Lydbokomtale: Ondskapens hjerte av Chelsea Cain

Krim har aldri klart å bli min sjanger, men når man jobber i bokhandel og alle skal kjøpe krim, så må man jo virkelig få gjort noe for å oppdatere seg. Chelsea Cain har vært første skritt inn i krimverdenen.

Archie Sheridan hadde jobbet som etterforsker i en spesialgruppe som etterforsket seriemordere i mange år, da han selv blir seriemorderens offer. Han blir torturert, drept og gjennopplivet og torturert videre både psykisk og fysisk. Da han endelig blir funnet, er han en meget ødelagt mann. To år senere skal han forsøke å komme tilbake til jobb, da det er en ny seriemorder på gang. Med seg får han den rosahårede journalisten Susan Ward, som skal skrive flere artikler om Sheridan.

Det som jo er interessant her, er at denne serien egentlig har seriemorderen som kidnappet Sheridan, Gretchen Lowel, i fokus. En meget vakker, ondskapsfull og syk kvinne. Hun har en meget sentral rolle i hele boken, og etter som jeg kan forstå, så fortsetter det videre utover i serien. I denne boktraileren får dere møte Gretchen:




Lydboken var til tider ganske så spennende, og helt greit lest. Hedda Munthe fikk frem karakterene på en grei måte. Mot slutten ble den så spennende at jeg måtte kjøre en ekstra runde, bare for å få med meg alt. Dessverre vet jeg ikke helt om jeg likte konklusjonen. Den ble litt for fantastisk på en måte. Jeg kan jo ikke røpe noe her, men når alt kommer frem så blir tilfeldighetene og svarene litt for usannsynlig for meg, og det er her krimsjangeren kaster meg av. Sannsynligheten for at dette skulle skje er bare så utrolig at jeg ikke kan bli med på det. Elendig forklart, men bedre får jeg det ikke til om jeg ikke skal avsløre morderen...

Ellers så er jo Sheridan den typiske etterforsker på mange måter, totalt ødelagt. Han knasker piller til den store gullmedalje. Smertestillende med høy styrke sløver han ned, men sørger også for at han klarer å holde seg i live. Gretchen Lowell har fortsatt et sterkt grep om han, og stadig vekk må han inn til fengselet for at hun skal avsløre hvor hun har gjemt ennå et offer. Her er det Stockholm-syndrom på høyt nivå! Sheridan har forlatt kona og barn fordi han ikke klarer å leve normalt, eller få Lowell ut av tankene. Han hater henne, men er samtidig ekstremt tiltrukket av henne. Susan Ward derimot er en ung journalist, med ikke verdens beste fortid. Hun har blitt misbrukt av læreren sin like etter at faren døde,og moren er et kapittel for seg selv. Denne boken er med andre ord en god samling ødelagte folk.

Jeg kommer til å fortsette med serien, i allefall en bok av gangen. Selv om jeg ikke likte endel ting, spesielt slutten, så likte jeg nerven boken hadde. Den er ikke for de med svak mage. Her er det torturscener som virkelig kan få en til å føle seg uvel (drikking av plumbo for å nevne noe). Chelsea Caine debuterer med denne boken.

Tørre fakta:

Utgitt: 2008

Forlag: Lydbokforlaget

Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen

Oppleser: Hedda Munthe

Originaltittel: Heartsick (2007)

ISBN: 9788242124029

Kilder: Lånt på biblioteket

Handling lagt til: Portland, USA

Bokomtale: Before I Fall av Lauren Oliver

Before I Fall er debutromanen til Lauren Oliver, forfatteren av den dystopiske serien Delirium. Denne boken har stått på ønskelisten min veldig lenge, så da jeg kom over den i en bokhandel var det ingen tvil om at den skulle bli med meg hjem! Ulikt mange av de andre uleste bøkene mine, ble den ikke stående så lenge i bokhylla, for jeg måtte bare lese den.

Ally er senior på high school, er med i den populære gjengen, er kjæreste med den kule fyren hun har vært forelsket i, i årevis, før han oppdaget henne og i kveld skal være den store kvelden dem i mellom da det skal skje. Så dør Ally og våkner opp fredag 12. februar ... igjen. Hun må leve sin siste dag på ny, og på ny, innse hvordan hennes valg påvirker andre og vite at dagen i dag ikke spiller noen rolle, for det er jo alltids den samme dagen i morgen.

Det jeg finner mest fascinerende ved denne historien, er alle fasene Ally går igjennom og hvordan hun utvikler seg som person. Jeg vil ikke gå så veldig dypt inn på hva som skjer, for da er jeg redd jeg ødelegger opplevelsen for deg som ikke har lest boken. Men på en eller annen måte må Ally finne ut av hvordan hun skal komme seg videre og hvordan hun skal håndtere alt hun lærer om seg selv og andre i disse dagene, episoder hun er helt alene om å huske og ikke kan dele med noen andre.

Det er interessant å tenke på hva det vil si om man stjeler parkeringsplassen fra en person vs. om denne får den, og senere konkludere at det ikke er ditt ansvar om den andre tar valg som gjør at den blir forsinket på en viktig dag i livet sitt. Boken setter alle de små handlingene og detaljene i livet ditt i perspektiv. Det du tenker at kanskje ikke spilte noen rolle, kan fort ha en større effekt på andre enn man kunne tenke seg.

Da jeg skulle på jobb, hadde jeg fortsatt litt igjen av boken og jeg hadde vel 15 sider igjen da jeg gikk av bussen. Hele dagen visste jeg at boken lå i vesken min og jeg merket at jeg faktisk tenkte litt mer på den enn på hva jeg faktisk drev med. I lunsjen fikk jeg lest et par sider, men det hjalp så lite. Jeg var så spent på hvordan alt skulle løse seg og da endelig slutten kom på veien hjem klarte jeg å holde tårene tilbake. Det var ikke aktuelt å gråte på en stappfull buss, selv om behovet var der. Boken gjorde et solid inntrykk på meg. Den kunne fort blitt kjedelig, siden ting gjentar seg om igjen og om igjen med små og store variasjoner. I begynnelsen kunne den kanskje bli en anelse treg et par ganger, mest fordi valgene Ally tok og hvordan hun oppførte seg var veldig frustrerende. Men det tar seg fort opp, og mot slutten hukte boken seg så sterkt i meg slik at jeg ikke helt klarte å å plukke opp neste bok.

Dette er absolutt en bok jeg vil anbefale videre, og det er en solid debutroman. Jeg har lest tre bøker av forfatteren, og dette er den beste til nå synes jeg. Den er helt anderledes noe annet jeg har lest, den føles gjennomtenkt, den er velskrevet og det er en god del å kunne tenke på i ettertid.

Tørre fakta:

Utgitt: 2010
Språk: Engelsk

Forlag: Hodder & Stoughton Ltd.

Sideantall: 344 sider + utdrag fra de 2 første kapitlene i Delirium (pocket)

ISBN:978-0-340-98090-3

Kilder: Kjøpt

Bokomtale: Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen

Foran meg ligger en bitteliten bok på hele 139 sider og er generelt uanselig. Jeg hadde nok ikke plukket opp denne i butikken tror jeg! Den har stått en stund på ønskelisten min etter et innslag på Bokprogrammet på NRK, og da jeg fikk et gavekort fra Bokklubben på kroner 50, tok jeg sjansen og kjøpte boken til den nette sum av 50 kroner. Konklusjon? Selv om det ikke nødvendigvis glimrer, så kan det være gull inni.

Sofie, mamma og pappa er på vei opp til hytta der besteforeldrene og lillebror Jonas venter. Det er en vanlig, løfterik sommerferiedag. Men denne dagen skal bli et "før" og "etter" for familien. Dagene er gjennomsiktige er historien om den uvirkelige dagen da Jonas druknet.

Historien blir fortalt av Sofie, Jonas sin storesøster. Jeg har ikke helt klart å få tak i alderen hennes. Jeg vil tippe at hun begynner i andre klasse da hun begynner på skolen igjen etter sommerferien, men hun virker ofte såpass umoden noen ganger at hun gjerne kunne vært 5-6 år (har selv en datter på 8 år). Historien kan til tider virke litt sprikende (hopper litt frem og tilbake, slik at jeg innimellom nesten faller av), og den har en tendens til å være en anelse repeterende. Men, det spiller ingen verdens rolle når man som forfatter virkelig kan skrive! Når ordene så presist og poetisk blir største drivkraft for å lese videre, da har man virkelig funnet gull. Spesielt når temaet er så sårt som det å miste et lite barn. Vi følger besteforeldrene som skulle passet Jonas og som ikke oppdaget at han hadde falt i en brønn før det var forsent. Vi får se hvordan foreldrene sørger, alt blir fortalt gjennom lille Sofie. Sofie som mister sin autistiske lillebror, firfislegutten.

Jeg sitter i bilen. Bestemor og bestefar sitter i bilen. Mamma og pappa sitter i bilen. Vi skal hjem. Vi skal hjem og legge oss i våre egne senger. Vi skal hjem uten broren min i bilen. Mannen med de gule joggeskoene har tatt ham med seg. Firfislegutten. Jeg ser ut av bilvinduet og jeg ser tusen røde ballonger sveve over oss. Tusen røde ballonger som svever over oss og venter på at vinden skal føre dem langt av sted til andre land med ørkener og kameler.

s. 20

Det lille avsnittet over sier mye om skrivestilen i boken. Dette er en av de bøkene som jeg mest sannsynlig kommer til å nevne ved årets slutt som en av de beste jeg har lest. Det er en bok du virkelig bør ha lest, ikke la deg skygge unna pga. temaet! Boken er Mirjam Kristensens debut, og jeg vil påstå at dette er en meget sterk debut. Hun fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for akkurat denne boken! Jeg kommer garantert til å lese mer av henne i fremtiden.

Tørre fakta:

Utgitt: 2000

Forlag: Tiden Norsk Forlag

Sideantall: 139 sider (pocket)

ISBN:978-82-05-35284-1

Kilder: Kjøpt

Bokbloggturnéen: Dagene før mai av Sanne Mathiassen

Jeg vil ikke sove.
    Likevel sovner jeg.
    Og så drømmer jeg om ham igjen. Om pappa. om havet og mørket. Om regnet og lange dager i mai. om Aksel som står dryppende våt nede ved båten og venter på meg. Venter.

Det er tid for en ny bok i bokbloggturnéen til Cappelen Damm, og det er debutanten Sanne Mathiassen  sin bok Dagene før mai, som nå er ute på reise. I morgen er det Lenes blogg som skal skrive om boken, så følg med videre!

Fra baksiden av boken:
I en bygd i Nord-Norge sliter en ung jente med sorg og tomhet etter at faren hennes er savnet i en båtulykke. Kjæresten Aksel har nylig dumpet henne, og moren er fjern av sorg. Så en dag dukker Ensomheten opp. Han bare kommet, uten å spørre. Han er irriterende og innpåsliten. Dessuten nekter han å gå sin vei.

Dette er en helt spesiell bok som jeg synes det er vanskelig å skrive om. Jeg begynner, bare for å begynne helt på nytt, om igjen og igjen. Jeg har nemlig så mye på hjertet, men får det liksom ikke helt ut! For dette er bok som inneholder så mye, som man kan tenke på og gruble over i lang tid etter den er lest, som vokser inne i deg og blir endel av deg hver gang du ser på den eller blar gjennom den på nytt.

Da jeg begynte å lese boken, kjente jeg at jeg begynte å kjempe litt i mot. Det er en side av meg som jeg virkelig ikke liker, men som jeg sliter med å slippe taket i. Jeg er nemlig lite begeistret for å analysere tekster. Diktanalyse, novelleanalyser og annen moro kan du si at jeg styrte iherdig unna hver gang det lot seg gjøre på skolen. Jeg liker ikke å anta, jeg liker å vite. Så når jeg får en tekst, som nå, som er ganske åpen for analyse så satt jeg meg først på bakbena. Helt til jeg tenkte." Det er faktisk ikke en norsklærer som skal få sette kommentarer i margen min, eller sette røde streker under mine meninger. Nå skal jeg sette meg ned, lese og så se hva som skjer." Etter et par timer var jeg ferdig med boken, mens hjernen min fortsatt strittet litt i mot og ville argumentere mot ting som om det faktisk var et stort hull i veggen på kjøkkenet, eller hva som skjedde på slutten, og hva som... Deretter sovnet jeg.

Så hva skjedde da jeg så våknet? Jo, jeg hadde lyst til å lese boken en gang til. Nå hadde jeg ikke tid til det, men den står der å lokker på meg. Kommer jeg til å oppdage noe nytt som vil gi meg svar? Skal jeg tørre å lage meg mine egne tanker og meninger om hva som faktisk skjedde, eller skal jeg la historien få lov til å være mystisk, la spørsmålet om den manglende veggen på kjøkkenet stå ubesvart... For er det morens sorg som gjør at hun ikke oppdager at veggen er borte, eller er det jentas sorg som føles som om huset faller fra hverandre?

Boken er skrevet i korte vers, med et stramt og nydelig språk. Dette er for eksempel hele side 95:

En måke flyr over brygga. Jeg tenker på måkeegg. På pappa og våren. På dager før mai.

Dette er jo en ungdomsbok og den er skrevet gjennom tankene til en frustrert og trist ung jente. Jeg føler at forfatteren får frem stemmen hennes og de forvirrede følelsene hennes på en god måte. Jeg tror på at hun er en tenåring, jeg kjenner igjen hvordan det er når kjæresten din finner en annen. Heldigvis kjenner jeg ikke igjen følelsen hvordan det er å miste en far, men jeg føler det allikevel på kroppen. Tanken på at faren er der ute, i det kalde havet et sted.  Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre og håpe at dere liker den like godt som jeg gjør.

Tørre fakta:

Utgitt: 2012

Forlag: Cappelen Damm

Sideantall: 180 sider (pocket)

ISBN:978-82-37036-7

Kilder: Anmeldereksemplar.

____________________________________________________________

Litt om forfatteren:
Sanne Mathiassen ble født i 1983 og kommer opprinnelig fra Nord-Norge. Hun har nylig fullført NBIs (Norsk barnebokinstitutt) forfatterutdanning, og Dagene før mai er henne debutroman.