En smakebit på en søndag: Mønsteret rakner av Chinua Achebe

Ukens smakebit kommer fra Afrika, fra Chinua Achebes Mønsteret rakner. Boken handler om da Afrika ble kolonisert av de hvite og vi følger den høyt respekterte gårdbrukeren Okonkwo. Jeg har kun begynt på kapittel 2, så jeg har ikke gjort meg opp noen formening om hva jeg synes om boken. jeg skal lese den engelske versjonen etterpå, da dette er pensum.

"En dag kom en nabo som het Okoye for å snakke med ham. Unoka satt på jordsengen i hytten sin og spilte fløyte. Han reiste seg straks og håndhilste på Okoye, som så rullet ut et geiteskinn han hadde under armen og satte seg ned. Unoka gikk inn i et rom innenfor og kom snart ilbake med et lite trefat med en kolanøtt, litt alligatorpepper og en klump hvitt kritt."

s. 23 

For flere smakebiter, ta en tur innom bokbloggen Flukten fra virkeligheten.

Bokanmeldelse: Tomorrow When the War Began av John Marsden

Den siste boken jeg hadde som pensum før eksamen, var Tomorrow When the War Began, skrevet av australske John Marsden. Den første australske roman jeg har lest faktisk. Boken er første bok i en serie, og jeg grudde meg til å begynne på den. Flere i klassen klaget stort over at boken var så kjedelig, den var så dårlig og det hjalp ikke at jeg hadde veldig liten tid til å bli ferdig med den. Det å skulle lese en treg og dårlig bok under press, er ikke min sterke side. Så da er det jo bra at smaken er som baken?

For heldigvis for meg, så fant jeg ikke boken kjedelig i det hele tatt. Jeg brukte en og en halv dag, og vips så var jeg ferdig med den. Dette er ikke nødvendigvis stor litteratur, men det er en ungdomsbok med spenning og driv i seg fra begynnelse og slutt, og den gir deg litt tanker rundt temaet.

Boken handler om syv ungdommer som drar på camping ute i bushen, istedet for å delta på det årlige markedet i byen. Når de kommer tilbake er det eneste de finner, døde dyr. Alle er borte. Etterhvert forstår de at de har blitt invadert og at nå er det krig. Alle innbyggerne er tatt til fange. Ellie og hennes venner må nå overleve uten å bli tatt av fienden, og etterhvert gjøre et forsøk i å kjempe mot fienden.

En grunn til at denne historien appellerte til meg, var at flere ganger når jeg har vært avgårde på et eller annet, hvor jeg har befunnet meg "i en boble", avsondret fra alt annet som skjer, så har tanken falt meg inn at nå kunne alt ute i verden endret seg uten at jeg hadde fått det med meg. Så scenarioet om å dra ut på camping, langt borte fra samfunnet for så komme tilbake til full krig eller lignende, har alltid vært en litt syk tanke som har lusket bak i hodet mitt. I denne boken skjer det jo faktisk, og var en av grunnene til at jeg opprinnelig (før de andre delte sin misnøye) hadde lyst til å lese boken og at den faktisk sto på ønskelisten min før jeg fikk pensumlisten i høst.

Boken ble filmatisert i fjor, og gikk på norske kinoer uten de altfor gode kritikkene, hvis jeg ikke husker feil. Bok nummer to kommer ut som film i 2012. Jeg må jo selvsagt se filmen snart, for å se om den var noe brukbar, både kun som film, og som en fortolkning av boken. Utifra traileren virker det som om det er puttet inn litt mer action. Men det er en trailer som skal selge filmen, så det kan hende at inntrykket mitt blir feil.




Noe som faktisk er et pluss for snodige lille meg, er papirkvalitet og hvordan boken er sydd sammen, av alle ting. Måten papiret kjentes mot fingrene, hvordan det lager en knitrelyd og hvordan den ble bulkete fordi den var sydd i ryggen, gjorde at den ble ekstra god å holde i der jeg krøllet meg sammen på sofaen. Når jeg nå åpner boken, ser den virkelig lest ut, på en god måte. Ja, jeg vet. Jeg er litt rar (og stolt av det).

Kanskje på tide å spore tilbake på selve handlingen i boken? En av kommentarene mot boken, er at det er usmakelig å la ungdommer nyte krig. Jeg fikk inntrykk av at de nøt det i det hele tatt. Spørsmålet blir jo: Hvordan ville du taklet det i en slik situasjon. Jeg har selv tenkt mye på tanken (nå virker det som om jeg er fiksert på faren for krig, noe som ikke er tilfelle, jeg lover) etter at vi diskuterte litt på skolen hvordan vi ville reagert under andre verdenskrig. Ville vi gjemt oss eller kjempet? Jeg synes det er en interessant tanke. Nå er dette selvsagt en spenningsroman, en fiksjon, men allikevel fikk det meg til å tenke litt på spørsmålet igjen. Svaret vet jeg nok ikke før jeg står i situasjonen, noe jeg satser på at jeg aldri kommer til å gjøre. Enkelte spørsmål kan jeg fint filosofere over uten å måtte finne fasiten på.

Bok nummer to skal kjøpes inn på nyåret og det er hele syv bøker i serien. Det blir spennende å se om bøkene klarer å engasjere meg hele veien igjennom. Det er mye som skal skje i en krig når det er så mange bøker, uten at det skal føles som en gjentagelse. Utifra det jeg har lest om den, så klarer den å holde nivået oppe. Om jeg er enig gjenstår selvsagt å se.

Utgitt: 2006 (opprinnelig utgitt 1993)

Forlag: Scholastic

Sideantall: 277 sider (pocket) + 1. kapittel i bok nr. 2 The Dead of Night

ISBN:978-0-439-82910-6

Kilder: kjøpt, pensum

Bokanmeldelse: How I Live Now av Meg Rosoff

Denne boken var nok en bok som sto på pensumet, og selv om jeg hadde store ambisjoner om å ligge ajour og vel som det med høstens bøker, så hadde det nå sprukket litt. Det betydde med andre ord at denne boken måtte leses raskt, da jeg skulle være ferdig innen fredag klokken 11.30. Det var rukket å bli torsdag ettermiddag da jeg begynte på den... Klokken 11.20 på fredag lukket jeg siste side...

Noen bøker leser man lett uten stopp. Dette var også en bok som hadde potensiale for det, hadde det ikke vært for en liten ting, nemlig språket. Ikke misforstå, vi snakker ikke dårlig språk, men et språk jeg trengte litt tid på å få til å fungere inne i meg. For historien skal bære inntrykk av at boken er skriblet ned i ettertid av ei ungjente, noe forfatteren har fått til meget bra. Jeg trodde på at det virkelig var en fjorten år gammel amerikansk ungjente som fortalte meg historien, og det blir noen virkelig lange setninger innimellom! Værsågod, her har du en hel setning (husk å trekk pusten!):

"I huddled up close to the fire and she put her work away saying she'd done more than enough for one night and when she saw I was still shivering she got up from her chair and wrapped a blanket around me, all the time with a look on her face like a smile only sadder and then she sat down next to me on he sofa and started telling me about her sister and it took me a second to realiz the person she meant was my moher."

Som du kanskje skjønner, det ble litt hesblesende når jeg ble tvunget å fullføre boken i en fei og jeg ikke hadde tid til å nyte den i det tempoet jeg selv ønsket. Liker du ikke lange setninger sier du? Når det gjelder denne boken synes jeg ikke du bør la deg skremme, det fungerer når du får lest litt og faktisk venner deg til det.

Hva tenker du når du ser coveret? Det samme som hele resten av klassen min tenker jeg? (Noen hadde også et cover med sommerfugler på). Jenteroman, kjærlighet (utifra hva det står på vaskeseddelen), lett og behagelig lesing? "Dumm, dumm, dumm, you're wrong!"

Fifteen-year-old Daisy thinks she knows all about love. Her mother died giving birth to her, and now her dad has sent her to the English countryside with cousins she never met.

There she'll discover what real love is: Somerhing violent, mysterious and wonderful. There her world will be turned upside down and a perfect summer will explode into a million bewildering pieces.

Som sagt, kjærlighetsroman for jenter... Ta så en titt på traileren under, og se om du ikke får et litt annet inntrykk av boken?

Huh... Krig, sier du? Det tenkte jeg også. Dette var da ikke en koselig jenteroman. Bak disse permene skjuler det seg nemlig en helt annen virkelighet, og jeg lurer litt på om forfatteren, forlaget, eller hvem det nå skulle være, gir oss et litt annet inntrykk enn det som venter på oss inne i boken med vilje. For begynnelsen bærer ikke noe preg av annet enn hyggelige ting. Boken er lagt seks uker inn i fremtiden, fra den dagen du åpner boken. Så om seks uker starter krigen, enten du leser den i dag, 11. desember, i 2012 eller 2030.

Jeg likte virkelig denne boken, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt bedre til å la den synke inn. Den har flere finurlige vendinger man ikke forventer og den overlater en hel del til leseren. Hvem står bak krigen? Det kommer ikke frem på noen måte, det forklares kun at alle militærstyrkene har blitt lokket avgårde til en annen krig, og England derfor har vært enkelt å angripe (USA er også under angrep, og i dagens situasjon kan det for eksempel være krigen mot terror?). Ved at ingen pekes ut som skyldig, så er det fritt frem til å anta eller ei, og boken kan passe inn i en fremtid om seks uker. En annen ting er måten forfatteren virkelig får frem stemmen til en i begynnelsen overfladisk og forvirret tenåringsjente, og hvordan vi får følge hennes utvikling som person.

Utgitt: 2004

Forlag: Penguin Books

Sideantall: sider: 211 (pocket)

ISBN: 978-0-141-31801-1

Kilder: Kjøpt, pensum (English 3 ved hive)

Andre bloggeres mening:
Hjartesmil 
Fløy en liten blåhval 

Min mening om: Divided City av Theresa Breslin

En av pensumbøkene mine denne høsten er boken Divided City av Theresa Breslin. I boken møter vi Joe og Graham fra Glasgow i Skotland. De blir kjent gjennom forballtrening, til tross for at de egentlig burde være fiender. Graham er protestant og Joe er katolikk nemlig...

Boken begynner med at Graham tar en snarvei foreldrene har advart han å ta mage ganger. Plutselig kommer en gutt løpende, vettskremt, og etter han kommer en gjeng som angriper og tilslutt knivstikker denne gutten. Midt oppe i det hele befinner Graham seg, og denne episoden bringer historien videre.

Det denne boken ga meg, var en en innsikt inn i en verden jeg ikke visste noe om. Jeg trodde problemene mellom katolikker og protestanter var forbeholdt Nord-Irland, men i Glasgow er dette tydeligvis et stort problem. Det blir ikke bedre når de to skotske lagene Celtic og Rangers spiller i byen. Det ene laget støttes av katolikker, den andre av protestanter, og en trenger ikke tenke lenger etter hvor mye en pluss en blir i en slik sammenheng...

Under finner du et lite klipp om gjengkriminalitet og utfordringene du finner i Glasgow.


Hva jeg syntes om boken:
Jeg må ærlig innrømme at etter tre kapitler var jeg klar til å slenge boken fra meg, og jeg hadde faktisk gjort det, hadde det ikke vært pensum og jeg måtte være ferdig til en viss tid. Så da var det bare å bite sammen tennene og fortsette. Mitt største problem var den enorme mengden med veldig detaljert fotball. hele kapittel to består mer eller mindre om detaljer fra fotballtrening. Jeg er ikke fotballinteressert, men jeg hørte etterpå at flere i klassen som er interessert selv, syntes kanskje det ble litt vel mye. Heldigvis var mye av det i kursiv, så jeg hoppet meget grasiøst over den delen, for å være helt ærlig. Det eneste positive var det lille snevet av nasjonalfølelse når Harald Brattbak nevnes...

Var det eneste problemet mitt fotballen? Nei. Gutten som blir jaget, Kyoul, spiller en sentral rolle til å binde sammen historien og karakterene. Han er også med på å vise at det ikke bare er problemer mellom katolikker/protestanter, emn også andre fremmedelementer. Han er nemlig en ulovlig innvandrer fra tidligere Jugoslavia. Akkurat den biten fungerer helt fint, men så forsvinner Kyoul ut av historien som en løs tråd som aldri helt avsluttes. Mange ganger fungerer slike åpne slutter, men ikke denne gangen. Når boken avsluttes som en tale til samhold og nestekjærlighet fra fotballtreneren, føler jeg at forfatteren belærer meg om hvordan ting burde være. Når jeg var ferdig, satt jeg igjen med følelsen av at boken sluttet for tidlig, og at den var uferdig rett og slett.

Greit nok, jeg er ikke målgruppen for denne boken. Jeg vil tippe at gutter i 12-14 års alderen nok vil like boken bedre, kanskje litt eldre her i Norge, med tanke på språket. Boken er ikke utgitt på norsk, så du bør ha litt engelskkunnskap. Det er endel skotske uttrykk her, slik at det er ikke av de aller mest letteste bøkene, men den er absolutt lett nok hvis du er sterk i språket.

Hva jeg likte med boken, var innsikten i en konflikt jeg ikke visste noe om, som nevnt over. Fra kapittel syv og nesten mot slutten, likte jeg boken, og det var ikke vanskelig å lese jevnt og trutt. Utover det, følte jeg at jeg kunne brukt tiden min på noe bedre. Forfatteren har skrevet mange bøker, og etter hva jeg har hørt, så skal de være ganske bra. Så kanskje jeg bør prøve meg på en annen bok av Theresa Breslin, for å se om den faller bedre i smak enn denne.

Tørre fakta:

Utgitt: 2005

Forlag: Corgi Childrens

Sideantall: 256 sider (pocket)

ISBN: 9780552551885

Kilder: Kjøpt, pensum

Smakebit på en søndag: "Divided City" av Theresa Breslin

Min smakebit denne gangen er en bok jeg leser i forbindelse med studiene mine. Jeg har bare kommet til kapittel tre, men noe sier meg at jeg ikke er målgruppen her. Det har vært nesten et helt kapittel om fotball! Så nei, det er nok ikke en bok for meg, men det skal bli spennende å se hva jeg synes om den når jeg er ferdig. Handlingen er mer alvorlig enn en ball som sparkes frem og tilbake av 22 mannfolk i shorts, heldigvis må jeg nesten si, hvis ikke hadde dette blitt et problem (som dere kanskje skjønner, så er ikke jeg noe fotballfan)...

Basic first aid wasn't going to cover this. It needed a doctor ... an ambulance. The boy's mobile phone was lying in the gutter. Graham picked it up. He tried to steady his breathing. His fingers stabbed at the numbers. 999. He asked for an ambulance and gabbled out the location. When the operator began to talk to him he cut off the power.

s. 11

 Hver søndag oppfordrer Ladybug fra bloggen Flukten fra virkeligheten andre til å dele en smakebit fra boken de leser akkurat nå. Vil du også være med? Ta boken du leser og slå opp på en side. Plukk så ut noen setninger fra boken og del den med oss andre. Du trenger ikke ha en blogg for å gjøre det, du kan skrive den rett inn i bloggen til Ladybug. Ta gjerne en tur innom bloggen hennes bare for å se hva andre har delt, det kan jo hende du får noen gode boktips?

Bokanmeldelse: "The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian" av Alexie Sherman

På forsiden av boken skriver Neil Gaiman følgende:

"I have no doubt that in a year or so it'll be winning awards and being banned."

Neil Gaiman hadde helt rett. Boken er bl.a. vinner av The National Book Award og den er forbudt ved flere amerikanske skoler...

Junior, eller Arthur Spirit som han egentlig heter, ble født med vannhode, han er langsynt på det ene øyet og nærsynt på det andre, han stammer og lesper. Han blir hele tiden banket opp og livet ser ganske mørkt ut. Helt til en lærer oppfordrer han til å komme seg vekk. Junior er nemlig indianer og bor på et reservat. Her bugner det ikke av optimisme og de aller fleste fortseter inn i håpløsheten uten penger og med masse alkohol. Junior følger lærerens råd og skifter skole, og vi følger Juniors trøblete vei mot håpet.

Dette er en fantastisk historie, fylt av mismot, selvironi, sarkasme, humor og rå ærlighet, samt noen herlige tegninger.

Juniors selvportrett. Tegnet av Ellen Forney

Alexie Sherman er selv indianer og en forhenværende alkoholiker. Denne boken er i stor grad selvbiografisk, noe som gjør denne boken i mye større grad verdt å lese. Her er ingenting pyntet på, det er sant og ekte, presentert på en fantastisk måte. Du smiler deg gjennom den alvorlige boken, samtidig som du aldri er i tvil om alvoret bak det som er skrevet. På reservatene i dag er det store problemer med arbeidsløshet, fattigdom og alkoholisme. Og alt dette blir presentert på en så frisk og herlig måte at du utrolig nyter hver eneste side.

Jeg nevnte tidligere at boken var forbudt i enkelte amerikanske skoler. Årsaken til det, vil jeg tippe er følgende: Alkohol, onanering og ærligheten(?). I allefall de to første argumentene er nok hovedgrunnen. I enkelte puritanske miljøer kan denne boken være for drøy kost, men hvor mange fjorten år gamle gutter har ikke hatt et blad med nakne damer og gjort hva ungdom ofte gjør? Og alkoholen er ikke noe ungdommen oppfordres til å drikke, store deler av boken har nok av beviser på hvor ødeleggende alkoholen er for indianersamfunnet. Bare se her:

Kilde

For litteraturelskere er det flere referanser til andre bøker her, og jo mer du er bevandret i bøkenes verden, jo mer vil du kjenne igjen. Gordy, Juniors venn, er en ekte nerd, og han kommer med det geniale utsagnet:

"You have to read a book three times before you know it. The fist time you read it for the story. The Plot. The movement from scene to scene that gives the book its momentum, its rhythm. It's like riding a raft down a river. You're just paying attention to the currents. Do you understand that?" (...) "The second time you read a book, you read it for its history. For its knowledge of history. You think about the meaning of each word, and where that word came from."

Så slutter han sin lille tale med en noe uortodoks tanke rundt leselyst:

"...but you should also read and draw because really good books and cartoons give you a boner."

Dette er en ungdomsbok, og den er forholdsvis lettlest. Jeg vil anbefale deg å lese den, hvis du da ikke er blotet for humor og selvironi. Er du det, vil du antageligvis slite litt med boken.  For meg, så var språket helt perfekt. Skulle jeg skrevet en bok, så hadde dette vært min skrivestil og det som ville vært naturlig for meg. Det er en grunn til at kåseri ble min favorittsjanger på skolen! Denne boken gled rett inn på favorittboklisten min, og det som gjorde det ekstra bra, er at dette var en pensumbok til engelskstudiene mine.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011 (8. opplag), først utgitt i 2007

Forlag: Andersen Press Ltd.

Sideantall: 230 sider (pocket)

ISBN:978-1-84270-844-6

Kilder: Kjøpt, pensum

Bokanmeldelse: "Skellig" av David Almond

Vinner av Carnegie Medal og The Whitbread Children's Book of the Year.

Det er titler barne- og ungdomsboken Skellig av David Almond kan smykke seg med. I følge Nick Hornby er dette "one of the best novels published in the last decade" (dvs. 90-talet). Dette må jo bli bra!

Michael steps into the crumbling garage. What is this thing beneath the spiders' webs and dead flies? A human being, or a strange kind of beast never seen before? The only person Michael can confide in is Mina. Together, they carry the creature out into the light, and Michael's world changes for ever...

Dette er en lettlest bok, med god størrelse på bokstavene og korte kapitler. De korteste kapitlene består av hele to(!) sider, de andre er ikke så mye lengre. Den er på engelsk, men språket er såpass lett at dette er en bok som er super for deg som ønsker å lese bøker på engelsk og trenger litt trening. Jeg brukte ikke mange timene på å fullføre boken.

Jeg leste denne boken siden den er pensum i engelskstudiene mine hvor den første modulen er young adult books. Jeg tror denne boken nok treffer de yngste ungdommene best, i forhold til den enkelt oppbygde historien og språket.Men selv om språket er forholdsvis enkelt, er det et vakkert språk og en vakker og sterk historie. Michaels lillesøster er født for tidlig og er er mye inn og ut av sykehuset. En morgen spør Michael moren  om hva skulderbladene er til:

   "They say that shoulder blades are were your wings were when you were an angel," she said. "They say they're where your wings will grow again one day."
   "It's just a story, though," I said. "A faity tale for little kids. Isn't it?"
   "Who knows? But maybe one day we all had wings and one day we'll all have wings again."
   "D'you think the baby had wings?"
  "Oh I'm sure that one had wings. Just take one look at her. Sometimes I think she never quite left Heaven and never quite made it all the way here to Earth.
   She sniiled, but there were tears in her eyes.
   "Maybe that's why she has such trouble staying here," she said.

Jeg synes dette er en nydelig tanke, en av mange i boken... Det er så mye som kan sies om boken, og så mye jeg ikke vil avsløre. Som voksen kjenner jeg meg godt igjen i foreldrenes reaksjoner i stressede situasjoner samtidig som jeg lett ser det samme fra barnas side. Man får ikke alle svarene servert,man må tenke og fundere selv etterpå, og det gjør ingen ting om kanskje ikke får vite alt. Det blir ikke en roman hvor man irritert blir sittende igjen etterpå og lure på hva som egentlig skjedde. David Almond klarer på en god måte skrive slik at enkelte spørsmål fortsatt er åpne.

Jeg gir boken en terningkast 5, utifra målgruppe, skrivestil og innhold. Dette er absolutt en god barne- og ungdsombok med en original handling og et behagelig tempo.

Tørre fakta:

Utgitt: 2009 (første gang 1998)

Forlag: Hodder Childrens Books

Sideantall: 170 sider (pocket)

ISBN:978-0-340-94495-0

Kilder: Pensum

En smakebit på en søndag: "Skellig" av David Almond

 

Dette har egentlig vært en håpløs leseuke for meg, så jeg er ikke ferdig med boken jeg ga en smakebit fra forrige uke. Det blir derfor en smakebit fra pensumboken jeg må starte på nå, barne-/ungdomsboken Skellig av David Almond.

"At home, there was a hole in the floor where Ernie's toilet had been. It was filled with new cement. The plywood screen had gone. Ernie's old gas fire had been taken away and there was just a square black gap behind the hearth. The floor was soaking wet and it stank of disinfectant. Dad was filthy and wet and grinnng. He took me into the wilderness. The toliet was standing in the middle of the thistles and weeds."

Jeg har bare lest litt av starten og litt om boken foreløpig. Den handler om Michael som flytter samen med foreldrene sine. I garasjen finner han et menneskelignende vesen, engelen Skellig. Dette er en veldig lettlest bok, tenkte jeg skulle bli ferdig med den i løpet av dagen i dag, men den virker lovende, med anbefaling fra Nick Hornby på forsiden.

En smakebit på en søndag er en fast utfordring fra Ladybug. Ta en tur innom bloggen hennes for å lese mer om hvordan du selv kan delta, eller for å lese flere smakebiter.

Leseplaner uke 34

denne uken hadde vi første ordentlige møte i lesesirkelen, og det var utrolig gøy! Det bare bekrefter det jeg vet, at bøker er den hylla jeg har lett etter... Begynt på skolen igjen har jeg også, hver fredag fremover frem til november (og eksamen) er det ungdomslitteratur på engelsk som står i fokus. Kan det bli bedre? Nå gjenstår det bare å finne seg en jobb...

Leste bøker forrige uke 

Dead Reckoming av Charlaine Harris
Jage i mørket av Rhyannon Byrd

Leser nå

Under the Greenwood Tree av Thomas Hardy

Lytter til på lydbok
De tre musketerer av Alexandre Dumas

Skal lese denne uken
The Absolutely True Story of a Part-Time Indian av Sherman Alexie 
Skellig av David Almond
Evig elskede av J.R. ward

Anmeldelser skrevet

Dead Reckoning av Charlaine Harris
Jage i mørket av Rhyannon Byrd
Høytleseren av Bernhard Schlink

Kjøpt

Pensum:
The Absolutely True Story of a Part-Time Indian av Sherman Alexie

Skellig av David Almond

Etter en liten berserkergang hos Fretex:
Kaptein Corellis Mandolin av Louis de Berniéres
High Fidelity av Nick Hornby
Skjemtsomme historier av Honoré de Balzac
Den Hellige Liga av Alexandre Dumas
Oppdageren  av Jan Kjærsad
Åndenes Hus av Isabel Allende
Greven av Monte Cristo av Alexandre Dumas

Lagt til på øsnkelisten
A Dance with Draogns av George R.R. Martin

Ha en riktig god leseuke!

Bokanmeldelse: "The Giver" av Lois Lowry

Jeg har lenge hatt planer om å lese The Giver av Lois Lowry, fra første gangen jeg leste om den i en bokanmeldelse av Matched av Condie Ally. Der ble det hevdet at samfunnet i The Giver var særdeles likt det i Matched. The Giver kom ut mange år før Matched, så hvis jeg skulle lese begge bøkene ville jeg gjøre det kronologisk for å eventuelt kunne sammenligne i riktig rekkefølge.

Sjangeren er dystopi, og her er samfunnet kontrollert ned til den minste detalj. Alt som kan være kilde til konflikt blant menneskene er fjernet. Fargesynet (for å unngå diskriminering), følelser, og til og med været er fjernet. Alle får sin plass i samfunnet og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Oppveksten er fastsatt fra år til år. Ektepar blir satt sammen for å finne best mulig match, og de må søke om å få barn, som blir tildelt dem når barnet er ett år gammelt. Man kan kun få en gutt og en jente. Den samme seremonien blir brukt til å "feire fødselsdagen" til barna, frem til de er 11 år, eller rettere sagt, til de blir 'a Eleven'.

   The little girl nodded and looked down at herself, at the jacket with its row of buttons that designated her as a Seven. Fours, Fives, and Sixes all wore jackets that fastened down the back so that they would have to help each other dress and would learn interdependence.
   The front-buttoned jacket was the first sign of independence, the very first symbol of growing up. The bicycle, at Nine, would be the powerful emblem of moving gradually out into the community, away from the protective family unit.

Da Jonas fyller 12 år, skal han få utdelt sitt yrke. Det er tiden barna slutter å være barn, og starter med treningsperioden til det yrket 'The Elders' har funnet ut at de passer best til. For Jonas blir dette en helt spesiell dag. Han får ikke tildelt et yrke slik vennene hans får. Han blir derimot utvalgt til å bli den som skal overta alle minnene om fortiden, langt tilbake til den verden vi kjenner i dag. Det er kun en person i samfunnet som har disse minnene, og han som har hatt dette ansvaret er nå gammel og sliten. Det blir en tøff tid for Jonas, da han aldri har følt smerte, sorg eller noe annet.

Jeg synes dette var en utrolig bra bok, og den ga meg mye å tenke på. Denne boken brukes i undervisningen på barnetrinnet i USA, og jeg skjønner godt hvorfor. Boken innledes med følgende utsagn:

For all the children
To whom we entrust the future

Av alle de bøkene jeg har lest, så er det denne jeg sitter igjen med mest detaljer fra. Du blir gradvis sluppet inn i historien, og du får tid til å tenke underveis. I ettertid er det ting i vårt samfunn som jeg legger ekstra merke til. Det å skulle beskytte seg mot smerter, ubehag og annet som faktisk gjør deg til det mennesket du er i dag. Det å aldri skulle bli utsatt for noe skummelt, vondt eller ubehagelig. En artikkel i Agderposten, som jeg normalt kun ville blitt alvorlig provosert av, slo nå mot meg, med spesielt en setning: " At folk kan bli skremt når en fremme hund plutselig dukker opp, og at samfunnet må beskytte seg mot dette". Etter å ha lest The Giver var det akkurat som om det sto å blinket en rød varsellampe over denne uttalelsen: "Dette er begynnelsen..." Jada, jeg vet det er overdrevet, og jeg tror ikke at dette er begynnelsen til et totalt kontrollert samfunn, men det er følelsen boken har gitt meg i ettertid.

Liker du dystopi, så er i mine øyne denne boken et must... Dette er en del av en trilogi. Det lille jeg har lest om de andre to bøkene er litt blandet, så jeg ser det an litt før jeg leser de. Det er så kjedelig med nedturer etter at man har blitt glad i en bok.

Tørre fakta:

Utgitt: 1993

Forlag: Delacorte Press

Sideantall: 179 (pocket)

ISBN: 0-385-73255-4

Kilder: Kjøpt