Boktema: 3 bøker jeg vil ta med meg til en øde øy

Dette er et tema som har ført til en god del grubling, tenking, og stirring i bokhyllen min. Idéer har dukket opp og blitt forkastet. Når jeg velger disse bøkene, så er det rett og slett litt strategisk tenkning som står bak. For det er jo sjelden mye som skjer på øde øyer har jeg hørt, så derfor trenger jeg lesestoff jeg kan bruke tid på, og som kan leses mange ganger... Så her er mine taktiske øyvalg:

Jeg tenkte at jeg måtte ha med meg noe romantikk, noe sier meg at det er dårlig med slikt på øde øyer. Så mens jeg sto å kikket i bokhyllen, vurderte litt frem og tilbake, så fanget denne tykke boken blikket mitt, og jeg tenkte: Hvorfor ikke? Hvorfor ikke være så lur at jeg tar med meg The Complete Novels of Jane Austen? Alle Austens bøker samlet mellom to permer, smart ikke sant?

Så da gikk jeg videre til en av mine andre yndlingsforfattere og valgte denne boken:

 

De første skuespillene til Henrik Ibsen. De fleste har jeg ikke rukket å lese enda, så derfor valgte jeg akkurat denne (jeg har to bøker til i samlingen). Denne boken inneholder Catilina, Gildet på Solhaug, Fru Inger til Østråt, Hærmendene på Helgeland, Kærlighedens komedie og Kongs-emnerne.

Det siste valget mitt blir en bok jeg skal lese, men som jeg ikke har hatt tid og motivasjon til å sette meg ned med, fordi den trenger ro og konsentrasjon for å leses. På en øde øy skulle ikke det bli et problem er jeg redd, så kanskje jeg kan få gått den skikkelig i sømmene?

 Derfor tar jeg rett og slett med meg Hamlet, mens jeg funderer over To Be or Not To Be, om det var så lurt å dra på en øde øy eller om jeg kanskje burde valgt noen andre bøker...

Hvis du vil se hvilke andre bøker som har blitt valgt der ute i bloggosfæren, så ta en tur innom Anettes Bokboble.

Bok på film: Filmatiserte bøker med premiere på kino i januar 2012

Det er flere filmatiserte bøker som kommer på lerretet denne måneden.

Løvenes konge 3D

Jeg hadde selv aldri sett parallellen mellom Løvenes konge og Hamlet, men dette er altså Disneys versjon at den gamle tragedien. Simbas far, Mufasa, blir drept av den svikefulle broren Scar som selv ønsker å overta tronen. Nå kommer filmen tilbake på lerretet, denne gangen i 3D-versjon. Premiere 13. januar, 7-års aldersgrense.



Muldvarpen

John le Carré står bak mange spionthrillere og krimbøker, og her kommer filmatiseringen av Tinker, Tailor, Soldier, Spy. Etter at en agent blir utsatt for attentat under et mislykket oppdrag blir toppagent George Smiley (Oldman) suspendert fra jobben i den britiske etterretningen. Men når det oppstår misstanker om at en spion på høyeste nivå har infiltrert organisasjonen, ber regjeringen Smiley om å ta jobben med å finne og identifisere den skyldige, alt under strengt hemmelige rammer.


Her er det mange kjente, britiske ansikter med, som bl.a. Gary Oldman og Colin Firth. Premiere 13. januar, 15-års aldersgrense.



Varg Veum - De døde har det godt

Et nytt kapittel i Varg Veum-serien er ute på film. Selv har jeg bare fått sett den forrige filmen på DVD, og ikke lest noen av bøkene. Jeg likte den forrige filmen såpass at jeg kan finne på å se denne på kino. Premiere 20. januar.

The Descendants

Matt King får livet sitt snudd på hodet da hans kone havner i koma etter en stygg båtulykke. Han forsøker så godt han kan å fikse forholdet til sine to tenåringsdøtre og få en mer aktiv rolle i deres oppvekst enn han har hatt tidligere.

Med 10åringen Scottie og den selvopptatte 17-årige Alexandra i hus har han ikke den letteste jobben foran seg.I tillegg er han som hele slektens utnevnte leder, ansvarlig for avgjørelsen om å selge unna et stort stykke land familien har eid i generasjoner på Hawaii.

Når Alexandra midt i alt slipper bomben om at moren hadde et forhold på si, raser verden sammen for Matt. Han bestemmer seg for å ta med sine to døtre på en ellevill jakt etter sin kones elsker.

Alexander Payne, regissøren av den Oscarbelønnede filmen "Sideways" og "About Schmidt" står for både regi og manus. Filmen er basert på boken med samme navn, skrevet av Kaui Hart Hemmings. I hovedrollen finner vi George Clooney. Premiere 27. januar.

Favorittbok fra A-Å: #M

Som endel av Anettes Boktema, så legger jeg nå ut mine favorittbøker på bokstaven M. I dag er en dag jeg ikke ønsker å velge mellom to bøker. Når et par yndlingsbøker konkurrerer om plassen, så er det plass til begge nemlig!

Den første er Shakespeares The Merchant of Venice, eller Kjøpmannen i Venedig som den heter på norsk. Nå elsker jeg Shakespeare og det herlige språket hans. Jeg kunne faktisk lest skuespillene hans uten å tenke over et ord av hva som står der, bare for å høre på den melodiøse flyten. Når man i tillegg får med seg hva han skriver, så er det en ekstra bonus. Jeg har jobbet ganske grundig med dette skuespillet i forbindelse med studier og dannet etterhvert et nært kjærlighetsforhold til det.

Hentet fra Goodreads:

"Hath not a Jew eyes? Hath not a Jew hands, organs, dimensions, senses, affections, passions?" Shylock's impassioned plea in the middle of The Merchant of Venice is one of its most dramatic moments. After the Holocaust, the play has become a battleground for those who argue that the play represents Shakespeare's ultimate statement against ignorance and anti-Semitism in favour of a liberal vision of tolerance and multiculturalism. Other critics have pointed out that the play is, after all, a comedy that ultimately pokes fun at a 16th-century Jew. In fact, the bare outline of the plot suggests that the play is far more complex than either of these characterisations. Bassanio, a feckless young Venetian, asks his wealthy friend, the merchant Antonio, for money to finance a trip to woo the beautiful Portia in Belmont. Reluctant to refuse his friend (to whom he professes intense love), Antonio borrows the money from the Jewish moneylender. If he reneges on the deal, Shylock jokingly demands a pound of his flesh. When all Antonio's ships are lost at sea, Shylock calls in his debt, and the love and laughter of the first scenes of the play threaten to give way to death and tragedy. The final climactic courtroom scene, complete with a cross-dressed Portia, a knife-wielding Shylock, and the debate on "the quality of mercy" is one of the great dramatic moments in Shakespeare.

Skuespillet ble filmatisert i 2004, og det stemmer såpass bra med orginalen at jeg kunne lese skuespillet samtidig med filmen.



Neste bok er Menneskenes barn av P.D. James. Denne boken er også filmatisert, men den er veldig forskjellig fra den opprinnelige historien, og det eneste som gjør det verdt å se filmen er hovedrolleinnehaveren, Clive Owen, etter min mening...

Året er 2021. Det har ikke blitt født et eneste barn siden 1995. Verden er på vei til å dø ut, men så blir plutselig en kvinne gravid. Det blir en spennende jakt for å unngå "ungdom" som opererer i bander langs veiene, og den grådige regjeringen som vil ta barnet.

Jeg hørte på denne historien i bilen, på vei til Gudbrandsdalen, for noen år siden. Jeg følte meg fristet til å låse dørene og jeg hadde en underlig følelse i mange dager etterpå når jeg tenkte på verdens undergang. Tenk å være det siste mennesket på jorda! Dette var en roman som krøp under huden på meg, og jeg ble veldig skuffet da jeg så filmen. Boken derimot anbefaler jeg, den er spennende og altoppslukende.

Mens jeg skrev dette, oppdaget jeg noe rart. På coveret står det 2027! Det stemmer faktisk ikke, og nå har jeg kvadrupelsjekket. Filmen derimot er lagt til 2027.

Vil du få flere tips om bøker på M eller ønsker å delta selv, ta en tur innom Anettes Bokboble.

"Mamma, Shakespeare var en mann som skrev skuespill om å være eller ikke være"

Jenta som sier dette er seks år gammel, min datter, og jeg smiler tilbake stolt. Jeg elsker Shakespeare, og at min datter plutselig snakker om han varmer et lesehjerte.

"Hvordan vet du dette?" spurte jeg.
"Jeg så det på Newton."

Vi begynner å prate litt om Shakespeare, en helt selvfølgelig og normal samtale man har med en seksåring, er det ikke? Hun kan fortelle om at det er noen som tror at det ikke er Shakespeare som har skrevet skuespillene, men det vet hun selvfølgelig at det er! Jeg forteller om Romeo og Julie, et av mine favorittskuespill.

"Jeg kjenner Romeo og Julie," kommer svaret, og jeg hever øyebrynene litt.
"Jeg så det på Pippi!"

Så jeg kan tydeligvis takke Pippi Langstrømpe for min datters kjennskap til denne kjærlighetstragedien.

"Men mamma, skuespillerne dør ikke på ordentlig, gjør de vel?"