Bokanmeldelse: "The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian" av Alexie Sherman

På forsiden av boken skriver Neil Gaiman følgende:

"I have no doubt that in a year or so it'll be winning awards and being banned."

Neil Gaiman hadde helt rett. Boken er bl.a. vinner av The National Book Award og den er forbudt ved flere amerikanske skoler...

Junior, eller Arthur Spirit som han egentlig heter, ble født med vannhode, han er langsynt på det ene øyet og nærsynt på det andre, han stammer og lesper. Han blir hele tiden banket opp og livet ser ganske mørkt ut. Helt til en lærer oppfordrer han til å komme seg vekk. Junior er nemlig indianer og bor på et reservat. Her bugner det ikke av optimisme og de aller fleste fortseter inn i håpløsheten uten penger og med masse alkohol. Junior følger lærerens råd og skifter skole, og vi følger Juniors trøblete vei mot håpet.

Dette er en fantastisk historie, fylt av mismot, selvironi, sarkasme, humor og rå ærlighet, samt noen herlige tegninger.

Juniors selvportrett. Tegnet av Ellen Forney

Alexie Sherman er selv indianer og en forhenværende alkoholiker. Denne boken er i stor grad selvbiografisk, noe som gjør denne boken i mye større grad verdt å lese. Her er ingenting pyntet på, det er sant og ekte, presentert på en fantastisk måte. Du smiler deg gjennom den alvorlige boken, samtidig som du aldri er i tvil om alvoret bak det som er skrevet. På reservatene i dag er det store problemer med arbeidsløshet, fattigdom og alkoholisme. Og alt dette blir presentert på en så frisk og herlig måte at du utrolig nyter hver eneste side.

Jeg nevnte tidligere at boken var forbudt i enkelte amerikanske skoler. Årsaken til det, vil jeg tippe er følgende: Alkohol, onanering og ærligheten(?). I allefall de to første argumentene er nok hovedgrunnen. I enkelte puritanske miljøer kan denne boken være for drøy kost, men hvor mange fjorten år gamle gutter har ikke hatt et blad med nakne damer og gjort hva ungdom ofte gjør? Og alkoholen er ikke noe ungdommen oppfordres til å drikke, store deler av boken har nok av beviser på hvor ødeleggende alkoholen er for indianersamfunnet. Bare se her:

Kilde

For litteraturelskere er det flere referanser til andre bøker her, og jo mer du er bevandret i bøkenes verden, jo mer vil du kjenne igjen. Gordy, Juniors venn, er en ekte nerd, og han kommer med det geniale utsagnet:

"You have to read a book three times before you know it. The fist time you read it for the story. The Plot. The movement from scene to scene that gives the book its momentum, its rhythm. It's like riding a raft down a river. You're just paying attention to the currents. Do you understand that?" (...) "The second time you read a book, you read it for its history. For its knowledge of history. You think about the meaning of each word, and where that word came from."

Så slutter han sin lille tale med en noe uortodoks tanke rundt leselyst:

"...but you should also read and draw because really good books and cartoons give you a boner."

Dette er en ungdomsbok, og den er forholdsvis lettlest. Jeg vil anbefale deg å lese den, hvis du da ikke er blotet for humor og selvironi. Er du det, vil du antageligvis slite litt med boken.  For meg, så var språket helt perfekt. Skulle jeg skrevet en bok, så hadde dette vært min skrivestil og det som ville vært naturlig for meg. Det er en grunn til at kåseri ble min favorittsjanger på skolen! Denne boken gled rett inn på favorittboklisten min, og det som gjorde det ekstra bra, er at dette var en pensumbok til engelskstudiene mine.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011 (8. opplag), først utgitt i 2007

Forlag: Andersen Press Ltd.

Sideantall: 230 sider (pocket)

ISBN:978-1-84270-844-6

Kilder: Kjøpt, pensum