The Witch of the North: Bokomtale: Before I Fall av Lauren Oliver

mandag 10. desember 2012

Bokomtale: Before I Fall av Lauren Oliver

Before I Fall er debutromanen til Lauren Oliver, forfatteren av den dystopiske serien Delirium. Denne boken har stått på ønskelisten min veldig lenge, så da jeg kom over den i en bokhandel var det ingen tvil om at den skulle bli med meg hjem! Ulikt mange av de andre uleste bøkene mine, ble den ikke stående så lenge i bokhylla, for jeg måtte bare lese den.

Ally er senior på high school, er med i den populære gjengen, er kjæreste med den kule fyren hun har vært forelsket i, i årevis, før han oppdaget henne og i kveld skal være den store kvelden dem i mellom da det skal skje. Så dør Ally og våkner opp fredag 12. februar ... igjen. Hun må leve sin siste dag på ny, og på ny, innse hvordan hennes valg påvirker andre og vite at dagen i dag ikke spiller noen rolle, for det er jo alltids den samme dagen i morgen.

Det jeg finner mest fascinerende ved denne historien, er alle fasene Ally går igjennom og hvordan hun utvikler seg som person. Jeg vil ikke gå så veldig dypt inn på hva som skjer, for da er jeg redd jeg ødelegger opplevelsen for deg som ikke har lest boken. Men på en eller annen måte må Ally finne ut av hvordan hun skal komme seg videre og hvordan hun skal håndtere alt hun lærer om seg selv og andre i disse dagene, episoder hun er helt alene om å huske og ikke kan dele med noen andre.

Det er interessant å tenke på hva det vil si om man stjeler parkeringsplassen fra en person vs. om denne får den, og senere konkludere at det ikke er ditt ansvar om den andre tar valg som gjør at den blir forsinket på en viktig dag i livet sitt. Boken setter alle de små handlingene og detaljene i livet ditt i perspektiv. Det du tenker at kanskje ikke spilte noen rolle, kan fort ha en større effekt på andre enn man kunne tenke seg.

Da jeg skulle på jobb, hadde jeg fortsatt litt igjen av boken og jeg hadde vel 15 sider igjen da jeg gikk av bussen. Hele dagen visste jeg at boken lå i vesken min og jeg merket at jeg faktisk tenkte litt mer på den enn på hva jeg faktisk drev med. I lunsjen fikk jeg lest et par sider, men det hjalp så lite. Jeg var så spent på hvordan alt skulle løse seg og da endelig slutten kom på veien hjem klarte jeg å holde tårene tilbake. Det var ikke aktuelt å gråte på en stappfull buss, selv om behovet var der. Boken gjorde et solid inntrykk på meg. Den kunne fort blitt kjedelig, siden ting gjentar seg om igjen og om igjen med små og store variasjoner. I begynnelsen kunne den kanskje bli en anelse treg et par ganger, mest fordi valgene Ally tok og hvordan hun oppførte seg var veldig frustrerende. Men det tar seg fort opp, og mot slutten hukte boken seg så sterkt i meg slik at jeg ikke helt klarte å å plukke opp neste bok.

Dette er absolutt en bok jeg vil anbefale videre, og det er en solid debutroman. Jeg har lest tre bøker av forfatteren, og dette er den beste til nå synes jeg. Den er helt anderledes noe annet jeg har lest, den føles gjennomtenkt, den er velskrevet og det er en god del å kunne tenke på i ettertid.