Bokomtale: Eighty Days gul av Vina Jackson

I et desperat behov for å sluke en bok hel i et gulp, røsket jeg med meg et leseeksemplar fra jobben. Siden jeg syntes Bare for deg av Sylvia Day var helt grei underholdning, så burde jo Eighty Days gul være noe av det samme? Siden den anbefales som en bok i Fifty Shades kategorien mener jeg (som jeg fortatt ikke har lest, bare så det er sagt). En ting er sikkert, den var rask å lese....

Summer Zahova er en musikker og lever for lidenskapen hun kjenner gjennom fiolinen sin. Hun er i et forhold med en mann som virkelig ikke aksepterer henne for den hun er. En dag hun spiller på undegrunnsbanen i London finner hun en 50 pund-seddel i kassen sin og like etterpå dukker det opp en mystisk melding på Facebook. Hennes egen fiolin har blitt ødelagt da det oppstår en slåsskamp på undergrunnen, og denne mystiske fremmede tilbyr henne en ny hvis hun aksepterer visse betingelser.

Dette er en ekstremt seksuelt ladet bok, fra første til siste side. Summer godtar betingelsene, og det går deretter slag i slag i mer og mer voldsom sex. Dette ble rett og slett en så stor overdose for meg til slutt, og er du ikke veldig frigjort, så er ikke dette en bok jeg synes en bør anbefale etter Fifty Shades (som jeg fortsatt ikke har lest, men har fått ganske grundig forklaring på hva inneholder). Her er det ingen uskyldighet, det er veldig detaljerte beskrivelser av alt. I begynnelsen kan det virke spennende, men Summer blir etterhvert avhengig av det underdanige og er på vei utfor det berømmelige stupet. Mot slutten følte jeg bare vemmelse. Jeg skal vedde på at mange av de helt vanlige Fifty Shades-elskerne vil sette kaffen i halsen her. Her er ikke bakgrunnshistorien det viktigste og romansen er veldig vag. Her er det sex, SM, trekanter, detaljert analsex, sex-slaver... Ja, her får du hele pakka. Dette er ikke noe annet en ren og skjær hardporno.

Jeg var veldig spent på slutten av boken. Ville den ende slik at du allikevel var nysgjerrig på fortsettelsen? Heldigvis, den var avsluttende nok til at jeg klarer å la vær. Dette er en trilogi, hvor de to neste bøkene kommer utover året. Jeg synes forlaget heller burde solgt denne trilogien som en selvstendig roman og ikke henge seg på Fifty Shades-bølgen, bare fordi det er en erotisk roman...

Vina Jackson er et pseudonym for to britiske forfattere, som i løpet av 3 måneder skrev hele trilogien. Boken har ligget på toppen av bestselgerlisten, så mest sannsynlig er jeg bare en prippen og sær frøken. Under forteller Vina litt om boken og om hvordan de liker å tøye grensene selv, og at en god del av dette er selvopplevd.

Tørre fakta:

Utgitt: 2013

Forlag: Kagge Forlag

Oversetter: Lisa Vesterås

Sideantall: - sider (innbundet)

Originaltittel: Eighty Days Yellow (2012)

ISBN: 9788248913023

Kilder: Leseeksemplar lånt på jobb.

Bokomtale: Heksemesteren #3: Når mørket faller på

Det har vært med spenning jeg har kastet meg ut i min ungdoms leseunivers. Det har vært minner som har kommet tilbake, jeg har blitt sugd inn i den spennende verden, og nå min største frykt da jeg startet på serien: Spyttet ut av verdenen igjen...

Tiril, Erling og Móri har lagt ut på en lang vandring. De vil vite hvem Tiril egentlig er og hvor hun kommer fra. Med i følget er nå baronesse Catherine van Zuiden.

Det blir en farefull ferd. Ikke bare truer de mørke skogene med farlige rovdyr og gamle forbannelser, de vet også at to drapsmenn fremdeles jakter på Tiril.

Jeg minnes vagt at innimellom som brister Sandemos skriving ganske totalt sammen, noe den gjorde her. Bok nummer 1 syntes jeg var veldig bra, bok nummer 2 var helt grei. Dette endte opp som noe ordentlig unødvendig sammensurium i mine øyne. For det første, det går an å repetere ting altfor mye i en bok, men det går også å drepe en hel bok på den måten. Reisefølget forteller hele historien om hva de skal til alle og enhver, her skjules det ingenting. Det ble så overdrevent unaturlig at jeg bokstavelig talt freste til boken og min datter lurte på hvorfor jeg leste den ferdig! Men ferdig måtte jeg jo bli... Et annet problem var Catherines tilstedeværelse. Her reiser de sammen med en så sterk heksemester som Móri, og så tør de ikke kvitte seg med Catherine fordi hun kan finne på å hevne seg på Tiril? Og damen er jo så gjennomført utålelig, det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor hun har blitt puttet inn i historien annet enn å kanskje være et irritasjonsmoment (noe hun klarer med stil). Når Erlig går hen å forelsker seg i henne ga jeg opp hele boken. Det hang ikke sammen med noe. De gode karakterene jeg likte i begynnelsen, går i stykker i alle bauer og kanter her nå.

Så var det slutten, den forferdelig, udugelig slutten. Jeg var så sikker på at Tiril hadde en elendig drøm. Når jeg innså at det faktisk ikke var det, så var det nesten så jeg kastet boken i veggen. Det går ikke an å skrive så rotete og dårlig som dette? Fantes det ingen redaktør som sa ifra at dette ikke helt hang på greip?

Jeg kommer mest sannsynlig til å lese bok nummer 4, og la denne få bestemme om dette ble stoppen på serien eller ei. Tar den seg opp betraktelig skal jeg vurdere det, hvis ikke så er det adiós og farvel til hele Heksemesteren.

Tørre fakta:

Utgitt: 10. april 2012

Forlag: Schibsted forlag

Oversetter: Bente Meidell

Sideantall: 252 sider (pocket)

Originaltittel: När mörkret faller (1991)

ISBN:978-82-516-7189-7

Kilder: Kjøpt

Bokomtale: Twilight - tegneserieroman del 1 av Young Kim og Stephenie Meyer

En av mammutbøkene som ble med meg hjem i år, var tegneserieversjonen av Twilight. Jeg måtte jo se nærmere på hva dette egentlig var! Det er Young Kim som har tegnet og revidert historien, og boken stopper etter at Edward og Bella har hatt sin berømte sene på engen.

Det er ikke helt enkelt å lese en slik tegneserie når man allerede har bilder i hodet fra bokserien og filmene, for det er ikke akkurat Robert Pattinson og Kristen Stewart som er tegnet her (selv om det er sagt at de skal ligne et sted mellom skuespillerne og originalene i boken). Men slike ting kan man fint se mellom fingrene, om resten fungerer. Dessverre gjorde det ikke dét for meg... Jeg likte ikke hvordan dette var gjort i det hele tatt. Jeg likte rett og slett ikke tegningene, det ble for mye bruk av onomatopoetikon som føltes malplasserte, karakterene ble for følelsesløse glansbilder og enkelte steder ble historien litt hakkete. Denne tegneserien passer nok bedre for yngre twihards, og noe sier meg at min datter nok vil like denne godt etterhvert.

Første møte...

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Gyldendal

Oversetter: Ikke opplyst

Illustrasjoner: Young Kim

Sideantall: unummerert (innbundet)

Originaltittel: Twilight: The Graphic Novel. Volume 1 (2010)

ISBN:978-82-05-39967-9

Kilder: Kjøpt

_____________________________________________________

Forfatterbio:

Stephenie Meyer ble brått en meget kjent dame da hun skrev bøkene om Edward og Bella. Bøkene hennes har solgt over 100 millioner og er oversatt til 47 forskjellige språk Hun har også skrevet science fiction-romanen Verten. Meyer bor i Arizona sammen med sin mann og deres tre sønner. Hun har en bachelor i engelsk fra Brigham Young University. Etter å ha utgitt sin første roman, Twilight, hun hun valgt av bokselgere som "The most promising new authors of 2005".

Young Kim er utdannet innen kunst fra Seoul National University i Korea. Hun har hatt tallrike animasjons- og illustrasjonsoppdrag og bor i dag i Yonkin, Korea.

Bokanmeldelse: The Captive av Victoria Holt

I julen fikk jeg en bærepose med bøker fra min mor. Hun hadde fått en hel haug av gamle pocketbøker på engelsk fra sin kusine, og siden jeg er den eneste i familien som leser bøker på engelsk, så var jeg vel et naturlig valg... De fleste bøkene var skrevet av Victoria Holt, en dame med en mengde bøker på samvittigheten, kjærlighetsromaner fra gamle dager, samt noe gotisk romanse.

En god stabel til å fylle de allerede
overfylte bokhyllene med.

Jeg valgte meg ut en bok, The Captive. Den handler om Rosetta som blir skipbrudden sammen med to andre menn på en øde øy, blir tatt til fange av pirater og solgt til et tyrkisk harem. Hun kommer seg fri og gå inn for å renvaske Simon, en av de hun var strandet på øya sammen med og som klarte å rømme fra slaveri samtidig med Rosetta. Han er nemlig mistenkt for mord og er på rømmen. Kan det blir mer klassisk og klisjéaktig enn dette?

Dette var slitsom lesing på mange måter. Jeg kunne på mange måter like gjerne lest en bok hvor det sto følgende tekst: "Bla, bla, bla, bla, bla, bla." Boken begynner lovende, det kan virke som om den begynner rett på sakene, noe jeg liker godt.

"I was seventeen when I experienced one of the most extraordinary adventures which could ever have befallen a young woman, and which gave me a glimpse into a world which was alien to all that I hadd been brought up to expect; and from then on the whole course of mye life was changed."

Bada bing, bada bom, så går vi over på en eviglang fortelling om hennes oppvekst fra hun var liten jente og blir fortalt om igjen og om igjen at hun har blitt oppkalt etter en stein med egyptiske hieroglyfer som står på The British Museum, Rosetta-steinen... Deretter legger hun ut på reisen, som tar lang tid, når hun havner i haremet, så er det en masse bla, bla, bla med en fransk kvinne til hun får hjelp til å rømme sammen med Simon.

Tanken slår meg at forfatteren har skrevet denne boken rett fra hodet sitt, uten å jobbe så mye med teksten. Dette minner meg mye om når jeg skriver om noe som engasjerer meg, og hvor jeg bare lirer av meg side etter side. Faren for selvmotsigelser, gjentagelser, uinteressante deler og mye unødvendig tekst er så absolutt til stede. Skulle jeg skrevet denne boken tror jeg at jeg skulle halvert originalen og lagt til en god del nytt. F.eks. så innser plutselig Rosetta tydeligvis at hun er interessert i Simon. Det lå vel i kortene, men det var aldri en indikasjon. Ikke en eneste sommerfugl i magen, ikke litt hjerteklapp, savn eller en kommentar om at han var kjekk. Det var bare en hel del prat om at de hadde knyttet et bånd på øya, et bånd jeg som leser aldri trodde på.

Et annet problem er at forfatteren veksler i for-/nåtid. Mesteparten er skrevet i fortid, men så dukker det plutselig opp setninger i nåtid som får meg til å stoppe opp og stusse. Det gjør flyten hakkete.

For å slakte videre, så er det for lite som skjer. Før side 150 er Rosetta allerede hjemme og boken er på hele 416 sider! Resten handler om renvaskelsen av Simon, og her skjer det ikke så mye mer enn et hint her og der, og løsningen blir servert på et sølvfat mot slutten. Heldigvis var det en overraskende løsning som fungerte, selv om det ikke var noe nytt ved denne... En del av meg vil si at det gjelder for det meste i boken, men så kommer jeg på et fakta: Denne boken ble skrevet før mange av de bøkene jeg har lest, så kanskje det er ting som har blitt stjålet herfra? Hvem vet. Det blir ikke denne boken jeg kommer til å huske mest når året er ferdig, hvis ikke den huskes som en irriterende lesning. Jeg kunne sikkert lirt av meg en hel masse mer, men jeg regner med at dere tar tegninga nå? Er du kritisk til tekst og handling, gjør du selv en tjeneste og styr unna. Hvis ikke, kan det godt hende du liker boken. Jeg ser flere på Goodreads som liker den (selv om de ikke nødvendigvis er i flertall).

Tørre fakta:
Utgitt: 1990 (opprinnelig 1989)
Forlag: Fontana Paperbacks (internasjonal utgave)
Sideantall: 416 sider (pocket)
ISBN: 0-00-617803-0
Kilder: Fått

Bokanmeldelse: Hush hush av Becca Fitzgpatrick

Dette er en bok jeg har lest flere gode anmeldelser av og den har lenge stått på ønskelisten min. Det har ikke vært lett å se den ligge i bokhyllen min i over en uke uten å kunne begynne å lese, bare fordi det var endel ande bøker jeg måtte bli ferdig med først. Og så var det dét med fallhøyde og forventninger og slikt da...

For Nora Grey, romance was not part of the plan. She's never been particularly attracted to the boys at her school, no matter how much her best friend, Vee, pushes them at her...until Patch comes along.
With his easy smile and eyes that seem to see inside her, Nora is drawn to him against her better judgment, but after a series of terrifying encounters, Nora's not sure whom to trust. Patch seems to be everywhere she is, and to know more about her than her closest friends. She can't decide whether she should fall into his arms or run and hide. And when she tries to seek some answers, she finds herself near a truth that is far more unsettling than anything Patch makes her feel.
For Nora is right in the middle of an ancient battle between the immortal and those that have fallen - and when it comes to choosing sides, the wrong choice will cost her life.

Denne boken lover alt. Romantikk, mystikk og spenning, akkurat som en har lest så mang en gang før, men er villig til å la seg forføre av nok en gang. Den mytiske fremmede, den sterke tiltrekningen, faren som truer og det mystiske man ikke helt kan sette fingeren på før man endelig finner løsningen. I går satt jeg meg ned for å la meg bli forført, i dag sitter jeg igjen med et tungt sukk og føler meg sikkert like fallen som disse falne englene...

For dette var en skuffelse fra ende til annen... Hvor skal jeg begynne? Eller skal jeg bare holde kjeft og bare mumle blæ. Du har den kjekke og skikkelig skremmende labpartneren som du plutselig sitter ved siden av i biologi (høres ikke tilfeldigvis kjent ut)? Nora liker ham egentlig ikke, men så klarer hun ikke å motstå han lenger. Den mystiske tiltrekningen slår til, men for meg så ble dette gangen bare mystisk. Hvis en jente er så lettlurt og så ute av kontroll over sine følelser som Nora, så værsågod. For Patch har da strengt tatt ikke noen kvaliteter som forklarer forelskelsen? Utenom et sjeldent smil og et pent tryne? Skulle gjerne sagt mye mer, men da blir det fort avsløringer her, men det er mange grunner til at de fleste jenter burde ha snudd ryggen til og løpt. Jeg klarer aldri å tro på tiltrekningen og forholdet mellom Nora og Patch, den treffer meg aldri og forblir ord på et papir.

Det andre problemet her er at Nora opplever endel skremmende ting. Men forfatteren får aldri frem spenningen og redselen som burde være her og gitt boken den nerven den mangler. Og nok en gang møter man en heltinne som opplever skumle, uforklarlige ting som jeg vet hadde skremt livskiten av meg, og så vandrer hun rundt i mørke bakgater, løper inn steder der fienden er, uten å ha ressurser til å takle situasjonen. Denne gangen gadd jeg ikke en gang å engasjere meg og rope ut: "Er du helt dum, du må jo ikke det!" Det ble bare et vagt "tulling" fra min side.

Og så var det bestevenninnen, Vee... Hvor skal man begynne? Irriterende? Mindre smart? Ja, hun har alle disse trekkene, og hun er en god klamp om foten og en irriterende stemme gjennom hele boken... Kunne klart meg fint uten Vee og hennes påfunn for å si det mildt.

Til sist, selve historien. Ikke noe jeg ikke har hørt før, ekstremt små overraskelser og litt potensiale som ikke ble utnyttet. Det holder ikke å slenge inn en halvsmart heltinne, noen kjekke gutter, et mysterie (som strengt tatt er avslørt allerede på coveret) og noen skumle ting som lusker i skyggene og tro at det skal bli en bra bok. I mine øyne kom dette til altfor kort. Jeg har prøvd å unnskylde meg med at jeg kanskje ikke var i humør for denne boken, men for å være helt ærlig, så var jeg jo egentlig det. Det eneste positive jeg klarer å finne akkurat nå, er at den gikk fort å lese...

Andre bokbloggere har likt boken mye mer enn meg, så at du liker den godt skal du ikke se bort ifra.
Marias bokblogg
Chatrines Fantasider
Rufsetufsa
Siljes Skriblerier
Lesehesten fra Sørlandet

På Goodreads derimot, finner jeg flere som er enige med meg heldigvis, sånn at jeg ikke helt føler meg helt som en særing mener jeg...

Tørre fakta:

Utgitt: 2009

Forlag: Simon and Schuster UK Ltd

Sideantall: 391 sider (pocket)

ISBN:978-1-84738-696-0

Kilder: Kjøpt

Bokanmeldelse: "Torment" av Lauren Kate

”Torment” av Lauren Kate er bok nummer to i Fallen-serien. Her får du falne engler og demoner, kjærlighet, trekantdrama og drama pakket inn i et av de vakreste coverne jeg har sett på lenge.

LOVE NEVER DIES...

It took Lucinda an eternity to find her beloved angel, Daniel. But he waited for her. Now they are forced apart again, to protect Luce from the Outcasts – immortals who want her dead. During their separation, Luce learns about her mysterious past lives. But the more she discovers, the more she suspects that Daniel is hiding something.

What if Daniel’s version of the past isn’t true?
Is it really their destiny to be together?

Or is Luce actually meant to be with somebody else?

Forfatteren, Lauren Kate, kommer fra USA og har tidligere skrevet The Betrayal of Natalie Hargrove før hun startet på denne serien. Mer kan du finne ut på bøkenes hjemmeside.

Boken har fått kritikker som...

’Dark and romantic, an absolute blinder of a book’

 'One of the most romantic page-turnes of all time'

 'A mesmerizing plot'

Og nå tenker du vel, dette høres ut som en fantastisk bok som jeg gjerne vil lese?

Da er det vel på tide å dele litt om hva jeg mener om boken tenker jeg...

For en skuffelse av en bok! Den første boken bød på helt grei underholdning. Den hadde sine mangler, men jeg likte den som et avbrekk i hverdagen. Så kommer bok nummer to, og byr på ... ikke så veldig mye egentlig. Hvis du ser bort i fra en utrolig naiv hovedperson for ikke å glemme en forvirrende og kjedelig historie. Det var nemlig det jeg ble servert i denne boken, som egentlig passer tittelen sin bra. Det er bare det at det er leseopplevelsen som beskrives.

En ting jeg ikke kan fordra er å lese en bok med stort potensiale, men så klarer ikke forfatteren formidle det. Jeg blir sittende med et ønske om å skrive boken selv, for her har du en hel haug av elementer som kan både gjøre boken spennende, romantisk og til og med litt skummel. I stedet blir det en flau greie som aldri klarer å tilfredsstille deg mer enn i et par korte øyeblikk av gangen. Men det er ikke bare sorgen. Jeg leste en anmeldelse en gang (husker ikke hvor/hvem) som sa at forfatteren hadde noen veldig interessante biroller (kaller man det biroller i en bok egentlig?). Og det er helt sant. Alle unntatt hovedpersonene er interessante karakterer. Jeg ble kjempeglad da Arriane fra forrige bok dukket opp, Roland også. Cam kom ikke særlig frem denne gangen, annet enn som objekt for Lucindas hat. Som nye karakterer falt jeg helt for Miles, en verdig konkurrent i kjærlighetstriangelen og jeg tok meg i å heie på Miles i stedet for Daniel. Forfatteren er også dyktig på skildre omgivelsene. Selv om personer og handlinger kan være litt tåkete, så har jeg hele tiden et veldig tydelig bilde av omgivelsene.

Men den tåken jeg nevnte... I første boken klarte forfatteren å holde oss i mørket og la oss være nysgjerrige på hva det er som egentlig foregår på en god måte. Denne gangen klarer hun det ikke, fordi de små hintene om noe tar for lang tid mellom hver gang de kommer og det er altfor få av dem til å holde spenningen oppe. Alt tåkelegges, en blir bare forvirret og man får egentlig aldri noen ordentlige svar. Spesielt er det idiotisk at Lucinda hele tiden skal holdes i mørke. Jeg begynner å få en liten idé om hvorfor etter at jeg leste slutten og har lest et par spekulasjoner på goodreads, men hvis vi bare hadde fått et ørlite større glimt inn i verden av engler og demoner, Gud og Satan, så kanskje ikke 452 sider hadde virket så lange?

Og så har du naive og blonde Lucinda, eller Luce som hun også kalles. Egentlig er hun jo ikke blond, men bleker håret sitt etter en krangel med englekjæresten Daniel, og jeg synes ærlig talt det passer henne bra. Her er det "folk" som er ute etter henne. Noen vil drepe henne, andre kidnappe. Dette får hun jo strengt tatt beskjed om fra Daniel og ser det med egne øye, og hun får beskjed om at det eneste stedet hun er trygg er på skolen. Men gang på gang vandrer hun av gårde og risikerer livet sitt. Men skjønner hun det? Blir hun redd? Noen tegn til angst eller lettere paranoia? Nei, absolutt ikke. Hun bare turer frem, sur fordi noen skal bestemme over henne. Ikke tegn på takknemlighet over at folk ønsker å beskytte henne. På side 217 trodde jeg kanskje at det begynte å synke inn, men det gikk fort over. Det tar hele 100 sider, helt nøyaktig, før det igjen er noen hjerneceller som vurderer det faktum at hun svever i livsfare. Jeg føler et sterkt behov for å hyle høyt til henne, men så må en vel tenke på at hun er en viljesterk 17-åring. Det er lenge siden jeg var på den alderen, så mye er glemt og fortrengt, men det er kanskje ikke beste alderen for å lytte til andre? Men allikevel, hvis det er mange skumle engler og demoner som er villig til å drepe deg, så kanskje man kan spandere litt redsel? Bare litt? Ikke? Nei, nei...

Det hadde kanskje hjulpet om Luce hadde fått litt bedre forklaring på hvorfor hun ikke kan forlate skolen, isteden for den unnvikende kommandoen til Daniel. På side 318 forteller Arriane litt mer om hvorfor hun må holde seg beskyttet på skolen, og så enkelt kan det gjøres:

"Only because they traced you leaving campus. You attract attention too, Luce. And when you're out in the world tearing up casinos and the like, we can sense it. That goes for the bad guys, too. That's why you're at that school in the first place."

Og så er det alle de hullene og manglene.

• Er det ingen vanlige folk som plutselig oppdager mennesker med store vinger som flyr avsted?
• Hvorfor så ingen vingene til Steven ombord på livbåten? Vil tippe at en båt full av elever vil stå langs ripa og stirre når en annen elev har falt ombord.
• Hvorfor er det ingen som legger merke til at det er klippet hull i klærne til englene, slik at vingene kan komme frem?

Og en haug av andre små irriterende ting. Som en kampscene som ikke er noe annet enn forvirrende, noe strengt tatt nesten samtlige hendelser hvor det skjer noe mer enn enkle samtaler er.

Alt i alt så var dette ikke en imponerende bok. For min del så redder den seg halvveis, på et vis, fordi jeg har blitt kjent med karakterene i tidligere. En annen ting er at jeg er dødelig nysgjerrig. Så når neste bok, Passion, kommer i juni, så skal du ikke se bort i fra at jeg leser den også. Bare fordi jeg må bli ferdig med en historie (den siste boken kommer ut i 2012). Men jeg kommer definitivt ikke til å stå i kø for å få den. Den følger vel med i et 3 for 2 raid i engelske bøker hos Ark vil jeg tippe...

Dette er nok en bok for den litt yngre garde, som ikke setter så høye krav til det de leser. Jeg har nok blitt altfor kritisk og kresen med årene er jeg redd. Nå håper jeg bare at jeg snart får lese en GOD fantasy bok, for nå har jeg pløyd meg gjennom mye dårlig det siste året.

Tørre fakta
Utgitt: 2010
Forlag: The Random House Group
452 sider (pocket)
ISBN: 978-0-385-61809-0