Boken begynner med at Graham tar en snarvei foreldrene har advart han å ta mage ganger. Plutselig kommer en gutt løpende, vettskremt, og etter han kommer en gjeng som angriper og tilslutt knivstikker denne gutten. Midt oppe i det hele befinner Graham seg, og denne episoden bringer historien videre.
Det denne boken ga meg, var en en innsikt inn i en verden jeg ikke visste noe om. Jeg trodde problemene mellom katolikker og protestanter var forbeholdt Nord-Irland, men i Glasgow er dette tydeligvis et stort problem. Det blir ikke bedre når de to skotske lagene Celtic og Rangers spiller i byen. Det ene laget støttes av katolikker, den andre av protestanter, og en trenger ikke tenke lenger etter hvor mye en pluss en blir i en slik sammenheng...
Under finner du et lite klipp om gjengkriminalitet og utfordringene du finner i Glasgow.
Hva jeg syntes om boken:
Jeg må ærlig innrømme at etter tre kapitler var jeg klar til å slenge boken fra meg, og jeg hadde faktisk gjort det, hadde det ikke vært pensum og jeg måtte være ferdig til en viss tid. Så da var det bare å bite sammen tennene og fortsette. Mitt største problem var den enorme mengden med veldig detaljert fotball. hele kapittel to består mer eller mindre om detaljer fra fotballtrening. Jeg er ikke fotballinteressert, men jeg hørte etterpå at flere i klassen som er interessert selv, syntes kanskje det ble litt vel mye. Heldigvis var mye av det i kursiv, så jeg hoppet meget grasiøst over den delen, for å være helt ærlig. Det eneste positive var det lille snevet av nasjonalfølelse når Harald Brattbak nevnes...
Var det eneste problemet mitt fotballen? Nei. Gutten som blir jaget, Kyoul, spiller en sentral rolle til å binde sammen historien og karakterene. Han er også med på å vise at det ikke bare er problemer mellom katolikker/protestanter, emn også andre fremmedelementer. Han er nemlig en ulovlig innvandrer fra tidligere Jugoslavia. Akkurat den biten fungerer helt fint, men så forsvinner Kyoul ut av historien som en løs tråd som aldri helt avsluttes. Mange ganger fungerer slike åpne slutter, men ikke denne gangen. Når boken avsluttes som en tale til samhold og nestekjærlighet fra fotballtreneren, føler jeg at forfatteren belærer meg om hvordan ting burde være. Når jeg var ferdig, satt jeg igjen med følelsen av at boken sluttet for tidlig, og at den var uferdig rett og slett.
Greit nok, jeg er ikke målgruppen for denne boken. Jeg vil tippe at gutter i 12-14 års alderen nok vil like boken bedre, kanskje litt eldre her i Norge, med tanke på språket. Boken er ikke utgitt på norsk, så du bør ha litt engelskkunnskap. Det er endel skotske uttrykk her, slik at det er ikke av de aller mest letteste bøkene, men den er absolutt lett nok hvis du er sterk i språket.
Hva jeg likte med boken, var innsikten i en konflikt jeg ikke visste noe om, som nevnt over. Fra kapittel syv og nesten mot slutten, likte jeg boken, og det var ikke vanskelig å lese jevnt og trutt. Utover det, følte jeg at jeg kunne brukt tiden min på noe bedre. Forfatteren har skrevet mange bøker, og etter hva jeg har hørt, så skal de være ganske bra. Så kanskje jeg bør prøve meg på en annen bok av Theresa Breslin, for å se om den faller bedre i smak enn denne.
Tørre fakta:
Utgitt: 2005
Forlag: Corgi Childrens
Sideantall: 256 sider (pocket)
ISBN: 9780552551885
Kilder: Kjøpt, pensum
Takk for en fin anmeldelse. Er heller ikke stort fotballinteressert, men er opptatt av konflikten. Synes det er bra at den blir diskutert og tatt opp, også i litteratur rettet mot en yngre aldersgruppe.
SvarSlettJeg syntes nå fotball er ok, men jeg kan ikke si å ha lest om det i bøker noen gang(mulig det ikke vil fenge meg heller). Konflikten er veldig interessant og jeg tror unge mennesker har veldig godt av å lese om den. Det hele virker veldig uvirkelig for de fleste av oss som vokser opp her vil jeg tørre å påstå.
SvarSlett