før mange av de bøkene jeg har lest, så kanskje det er ting som har blitt stjålet herfra? Hvem vet. Det blir ikke denne boken jeg kommer til å huske mest når året er ferdig, hvis ikke den huskes som en irriterende lesning. Jeg kunne sikkert lirt av meg en hel masse mer, men jeg regner med at dere tar tegninga nå? Er du kritisk til tekst og handling, gjør du selv en tjeneste og styr unna. Hvis ikke, kan det godt hende du liker boken. Jeg ser flere på Goodreads som liker den (selv om de ikke nødvendigvis er i flertall).

Tørre fakta:
Utgitt: 1990 (opprinnelig 1989)
Forlag: Fontana Paperbacks (internasjonal utgave)
Sideantall: 416 sider (pocket)
ISBN: 0-00-617803-0
Kilder: Fått

Loppemarkedkupp!!!

I dag var det loppemarked i idrettshallen der jeg bor, og jeg rakk akkurat så vidt det var innom før de stengte dørene. Med meg på armen ut kom følgende bøker:

I det jeg skulle til å betale la jeg fra meg bokbunken, og oppdaget at jeg hadde lagt den ved siden av Tatt av vinden, bind 1, 2 og 3 i en ganske så gammel utgave. jeg hadde allerede fått en pris, og spurte så hva jeg skulle betale hvis jeg tok med tre til. "Næ", sier ungjenta, "ta de med du!" Hva jeg betalte? 20 kroner!!!

Så nå sitter jeg her og ergrer meg. Det var nemlig flere bøker jeg egentlig hadde lyst på, men som jeg droppet pga. en meget slunken lommebok. Dessverre kan jeg ikke dra tilbake i dag! Ja ja, livet er hardt...

Favorittbok fra A-Å: #P

Denne ukens favoritt er en gammel bok, jeg tror faktisk ikke den er å få tak i lenger og det er nesten umulig å finne ut noe om den på nettet (spesielt siden min fransk er ikke-eksisterende). Prinsesse på vift heter den, og er skrevet av Odette Ferry (originaltittelen er Vacances Romaines). Boken min ble trykket i 1955 og er en skikkelig gammeldags romantisk godbit. Skulle du være så heldig å få tak i den på et brukt-/loppemarked, antikvariat eller annet sted, så anbefaler jeg den, da det er enn veldig søt historie.

Boken handler om Prinsesse Anne som er med familien på et offisielt besøk i Roma. Hun går lei, og stikker en dag av for å oppleve verden. Hun møter en journalist og vi følger deres opplevelser.

Noen har kanskje sett filmen fra 1953? Med Audrey Hepburn og Gregory Peck? Selv har jeg sett den flere  ganger. Her er filmtraileren, og vil du sjekke ut flere favorittbøker på bokstaven P, ta en tur innom Anettes Bokboble.

Uke 25 - leseplaner

Det har nå vært en periode hvor jeg har måttet fokuserer på litt annet enn bøker. Jeg har vært med på å arrangere et hundestevne i helgen, og store deler av forrige uke gikk med på planleging og kaos. Forsøkte å starte på en ny bok, men hodet mitt var alle andre steder, og det ble med ett kapittel som jeg sterkt vurderer å lese på nytt. Ellers tok jeg en tur innom den lokale bruktbutikken, noe som endte opp med en hel masse bøker til kun 280 kroner, samt at jeg var en tur og fikk meg en signert utgave av Elin Rises Luremus. Det er også en anmeldelse som bare har blitt halvskrevet... Det kommer, det kommer!


Bøker jeg leste forrige uke:Reisen hjem av Lori Lansens
Lokket av mørket av Rhyannon Byrd (ble fullført i dag)

Bøker jeg leser nå:
A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan

Bøker i CD-spilleren:
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill (i bilen)

Bøker jeg skal lese denne uken:
Emma av Jane Austen
Fullføre boken jeg holder på med.

Bøker anskaffet forrige uke:
Luremus av Elin Rise
Lokket av mørket av Rhyannon Byrd
Flokken av Rachel Vincent
Tilbud hos Capris - 3 pocket til 49,- pr. bok:
Den trettende fortelling av Diane Setterfield
Dommedagskrigen av Mario Vargas Llosa
Tante Julia og han som skriver av Mario Vargas Llosa
Fra bruktbutikken:
Exorcisten - djevleutdriveren av William Peter Blatty
1984 av George Orwell
Bly av Lars Saabye Chrisensen
Alberte og Jakob av Cora Sandel
En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose
Anna Karenina av Leo Tolstoy
Prosessen av Franz Kafka
En stor samling bøker fra 1928-1928:
Eventyr av Asbjørnsen og Moe
Den engelske lods og andre digte av Henrik Wergeland
Komedier av Ludvig Holberg
Familien paa Gilje av Jonas Lie
Skrifter i utval av Ivar Aasen og A.O. Vinje
Garman & Worse av Alexander L. Kielland
Olav Tryggvessons Saga av Snorre
Afkom av Amalie Skram
Brand av Henrik Ibsen
Digte av Johan Herman Wessel

Bøker jeg planlegger for neste uke:
Historikeren av Elizabeth Kostova
Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist
Regines bok av Regine Stokke

Som dere ser, har jeg satt rekord i bokinnkjøp, og jeg trenger desperat å gjøre noe med bokhyllene mine, for nå er det fullt!

 Det er laget lister på den en bokhyllen, for å kunne legge plater mellom bokhyllene. Nå gjenstår det bare å lage tilsvarende opplegg på den andre bokhyllen ... med det tar tid!!! I mellomtiden stables det dobbelt for å få plass, og nå er straks ikke det et alternativ heller *drømmer om stort hus med eget bibliotek*

Ha en god leseuken folkens!