En smakebit på en søndag: Kjekke vampyrer på menyen

Det har vært veldig stille på denne bloggen i det siste. Det har vært så mye som har skjedd, at bøker og skriving har havnet langt nede på prioriteringslisten min. Litt har jeg fått lest, og jeg har flere påbegynte omtaler liggende. Det var bare det å få dem ferdige som er utfordringen. Fra i dag har jeg bestemt meg for at jeg skal jeg bare bruke tiden på lystlesing fremover, kose meg med min type bøker og ikke lese så bredt og populært hele tiden. Det tapper meg for motivasjon, selv om det er mange gode bøker i den kategorien også. 

Så i dag plukket jeg ut en bok jeg har lest før, nemlig bok nummer 4 i serien om Sookie Stackhouse. Det er favoritten min i serien, når Eric mister hukommelsen og blir sammen med Sookie. Ja, jeg er i det skikkelig romantiske hjørnet om dagen, samtidig som det blir en liten oppvarming til sesong 6 som starter om en uke.

Oh, God, puppy dog eyes. From a six-foot-five ancient Viking vampire. It was just too much. I didn't have enough energy to laugh, so I just gave a sad little snigger.
                                                                                                     s. 26

Som overskriften indikerer, så har det vært endel kjekke vampyrer i livet mitt i det siste. Jeg har fått helt dilla på Buffy igjen, og ser serien på Nettflix. Det er en litt farlig side, for når en episode er ferdig, starter neste av seg selv... Da blir" bare én episode til" litt for enkelt! Akkurat nå holder jeg på med sesong 3 og drømmer meg bort i Angel og Spike (selv om Spike ikke er så aktuell foreløpig). Det er ingenting bedre enn å drømme seg vekk i fantasiens verden når det er så mange andre ting som banker på dørene synes jeg. Et pusterom fra virkeligheten.

Angel, Spike og Eric.
Single jenter må jo få drømme seg bort i noe helt uoppnåelig og utenkelig?

Ha en fortsatt flott helg, nyt solen, bøker og alt annet som er nytbart. Samtidig kan du ta en liten tur innom bokbloggen Flukten fra virkeligheten for å ta en titt på alle de andre smakebitene som blir lagt ut denne søndagen. Nå kan du også stemme på ditt favorittinnlegg.

Anmeldelse av True Blood sesong 4

Da var det over for denne gangen! Sesong fire er ferdig, det er bare å begynte ventingen på sesong 5. Jeg er dårlig på å vente, og for dere som fortsatt venter på sesong fire på NRK3, så må dere vente til 2012...

Først kan jeg by på de tre første minuttene av episode en...



Det er ikke lett å si noe særlig, uten å skulle avsløre for mye. Jeg har nå forsøkt å skrive dette for tredje gang, men har slettet alt fordi det blir så mange tomme ord om alt og ingenting. Men, denne gangen lar jeg det stå som det blir, enkelt og greit.

True Blood er alltid en intens opplevelse. Det skjer ting hele tiden og det avsluttes alltid med en skikkelig cliffhanger. Akkurat det sistnevnte synes jeg de var bedre på før. Jeg husker så godt første sesong, hvor hver episode sluttet med at jeg utbrøt: "NEI, IKKE SLUTT NÅ!" Denne sesongen var jeg spesielt spent på. Denne baserer seg på min favorittbok i serien, så her var det ting som ikke måtte klusses med. Og heldigvis ble enkelte ting innfridd, men jeg synes kanskje ikke de helt klarte å nå det potensiale jeg hadde et ønske om. En annen ting, var at de hadde gjort endel endringer som kuttet videre likheter med boken, noe jeg synes var synd. Jeg kan jo selvsagt ikke si så mye, men jeg kan avsløre at det dreier seg bl. a. om Jason og Claudine. Det blir nesten litt for mye som skjer med veldig mange karakterer, slik at det Sookie faller litt i bakgrunnen synes jeg, og de kunne uten trygt hetet opp Sookie/Eric et par hakk til... Jeg tror ikke helt på Sookie rett og slett, Eric derimot, det er noe med intensiteten i blikket som kan få en til å bli lettere mo i knærne. Han hadde ikke trengt å bruke noe hokus pokus vampyrblikk på meg er jeg redd (selv om i virkeligheten hadde det nok vært litt anderledes er jeg redd, tror heller jeg hadde blitt flau og begynt å fnise temmelig barnslig i stedet).

De har selvsagt lagt til mye annetl, og som er både spennende og bra. TV-serien beveger seg mer og mer vekk fra originalhistorien, og det skal bli spennende å se hvor sesong fem bringer oss! Sesongavslutningen lover en hel masse, og det blir lenge å vente, det er helt sikkert!

Kort oppsumert: Spennende, altoppslukende, endel overraskelser, endel skuffelser, treg begynnelse og en anderledes og lovende slutt. Må sees for alle som har fulgt med på serien, og har du ikke det, så er det på tie at du oppdaterer deg på den!

Bokanmeldelse: "Dead Reckoning" av Charlaine Harris

 

Bok nummer elleve i serien om Sookie Stackohose er en bok jeg har utsatt å lese i flere måneder. Jeg har hørt så mye negativt om den at jeg grudde meg for nedturen. Men når man begynner med slike forventninger, så kan det vel ikke gå så mange veier enn oppover, kan det vel?

Boken dreier seg denne gangen om mye og ingenting. Baren hvor Sookie jobber får en molotov cocktail kastet gjennom vinduet og skumle fyrer dukker opp for å ta Sookie. Bill og Pam har et eller annet de holder på med, men Sookie blir holdt utenfor og trøbbel er som vanlig i gjære.Samtidig er det ikke bare bare å ha familie boende hos seg, spesielt ikke når de er feer...

Det er koselig å komme tilbake til Bon Temps og gamle kjente. Etter elleve bøker over ett og et halvt år, så føles det som om jeg kommer hjem igjen, som om jeg kjenner stedet og folkene der som gamle venner jeg besøker i ny og ned. Sookie er som vanlig sjarmerende, overfladisk og forfengelig, med et ønske om å være litt smartere enn hun strengt tatt er (men hun leser jo bøker, kan noen fremmedord og ser på Jeopardy, så da må jo IQen være temmelig høy?).

Det som er slitsomt med Charlaine Harris skriving, er all repetisjonene. Noe er greit, det er over et år siden jeg leste forrige bok, så noe glemmer jeg selvsagt. Men, jeg trenger ikke å bli fortalt hvordan Bubba ble vampyr flere ganger. Har man først lest om hvordan det skjedde, og fått det repetert hver eneste gang denne herlige karakteren dukker opp (og man glemmer ikke Bubba, den mest geniale karakteren i hele serien), så trenger jeg ikke flere teskje-beskrivelser! Ellers takk! Noen ganger føler jeg rett og slett at Harris har veldig liten tiltro til sine lesere og hva de evner å ta til seg av historiene hennes. Og skulle noen være så dumme å starte med kjøpe bok nummer elleve i en serie, så får de skylde seg selv og heller starte i riktig rekkefølge, er nå min personlige mening.

En annen ting som kan bli litt vel mye, er alle de unødvendige detaljene. Trenger jeg å vite hvilket vaskemiddel Sookie bruker når hun skal vaske gulv og lignende? Trenger jeg å vite så mye detaljer om klær og annet Sookie bruker eller observerer? Men så hører det vel litt til Sookies karakter. Boken er jo skrevet i førsteperson og derfor er jeg villig til å se gjennom fingrene når det gjelder dette, og heller tenke at det er litt herlig med en så lite perfekt karakter som Sookie er! Men for en person som sliter litt med å identifisere seg med Sookie, så er det ikke alltid like lett å være overbærende, men jeg klarer det med et litt anstrengt smil...

Så hva syntes jeg så egentlig om boken? Som jeg skrev, jeg startet med forventningene helt i bunnen, og dermed ble det en helt grei bok, en gjennomsnittlig historie som nok hadde masse potensiale både her og der til å bli en spennende bok. Eric har over flere bøker havnet helt i bakgrunnen, og jeg føler at jeg som leser har mistet han. Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg noe særlig om hva som skjer mellom han og Sookie lenger, han har blitt en statist, og det er kanskje det Harris ønsker? Så etter å ha ventet gjennom mange bøker på å se hvordan forholdet deres utvikler seg, så spiller det ingen trille lenger. Og hvem har Harris tenkt at skal bli Sookies store kjærlighet? Hva er egentlig Sookies skjebne? Vi nærmer oss slutten, så det er bare å følge med videre... I denne boken får du ingen svar. Dette har vært en ordentlig mellombok, hvor vi får svar på noen gamle spørsmål, og det bygges opp mot slutten? Utover det var det ikke så mye som skjer, annet enn det vanlige. Noen vil drepe Sookie, Det er en liten vampyrkamp, og poff, tre hundre sider er over...

Jeg håper iallefall det går mot slutten av serien, hvis ikke må serien ta seg opp drastisk. Jeg leste for en stund tilbake at Charlaine Harris hadde planlagt tretten bøker, men nå ser jeg på hjemmesiden hennes at hun ikke vet hvor mange hun skal skrive... Det som bekymrer meg litt er at hun skal begynne å melke historien pga. True Blood-serien og at det tilslutt blir en veldig dårlig serie kun de mest trofaste gidder å lese. For min del kunne neste bok faktisk vært den siste...

Nå er det bare en ting jeg vil vite før serien konkluderes:

Hvem blir, som nevnt tidligere, Sookies endelige kjæreste?

Bill?

Alcide?

Eric?

Sam?

En alv?

En fe?

Bubba? Ha ha ha

Eller kommer det rett og slett en ny prins på sin hvite ganger?

Den som venter får vel svar...

Terningkastet kjenner jeg at jeg har en indre debatt med, men siden jeg koste meg med gjensynet, så bikker jeg nok opp på en litt for snill firer.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Gollancz

Sideantall: 325 sider (pocket)

ISBN: 978-0-575-09653-0

Kilder: Kjøpt

Fra A-å - #D

I dag var det enkelt, selv om det var veldig mye å velge i. Og til og med bedre bøker, litterært sett... Men her er det en helt egoistisk årsak, nemlig min romantiske, urealistiske, drømme-seg-bort-side, som vinner...

Vi snakker sexy vikingvampyr, Eric Northman, fra bok nr 4 om Sookie Stackhouse, Dead to the World av Charlaine Harris. Serien er ikke bra, det er mer enn nok å plukke på, men akkurat denne boken har hele tiden vært litt favoritt. Den store, tøffe, sterke vampyren som mister hukommelsen og blir avhengig av Sookie for å klare seg.

Så når man er i hjørnet hvor man trenger litt romantikk og jentetid, så er dette boken jeg leser, enkelt og greit ;)

Vil du lese om flere favorittbøker på 'd'? Ta en tur innom Anettes Bokboble.