En smakebit på en søndag: Ondskapens ansikt av Margit Sandemo

Et innfall fikk meg til å kjøpe bok nummer fire av Heksemesteren, selv om det var under sterk tvil. Ca halvveis har jeg ikke helt bestemt meg for å la tvilen komme boken til gode, men en smakebit skal jeg dele med dere i hvertfall.

Mòri og Tiril utvekslet blikk. Var ikke dette nøyaktig det samme som åndene hans hadde spådd om fremtiden? At menneskene ville gjøre det en gang til?

En smakebit på en søndag er en utfordring fra bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Går du inn der finner du regler og flere smakebiter.

Da får bloggen ferie en frem til neste tirsdag. Jeg drar en tur til Østerrike, og blir kun å finne på denne bloggen...

Bokomtale: Heksemesteren #3: Når mørket faller på

Det har vært med spenning jeg har kastet meg ut i min ungdoms leseunivers. Det har vært minner som har kommet tilbake, jeg har blitt sugd inn i den spennende verden, og nå min største frykt da jeg startet på serien: Spyttet ut av verdenen igjen...

Tiril, Erling og Móri har lagt ut på en lang vandring. De vil vite hvem Tiril egentlig er og hvor hun kommer fra. Med i følget er nå baronesse Catherine van Zuiden.

Det blir en farefull ferd. Ikke bare truer de mørke skogene med farlige rovdyr og gamle forbannelser, de vet også at to drapsmenn fremdeles jakter på Tiril.

Jeg minnes vagt at innimellom som brister Sandemos skriving ganske totalt sammen, noe den gjorde her. Bok nummer 1 syntes jeg var veldig bra, bok nummer 2 var helt grei. Dette endte opp som noe ordentlig unødvendig sammensurium i mine øyne. For det første, det går an å repetere ting altfor mye i en bok, men det går også å drepe en hel bok på den måten. Reisefølget forteller hele historien om hva de skal til alle og enhver, her skjules det ingenting. Det ble så overdrevent unaturlig at jeg bokstavelig talt freste til boken og min datter lurte på hvorfor jeg leste den ferdig! Men ferdig måtte jeg jo bli... Et annet problem var Catherines tilstedeværelse. Her reiser de sammen med en så sterk heksemester som Móri, og så tør de ikke kvitte seg med Catherine fordi hun kan finne på å hevne seg på Tiril? Og damen er jo så gjennomført utålelig, det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor hun har blitt puttet inn i historien annet enn å kanskje være et irritasjonsmoment (noe hun klarer med stil). Når Erlig går hen å forelsker seg i henne ga jeg opp hele boken. Det hang ikke sammen med noe. De gode karakterene jeg likte i begynnelsen, går i stykker i alle bauer og kanter her nå.

Så var det slutten, den forferdelig, udugelig slutten. Jeg var så sikker på at Tiril hadde en elendig drøm. Når jeg innså at det faktisk ikke var det, så var det nesten så jeg kastet boken i veggen. Det går ikke an å skrive så rotete og dårlig som dette? Fantes det ingen redaktør som sa ifra at dette ikke helt hang på greip?

Jeg kommer mest sannsynlig til å lese bok nummer 4, og la denne få bestemme om dette ble stoppen på serien eller ei. Tar den seg opp betraktelig skal jeg vurdere det, hvis ikke så er det adiós og farvel til hele Heksemesteren.

Tørre fakta:

Utgitt: 10. april 2012

Forlag: Schibsted forlag

Oversetter: Bente Meidell

Sideantall: 252 sider (pocket)

Originaltittel: När mörkret faller (1991)

ISBN:978-82-516-7189-7

Kilder: Kjøpt

Bokomtale: Heksemesteren #2 - Lyset i dine øyne av Margit Sandemo

Da er bok nummer 2 i Sandemos nyutgitte serie Heksemesteren slukt, og det er en hel måned til jeg får fortsette. det blir en lang måned! Min omtale om den første boken kan du lese her.

Mòri har reist til Island, Tiril har havnet på en øy ute i havgapet. Der bor Esther, et røsslig kvinnfolk som Tiril får bo hos. En natt blir hun vekt av at Móri forsøker å nå henne telepatisk, for å fortelle at han er i livsfare. Dermed må Tiril komme seg til Island for å redde han.

Denne boken var språklig sett ganske rotete å lese, noen ganger var språket veldig muntlig og andre ganger ikke. Det vekslet litt ulogisk, og flere ganger måtte jeg bla en side tilbake for å finne ut av det. Utover det, er det som jeg nevnte om forrige bok, en rask og spennende lesning. Dette er en verden som står fjellstøtt, fordi dette er Sandemos verden i stor grad, og man skjønner at dette kan damen. Jeg tror det er dette som redder mye av boken, sammen med hennes evne til å skape troverdige karakterer og hennes humor. Som et hundemenneske må jeg si at måten hun fremstiller hunden, Nero, sjarmerer meg fullstendig. Hunden har en så stor naturlig del av historien som hvilken som helst annen karakter, og hun beskriver ham som en hund etter min smak og på samme måte som jeg snakker om mine egne hunder.

Selv om jeg har lest denne boken tidligere, husker jeg faktisk ingenting fra den, så alt var nytt. Ikke husker jeg så mye av historien videre heller, bare små glimt. Det sies at vi skal ha hele serien liggende et eller annet sted, så spørsmålet er om jeg kan klare å vente en måned mellom hver bok, eller om jeg skal ut å leke detektiv og se om jeg finner ut av hvor resten av bøkene skal befinne seg...

Dette er ikke stor litteratur, men herlige bøker som er ganske forfriskende og anderledes enn nyere bøker i samme sjanger. De er skrevet mye dypere og ikke alltid like fortellende som er man vant til. Sandemo tar seg tid til å beskrive runene, vi blir innlemmet i historien som om dette virkelig er fakta og får innsikt i galdrekunsten. Endel av historien er også basert på virkelige personer, som blant annet den onde biskop Gottskálk. Jeg gir også denne boken en firer, men det er en sterk og jublende en.

Tørre fakta:

Utgitt: 5. mars 2012

Forlag: Schibsted

Oversetter: Bente Meidell

Sideantall: 252 sider (pocket)

Originaltittel: Ljuset i dina ögon(1991)

ISBN: 978-82-516-7188-0

Kilder: Kjøpt
______________________________________________
Om forfatteren:

Margit Sandemo (1924 - ) er nok mest kjent for serien Sagaen om Isfolket, men tilsammen har hun skrevet ca. 170 bøker.  Hun regnes for å være en av Skandinavias mestselgende forfattere og bøkene er utgitt i et titalls land. Hun er født på Østre Toten, men oppvekst i Sverige og hun skriver på svensk.
Besøk forfatterens hjemmeside

 

Bokomtale: Heksemesteren #1 - Trolldom - av Margit Sandemo

Da jeg var 17 år gammel var jeg mye syk, trøtt og slapp, noe som satte en brå stopper for min lesekarriere over mange år. Heksemesteren var det siste jeg leste, og jeg klarte ikke å fullføre serien. Nå utgis den på nytt, og jeg tenkte at det hadde vært morsomt å se om jeg fortsatt likte denne boken. Ekstra morsomt var det da jeg oppdaget at jeg faktisk har oppkalt min datter etter hovedpersonen i serien, Tiril! Jeg husker nemlig at det var på den tiden jeg bestemte meg for at hvis jeg noen gang fikk en jente så skulle hun hete akkurat det, jeg husket bare ikke at det må jo faktisk ha vært fra disse bøkene idéen kom fra. Men, det skulle vel bare mangle, det er et halvt liv siden jeg leste bøkene sist.

Tiril vokste opp på Vestlandet, men det er ingen enkel oppvekst. I skyggen av sin vakre søster Carla er livet ensomt for Tiril. Med årene begynner onde ting å skje. En ung forretningsmann kommer Tiril til unnsetning, men skjebnen vil det anderledes. En mystisk islending dukker opp - Móri. hans mål er å bli den største heksemesteren av alle,

Det var med en viss ambivalens jeg gikk tilbake til ungdommens lesning, sjansene for skuffelse var stor og jeg visste ikke om jeg ville like boken eller ikke denne gangen. Det er noe med en livserfaring og modningsprosess som får deg til å se litt anderledes på ting etterhvert som man blir edre. Det første kapittelet slet jeg med, men det var nok ikke så mye Sandemos skyld, men at jeg leste Kjærstad samtidig. Det er en viss språkforskjell ute å går, så overgangen ble heller brå... Etter at den første barrieren var brutt, løsnet det veldig og jeg tok meg i å være dypt engasjert i historien. Jeg likte nok Tirils historie best. Det kan ha noe med at jeg ikke husket denne så godt, så den ble nyere for meg. Mòris historie derimot, husket jeg mye bedre. Sist jeg leste boken var jeg nemlig meget interessert i Island, islandshest-entusiast som jeg var på den tiden.

Jeg har tatt meg i å vente i spenning på 5. mars, for det er datoen for utgivelsen av bok nummer 2. Nå ser jeg frem til å synke ned i magiens verden nok en gang. Det er noe med Sandemos magiske verden som er så gjennomført spennende, en liten reise bort fra hverdagens mas, for så å komme tilbake litt mer mentalt uthvilt. Jeg kommer definitivt til å følge serien videre.

Tørre fakta:

Utgitt: 2012 (første gang i 1991)

Forlag: Schibsted Forlag

Oversetter: Bente Meidell

Sideantall: 252 sider (pocket)

Originaltittel: Trolldom (1991)

ISBN: 978-82-516-7187-3

Kilder: Kjøpt

____________________________________________________

Om forfatteren:

Margit Sandemo (1924 - ) er nok mest kjent for serien Sagaen om Isfolket, men tilsammen har hun skrevet ca. 170 bøker.  Hun regnes for å være en av Skandinavias mestselgende forfattere og bøkene er utgitt i et titalls land. Hun er født på Østre Toten, men oppvekst i Sverige og hun skriver på svensk.
Besøk forfatterens hjemmeside