Bokanmeldelse: "Under the Greenwood Tree" av Thomas Hardy

Når man har boken Borgemesteren av Thomas Hardy som en av sine favoritter og elsket BBC-filmatiseringen av Under the Greenwood Tree av nevnte forfatter, så var dette en bok jeg selvfølgelig måtte lese. Den vakre kjærlighetshistorien mellom den kjekke gutten Dick Dewey og lærerinnen Facny Day, og med et ekte og kronglete 1800-talls komplikajsonfyllt forelske som grunnlag, en romantisk feelgood klassiker, med andre ord ... eller?

Dette er egentlig to historier i ett. Den ene er om kirkekoret i Mellstock som blir erstattet av et orgel, og så er det unggutten Dicks nesegruse forelskesle i Fancy Day, som selvsagt står over han i stand. Vi får et godt innblikk i liver på den tiden, noe som var forfatterens mening bak boken.

Det var litt tungt å lese dette. Boken er slikt den originalt ble skrevet i 1871, med skikkelige engelske dialekter som noen ganger gjør at du sitter der og undrer deg over hva du leser. Heldigvis står det endel ord forklart bak i boken, men det tar selvsagt litt ekstra tid å bla opp hver gang (noe jeg ikke alltid gjorde heller). Det var lett å miste tråden, og plutselig hadde jeg lest samme side to ganger uten å helt ense at jeg faktisk hadde lest det før. Når man så hele tiden blir forstyrret, så ble den gode leseflyten vanskelig å finne. Derfor tok det meg vel 1 1/2 uke å fullføre en forholdsvis tynn bok (med mange ord presset inn på disse få sidene). Men, for det er et stort men her! For selv om jeg sa at det til tider var tungt å lese, var det samtidig vakkert skrevet! Språket til Hardy er bare helt nydelig. Han har noen beskrivelser som er helt utenom noe av det jeg har lest tidligere (han var opprinnelig poet, så det forklarer litt). Her er noen eksempler:

Først, en standard samtale mellom bygdefolket (nei, det er ikke skrivefeil der). Jeg fant selvsagt ikke de vanskeligste setningene akkurat nå, men du ser:kanskje hva jeg mener. når jeg sier at det kan være litt tungt å lese enkelte ganger? Det ikke en bok for urutinerte engelsk-lesere, dette her.

"If any girls should turn after their father 'twill be a bad look-out for 'em, poor things! None of my family were sich vulgar sweaters, not one of 'em. But, Lord-a-mercy, the Dewys! I don't know how ever I cam' into such a family!"

Selv om jeg skrev at jeg var skuffet over den manglende kjærlighetshistorien jeg forventet, så er det litt selvsagt, helt i begynnelsen, som beskrives veldig flott:

Good luck attended Dick's love-passes during the meal. He sat next to Fancy, and had the thrilling pleasure of using permanentrly a glass which had been taken by Fancy in mistake; of letting the outer edge of the sole of his boot touch the lower verge of her skirt; and to add to these delights the cat, which had lain unobserved in her lap for several minutes, crept across into his own, touching him with fur that had touched her hand a moment before.

Her beskriver Hardy utseende til Fancy på en nydelig måte:

Her dark eyes - arched by brows of so keen, slender, and soft a curve, that they resembled nothing so much as two slurs in music - showed primarily a bright sparkle each. This was softened by a frequent thoughtfulness, yet not so frequent as to do away, for more than a few minutes at a time, yet with a certain coquettishness; which in its turn was never so decided as to banish honesty. Her lips imitated her brows in their clearly-cut outline and softness of bend; and her nose was well shaped - which is saying a great deal, when it is remembered that there are a hundred of pretty mouths and eyes for one pretty nose.

Og tilslutt, så må jeg få med denne herlige beskrivelsen av Dick som allerede har ventet en time mens Fancy får sydd om kjolen sin. Det er vel ingen tvil om at fyren kjeder seg?

The clock struck four. Dick fidgeted about, yawned privately; counted the knots on the table, yawned publicly; counted the flies on the ceiling, yawned horribly, went into the kitchen and scullery, and so thoroughly studied the principle upon which the pump was constructed that he could have delivered a lecture on the subject.

Les også min smakebit på en søndag.

Jeg kjente som sagt filmen fra før, og jeg vil påstå at jeg likte den bedre. Jeg likte ikke Fancy i boken, hun var veldig overfladisk og til tider falsk... Fancy i filmen var heller aldri min store favoritt, men hun overgår bokversjonen i stor grad. Koret som jo skulle være endel av historien var det mye om med en gang, men så ble det liksom ikke så mye mer. Det hadde det klart å få til mye bedre i filmen (boken hadde opprinnelig navnet Mellstock Quire...). Kjærlighetshistorien ble heller aldri særlig intens i boken, den ble derimot meget god i filmen....  Så med andre ord, for en gangs skyld var filmen best. Her har de tydeligvis tatt tak i potensialet og fått til en gjennomført og søt film.

Boken vet jeg ikke helt hva jeg vil gi i terningkast. Skuffelsen over forskjellen film/bok ble for stor, så det fikk mye mer fokus i hodet mitt, enn selve leseopplevelsen min... Etter å ha lest boken, måtte jeg se filmen hele to ganger, bare for å komme over skuffelsen og få min dose romanse som jeg forventet da jeg plukket opp boken (her begynte også hele lesingen feil, når det gjelder forventninger, jeg trengte litt 1800-talls romantikk). Så det jeg lar terningen min ligge denne gangen, men den ligger vel og vipper rundt en firer i skuffen min, tror jeg... Kjenner du ikke til historien, les boken først! Kan hende du liker den veldig godt skal du se, uten noen forventninger.På Goodreads kan du jo lese hva andre har skrevet om den.

Tørre fakta:

Utgitt: 2004 (første gang 1872)

Forlag: Wordsworth Classics

Sideantall:  157 (pocket)

ISBN:978-1-85326-227-2

Kilder: Kjøpt