Viser innlegg med etiketten Divergent. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Divergent. Vis alle innlegg

tirsdag 10. juni 2014

Et lite forsøk på en oppdatering

Da er man tilbake som bokblogger (så kan jeg fortsatt bruke de fine visittkortene jeg laget i den forbindelse), og da er det vel obligatorisk å oppsummere litt?

Jeg ble plutselig uten husvære i høst, og ble boende hos min mor mens jeg lette etter et sted å bo. Det er et håpløst prosjekt når man er hundeeier og ikke rik... Med husleier som nesten overgår det du må betale i lån når du kjøper deg hus, og en sterkt økende trend i å ikke leie ut til folk med dyr (og for enkelte også med barn), så ble det litt håpløst. Kun de bøkene jeg trodde jeg absolutt ville komme til å lese ble med meg i bokhyllen, resten har lenge ligget nedpakket i esker stakkars... Nå blir det heldigvis innflytting hos kjæreste etter hvert, og i hodet mitt spirer en liten ide om hvordan bokhyllen kommer til å se ut. Det vil bli spennende å se om lar seg gjøre... Med fast bopel og ro i hverdagen blir det mye enklere å sette seg ned og skrive litt.

Litt endring i dyreholdet har det også blitt. To hunder har blitt til èn og to hester har kommet til (endelig ble den drømmen oppfylt).

Dølahoppene Linnea og Saga Sofie
Litt bøker har jeg fått lest, men ikke mye dessverre. Jeg har et mål om 50 bøker i år, det tror jeg ikke jeg klarer om jeg ikke får opp tempoet noe voldsomt i år... Her kommer et lite resymé over bøkene jeg har lest siden sist.

Stina Saga nr. 5-8 av Renate Josefsen

 

Det er en god stund siden jeg leste disse, tror vi snakker sist høst. Derfor husker jeg ikke så mange detaljer, annet enn at jeg kjente for en liten pause i serien da den begynte å bli litt langdryg. Det er lite som skjer i hver bok og skulle ønske meg litt mer fremdrift.

Knyttet til deg av Sylvia Day


Dette er tredje bok i Crossfire-trilogien, og jeg tenker at jeg takker for meg der. Det var vel strengt tatt ment som en trilogi, men jeg mistenker at forfatteren vil melke suksessen og tyner historien med flere bøker. Jeg blir ikke med på den bøttebaletten, dette blir bare så dårlig og seigpint at nok er nok og litt til. For mye patetisk drama og fantastisk sex for min del...

Allegiant av Veronica Roth


Tredje og siste bok i Divergent-trilogien. Jeg elsket Divergent, klarte ikke helt Insurgent, og var veldig spent på hva jeg ville synes om denne. Jeg må si at den havnet et sted midt mellom de to første bøkene og jeg var en av de få (tror jeg) som faktisk likte slutten. Jeg synes forfatteren var modig, og den var annerledes. Jeg liker ting som skiller seg ut.

Isprinsessen av Camilla Läckberg


Jeg har tidligere lyttet til Predikanten (jeg ble fortalt av en bibliotekar at det var første boken, noe som ikke stemte), og var spent på hvordan jeg ville like boken og hvordan forholdet til Erica og Patrik startet. Den ble derfor med meg til Tenerife i våres og lest ferdig der. Jeg må si at jeg virkelig likte boken, og jeg kommer garantert til å lese fler. Det er litt deilig at karakterene er vanlige mennesker som ikke sliter med en hel masse bagasje, selv om de har sine utfordringer. Läckberg skriver lett og holder deg på pinebenken på en god måte. Ofte synes jeg krimforfattere prøver å dra ut spenningen litt for lenge, slik at det fort blir for dumt, men her hadde mysteriet akkurat passe fokus etter min smak. Dette er første krimbok jeg må si at jeg virkelig liker.

 Flaggermusmannen av Jo Nesbø



Når man først er inne på krim, så fikk jeg denne til jul. Jeg har hatt flere av bøkene i serien liggende, men ville begynne fra begynnelsen av, og endelig var tiden inne, Eller... Hadde det ikke vært for at flere har lovet meg at det blir bedre, så hadde jeg hoppet av Hole-vogna tvert. Denne boken likte jeg nemlig ikke noe særlig. Jeg kunne ikke fordra Harry Hole og hvordan han rotet det til for seg, og selve historien ble langdryg. Men siden spesielt min søster insisterer på at jeg bør fortsette, så blir det vel en Harry Hole bok en gang i blant... Det må jo være en grunn til at mannen blir rik på disse bøkene!

World War Z av Max Brooks


Jeg liker virkelig ikke zombier, de er rett og slett bare ekle. Så hva er vel bedre som enn litt lett høstlektyre i høstferien, på en solseng på en gresk øy, enn en bok med masse zombier? Og ikke minst, hva er vel bedre enn at jeg faktisk likte den? For deg som har sett filmen, så er den ikke lik på boken i det hele tatt. Boken fungerer som en samling intervjuer som ikke har blitt publisert i en rapport om krigen mot zombier som spredte seg over hele verden. Vi får høre forskjellige folks beskrivelser og gjennom dem får vi vite hvordan det både startet og sluttet. Boka var guffen så det holdt utifra min standard, men den var spennende og engasjerende skrevet.

Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley


Denne boken leste jeg i høst, og den falt virkelig i smak, dystopi-elsker som jeg er. Jeg hadde hørt nevnt at den skulle være bra, og da jeg hadde en liten opprydning i hyllene mens jeg jobbet i bokhandel, fant jeg denne mutters alene. Det kunne jeg jo ikke ha noe av, og tok den selvsagt med meg hjem. Boken ble utgitt i 1932 og var en kritikk til dagens samfunn, men den kunne like gjerne vært skrevet i dag. Teknologien har sørget for at verden er problemfri, og selvsagt er nesten alle lykkelige. Noen avvikere finnes, og i den dystopiske ånd så faller det perfekte fra hverandre når enkelte sannheter kommer frem. Om du liker dystopiske romaner, bør denne klassikeren definitivt stå på leselisten din.

Høsten av Jan Henrik Nielsen


Høsten er en roman jeg har hatt lyst til å lese lenge, og som jeg kjøpte med meg på flyplassen. Jeg trodde nok at den var mer ungdomsbok enn det var barnebok, for denne boken kunne nesten min datter på straks 10 lest. Men når jeg innså at aldersgruppen lå litt lavere enn forventet, må jeg si at det var en god spenningsbok for unge ungdommer. Den har akkurat passe dose spenning og den er ikke forutsigbar i det hele tatt. Nanna og Fride lever i en bunker ute på en øy sammen med faren deres. Den eneste kontakten de har med omverdenen er et periskop. Verden har blitt angrepet av en sykdom, og de vet ikke om noen andre enn dem har overlevd. Når faren blir syk, drar Nanna og Fride mot byen for å finne medisin til faren.

Flere bøker enn det tror jeg ikke at jeg har lest siden sist, med ett unntak. Jeg hadde nesten skrevet ferdig en omtale før jeg tok meg en lang pause, så den kommer ut en av dagene. Resten av dagen tror jeg at skal tilbringes i sola med Clash of kings/Game of Thrones og på hesteryggen.

mandag 18. mars 2013

Bokbingo

Bokvrimmel hadde et artig innlegg som jeg tenkte jeg skulle henge meg på. Det var noen dypdykk i bokhylla som måtte til, men klarte å finne svar på nesten alt.


En bok jeg valgte pga. omslaget


Denne boken kjøpte jeg fordi jeg virkelig likte coveret. Se på armen til jenta! Utrolig stilig. Dessverre svarte ikke boken til forventningene, så det er ikke gull alt som glimrer...

En bok jeg så noen sitte å lese

 
Denne er ikke enkel, for ofte så er folk altfor flinke til å skjule boken sin! Men etter en lang tenkeperiode husker jeg en bekjent lese en av Harry Potter-bøkene på spansk. Jeg husker ikke helt hvilken det var, for det er noen år siden.


En bok som vil hjelpe deg i din karriere



Da må det selvsagt bli en fagbok rettet mot min bi-jobb. Jeg har selv vært på kurs med forfatteren, den eneste instruktøren som noen gang har klart å se den ene hunden min for hva hun virkelig er.

En bok jeg så på TV


Denne boken hørte jeg om på Bokprogrammet på NRK. Jeg husker ikke hvorfor jeg ble nysgjerrig på den, men noterte den ned. Da jeg en dag plutselig kom over den i en nettbokhandel til 50 kroner, var jeg ikke sen om å kjøpe den. Det angret jeg ikke på et sekund.


En bok som har et bilde av et dyr på omslaget


Winter's Bone av Daniel Woodrell ble valget mitt, med en kråke på forsiden. En meget sterk bok!

En bok jeg har lånt på biblioteket



Den ene boken jeg leser nå, har jeg lånt fra biblioteket. Jeg har nemlig bestemt meg for å bli mye flinkere til å låne bøker enn å kjøpe. Smart, ikke sant? Spesielt lydbøker blir ofte med meg hjem.

En bok som tok meg utenfor komfortsonen min


Jeg har nok strukket meg utenfor noen komfortsoner, selv om jeg ikke har gjort de største hoppene ut av den. Men en av de større sprangene var nok Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg, en bok som omhandler en liten gutt som blir kidnappet og voldtatt.

En prisvinnende bok



Lille ekorn av Linn T. Sunne vant Bragerisen i 2012. Dette er en ungdomsbok om å forelske seg i en eldre mann som utnytter sin posisjon.

En bok din lokale bokhandler har anbefalt meg


Jeg er nok en bokkjøper som handler mest for meg selv og som regel vet hva jeg vil ha. Derfor har jeg strengt tatt aldri bedt om eller fått tips. Siden jeg nå jobber i bokhandel selv, så har jeg jo fått noen tips i den forbindelse. En av de har jeg veldig lyst til å lese, nemlig En sannsynlig historie av Karin Alvtegen.

En ungdomsbok



Som ungdomsbok må jeg bare trekke frem Divergent. Det må være en av de mest velskrevne ungdomsbøkene jeg har lest. 

En bok som har stått i bokhyllen min i mer enn fem år


Ja, hvor skal man begynne, det er mange! Jeg velger den første uleste jeg ser, nemlig Sofies verden. Den har jeg hatt siden 1994, men aldri fått lest av en eller annen grunn...

En bok noen har anbefalt meg å lese


Min mor har gitt meg klar beskjed om at jeg må lese denne boken. Så da må jeg nok det etterhvert!

En bok som har en fabelaktig åpningslinje


Her er det garantert bøker som ikke får sin fortjente oppmerksomhet, rett og slett fordi jeg glemmer så lett slike ting! Men jeg kan komme på en bok, nemlig Anna Karenina. Første setning her er en klassiker i seg selv.

"Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte."
En bok skrevet av en kjendis


Oi, oi, oi... Manger forfattere er jo kjendiser grunnet yrket sitt, men det teller vel ikke helt her? Men Hans Olav Lahlum er jo et kjent fjes utenom litteraturen, så jeg går for han.

En bok som inneholder mer enn 400 sider


Tar jeg en titt i bokhyllen min, vet jeg med en gang at utfrodringen her blir å plukke ut én bok... den første som fanget blikken mitt består av 598 sider, nemlig Kristine Toftes Song for Eirabu - Vargtid.

En poesibok


Hmmmm.... Poesi er ikke noe som mine bokhyller flommer over, det må jeg ærlig innrømme. Dikt er nydelige, de har en herlig flyt. Dikt må også analyseres dypere, og jeg må virkelig innrømme at jeg har diverse allergier mot akkurat det. Det er en skrekk som sitter igjen fra mine skoledager. Men, så slo deg at en av mine yndlingsforfattere, Henrik Ibsen, var jo en meget dyktig dikter, bl.a. Terje Vigen er jo noe jeg husker godt.

En bok jeg hørte om på radioen


Jeg har hørt om endel bøker på radioen, men husker egentlig ingen. Men, Tom Egeland var på Norges rikeste på P3 her om dagen, så da trekker jeg frem han (selv om jeg var hjemme før noen bøker eventuelt ble nevnt).

En bok du har blitt anbefalt å lese av en barista/i en kaffebar

Der har jeg absolutt ingen ting å bidra med. Jeg har ikke blitt voksen nok til å drikke kaffe og er ekstremt sjelden på kaffebarer.

En bok en kjendis anbefaler


Jeg skal ikke være helt superbastant, men jeg er ganske sikker på å ha hørt Oprah Winfrey anbefale denne. Hvis ikke så skal Whoopi Goldberg lage film av den, så regner med at hun går god for den... En nydelig bok er det i allefall.

En bok skrevet at en kanadisk forfatter


Jeg gleder meg til å lese denne!

En bok jeg leste/skulle ha lest på videregående


Jeg tok opp endel fag videregående for noen år siden, og denne leste vi/så på kino.


En bok jeg ville ha lest som tenåring



Disse hadde jeg nok slukt som tenåring, selv om jeg ikke har vært helt overbegeistret som voksen.

En bok “alle” utenom deg har lest


Snart er jeg veldig alene om å ikke ha lest disse...

lørdag 15. september 2012

Bok på film: Divergent





Jeg har til gode å høre noen som har lest Divergent  og som ikke har likt den. Det finnes sikkert noen der ute, men det tror jeg er få. Jeg har lenge visst at den skal bli filmatisert, og jeg mener å huske noe om 2015. Nå er datoen for premiere fastsatt, så 21. mars 2014 sitter jeg benket på et kinosete med høye forventninger!!!!


Har du ikke lest Divergent ennå, så er det på tide. Jeg håper virkelig den kommer ut på norsk snart. Er det noen som vet noe om en norsk oversettelse. For meg som jobber i bokhandel for tiden så kribler jeg etter å anbefale denne boken, problemet er at mange ikke leser bøker på engelsk...


lørdag 9. juni 2012

Bokomtale: Insurgent av Veronica Roth

 Dette var oppfølgeren til en mine absolutte favorittbøker, en oppfølger som nesten alle elsker og som skulle redde min verden for en kort periode (som en velfortjent flukt fra virkeligheten). Derfor er det ganske frustrerende når jeg ikke føler meg helt reddet. Her kan du lese min omtale av Divergent.
 *En liten advarsel, denne omtalen er jeg redd vil være full av spoilere.*

Da jeg begynte å lese første kapittel, slet jeg veldig. Det er 11 måneder siden jeg leste Divergent. Selv om jeg husker historien, så husket jeg den tydeligvis ikke godt nok. Jeg visste jo selvsagt hvem Tris og Tobias var, men hvem var egentlig Marcus, Caleb og Peter og hvorfor satt de på et tog igjen? Jeg klager jo ofte om at jeg er lei av forfattere som behandler meg som en idiot hvor jeg hele tiden blir påminnet om alt mulig av det som har skjedd, om igjen og om igjen. Men en liten mellomting kanskje? Vel, det var kun en løsning på problemet, lese Divergent en gang til. Huff så ille du. Jeg likte den minst like godt som forrige gang, selv uten alle overraskelsene. Det jeg fant ut etterpå, var at forfatteren har laget dette blogginnlegget for sånne som oss, som glemmer detaljer.

Men, over til Insurgent. La meg hjelpe deg inn i den action-fylte stemningen i boka med denne bok-traileren:


Det er nemlig det du får, med unntak av begynnelsen. Action, action, sorg, fortvilelse, tvil, depresjon, action, frustrasjon, krangling, løgner og action. Jeg satt igjen med følelsen at jeg har blitt fullstendig overkjørt, at jeg ble pepret med for mye action, for mye av alt. Trådene og løgnene gikk på kryss og tvers, og den vanntettheten som holdt Divergent opp, begynte nå å slå sprekker. For er det noe jeg er "god" på, så er det å stille tvilende spørsmål hvis tingene ikke helt holder sammen.

Så leste jeg plutselig følgende innlegg i forfatterens blogg:
I know it sounds crazy, but I create the characters and they become real to me and then they do whatever the heck they want. (Especially Peter. Whoa.)

In any case, what I'm saying is: I don't have that much control, and I try to follow each character's nature. (IE: the Abnegation will be more likely to die because they have that impulse to throw themselves in front of others. The Dauntless are more likely to die because of unnecessary heroics and recklessness. Etc.) I also try to be real with myself about what kind of world Tris lives in. She is not immune to its corruption or its violence. (And frankly, I think it already requires some suspension of disbelief that she didn't die in Insurgent.) All that I can do is try to have her react to her losses as realistically as possible, which often means that she's unlikable, as grieving and guilt-ridden people sometimes are.
Etter å lest dette fant jeg endelig ut hvor skoen egentlig trykket. Jeg følte ofte at karakterenes motivasjon og mål var for svake, for nølende og for ustrukturerte. Jeg følte at store deler av historien gikk litt på måfå, mens den sterke Tris nå er en sutrende jentunge som har gitt opp. Dette er jo sant, og hun har mistet nesten alt, opplevd traumatiske ting. Men Tobias har absolutt rett når han vil ha tilbake den gamle Tris og ved at forfatteren velger å la Tris unngå og fortelle Tobias ting så rakner forholdet deres veldig. Det var nesten så det hadde frydet meg om han hadde gått sin vei, for det båndet som skulle knytte et så ferskt par sammen, slites tvert over og burde ikke knytes så lett sammen igjen.

Men, nå som det har gått noen dager etter at jeg har lest boken, så angrer jeg absolutt ikke på at jeg leste boken. Mange detaljer har falmet og jeg sitter ikke igjen med følelsen av å ha blitt overkjørt lenger. Jeg følger definitivt med videre, og venter i spenning til å få høre hva som lå i avsløringene på slutten av boken. De fleste elsker boken, så ikke la min anmeldelse skremme deg! Likte du bok nummer en, så er du jo nødt til å lese fortsettelsen og glemme hva jeg har sagt...



Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Harper Collins Children's Books
Sideantall: 525 sider (pocket)
ISBN: 9780007442928
Kilder: Kjøpt

Vil du ha mer? Her kan du lese Free Four: Tobias Tells the Story, hvor forfatteren har skrevet et lite avsnitt fra Divergent fra Fours/Tobias synsvinkel.

lørdag 17. september 2011

Mens vi venter på Insurgent...

Jeg oppdaget på bloggen til Veronica Roth, forfatteren av den ekstremt spennende dystopiske romanen Divergent, at coveret til bok nummer to er frigitt! Er det ikke nydelig? Så når man venter som en syk til at vinteren skal bli ferdig og mai skal komme, så får man nyte bildet av neste bok i det minste (mens man kanskje leser Divergent en gang til?). Hva synes du?


onsdag 3. august 2011

Bokanmeldelse: "Divergent" av Veronica Roth - før og etter 22. juli

Det er en spesiell årsak til at jeg er såpass sen med denne anmeldelsen... Jeg leste denne ferdig torsdag 21. juli, og hadde planer om å renskrive anmeldelsen dagen etter. Den fredagen vet jo alle hva som hendte, og følelsene etter å ha lest den ble helt anderledes. Derfor blir dette en litt spesiell anmeldelse, en før og etter 22. juli-bokanmeldelse...

21. juli:


Fikk du inntrykk av at dette er en spennende bok ved å se boktraileren? Ja, men da har du helt rett. Egentlig burde jeg ikke skrive dette før om en stund, når jeg har kommet ned på jorden. For øyeblikket er jeg fortsatt temmelig høy på adrenalin! Det er nå 45 minutter siden jeg ble ferdig, og jeg kunne gjerne lest Divergent en gang til, nå med en gang. Jeg blir sprø av å tenke at neste bok ikke kommer ut før mai 2012, og filmen er planlagt til 2015.... Ah! Abstinenser!

Skjønner dere, en slik følelse skal man få av en ny favorittbok. En følelse av at man har behov for å kun hyle ut at man har hatt en fantastisk opplevelse som alle andre også bør ha! En aldri så liten halleluja-stemning.

Ja, ja, jeg skal slutte med alt tullpreiket og lire av meg (i allefall forsøke) litt mer fornuft. Hvorfor likte jeg Divergent av Veronica Roth så mye? For det første så er det snakk en av mine favorittsjangere, dystopi. Her er det masse action og spenning, Roth skriver utrolig levende og intenst, spesielt kampscenene. Du blir godt kjent med karakterene og blir glad i dem (i allefall de som fortjener det). Og så har du romansen som Dødslekene manglet og som utgjør prikken over i'en. På Goodreads har faktisk boken fått et gjennomsnitt på hele 4,5 stjerner, noe som er veldig høyt.
In Beatrice Prior's dystopian Chicago, society is divided into five factions, each dedicated to the cultivation of a particular virtue—Candor (the honest), Abnegation (the selfless), Dauntless (the brave), Amity (the peaceful), and Erudite (the intelligent). On an appointed day of every year, all sixteen-year-olds must select the faction to which they will devote the rest of their lives. For Beatrice, the decision is between staying with her family and being who she really is—she can't have both. So she makes a choice that surprises everyone, including herself.

During the highly competitive initiation that follows, Beatrice renames herself Tris and struggles to determine who her friends really are—and where, exactly, a romance with a sometimes fascinating, sometimes infuriating boy fits into the life she's chosen. But Tris also has a secret, one she's kept hidden from everyone because she's been warned it can mean death. And as she discovers a growing conflict that threatens to unravel her seemingly perfect society, she also learns that her secret might help her save those she loves . . . or it might destroy her.
Noe mer tror jeg ikke jeg vil avsløre, men komme med en stor oppfordring: Har du ikke lest denne boken, så sett i gang! Liker du dystopi, likte du Dødslekene? Da vil du med stor sannsynlighet elske denne boken.
 

Etter 22. juli:
Der man sitter å ser på nyhetene, på ungdommene som må flykte fra en drapsmann som dreper alle rundt dem, så dør min lille halleluja-stemning.. Barn flykter mens deres bestevenner dør rundt dem, og det eneste de må fokusere på er å komme seg ut i live. Og her har jeg lest en bok, storøyd av spenning og fryd over noe av det samme! Jeg skal ikke avsløre mer, for ikke å ødelegge for dere som leser boken ved en senere anledning. For meg føles det absurd å "nyte" noe den ene dagen, som dagen etterpå utvikler seg til et rent helvete. Boken ble brått så veldig levende, og det vil ta litt tid før jeg kan lese noe lignende igjen. Jeg leste i en engelsk blogg den samme reaksjonen fra en som leste Dødslekene samtidig som skytingen på Utøya foregikk (jeg husker ikke hvilken i farta), og historien fikk plutselig en særdeles grusom og alvorlig vri. Jeg vil fortsatt anbefale alle som liker slike bøker om å lese den, men vent en stund! Bismaken kan fort bli litt i sterkeste laget akkurat nå...

Andres mening om boken


Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Katherine Tegen Books
Sideantall: 487 (innbundet)
ISBN: 978-0-06-202402-2

Populære innlegg