Da var man endelig tilbake til hverdagen og hva er vel bedre enn å slenge seg med på Annettes Bokbobles torsdagstema? Denne gangen spør hun etter min favorittforfatter på H. Forrige bokstav, G, hadde jeg ingen forfattere jeg ville skrive om, denne gangen var det flere. Jeg valgte å trekke frem en som har skrevet bøker jeg nødvendigvis ikke liker, men jeg elsker skrivestil og den veldige britiske tonen som følger historiene hans. Jeg er ingen andre steder i England, sammen med en haug av mer eller mindre misfits. Forfatteren jeg tenker på er Nick Hornby.
Nick Hornby er født i 1957 i Surrey, England. Han har skrevet en rekke bøker, de mest kjente er nok High Fidelity og About A Boy, begge filmatisert og elsket av mange. High Fidelity er en av de bøkene jeg skal lese snart, About a Boy var den boken som fanget min interesse. Etter det har jeg lest Fritt fall, en bok som er skrekkelig irriterende fordi det er så mange dumme og irriterende mennesker med der, men som allikevel er skrevet så genialt at man må lese videre. Juliet, Naked slet jeg mer med, men i ettertid så klarer jeg liksom ikke si at jeg ikke likte den, selv om jeg hatet den mens jeg leste, og her kommer det geniale med Hornbys forfatterskap. Bøkene hans gjør nemlig noe med deg når du leser, de blir med deg videre og jeg kan liksom ikke hate bøkene hans og jeg kan heller ikke slutte å lese dem. Mens jeg skriver dette, popper plutselig tanken om at jeg kanskje skulle lese Juliet, Naked en gang til, en bok jeg virkelig slaktet... Så jeg tar meg av hatten for denne forfatteren, han har klart noe mange ikke har klart.
Hvem er din forfatter på H?
Viser innlegg med etiketten Nick Hornby. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nick Hornby. Vis alle innlegg
torsdag 24. mai 2012
torsdag 21. juli 2011
Bokanmeldelse: "Juliet, Naked" av Nick Hornby
Etter to bøker av Nick Hornby (About a Boy og Fritt fall), så har han blitt en av mine favorittforfattere. Det er ikke det at det han har skrevet har blitt mine favorittbøker, men det er noe med skrivestilen og karakterene hans som er så fornøyelig og provoserende på samme tid, at man bare må kose seg med bøkene. Derfor gledet jeg meg veldig til å starte på denne.
Det er nå fire dager siden jeg leste denne boken, kun FIRE dager? Det føles som en måned, og jeg har glemt og fortrengt masse. Hva handlet den egentlig om? Du har Duncan, som er helt manisk når det gjelder 80-talls-rockeren Tucker Crowe. Han har laget en side om han, hvor et lite antall mennesker dyrker sitt idol og spekulerer og konspirerer om alt som har med Crowe å gjøre. Annie er samboeren som kjeder seg og er lei av forholdet.. Boken starter med at de er på reise i USA, på en Tucker Crowe turné, hvor de reiser til alle steder som kan relateres på han på et eller annet vis, og det er mye musikkrelatert samtale.
Her faller jeg nok av, og jeg tror jeg skal styre unna slike bøker fra nå av (etter også å ha lest A Visit from the Goon Squad), men så er var det ingenting som indikerte at det var en så stor del av boken som kom fra musikkverdenen. Jeg er ikke en person som har lyttet til musikk på denne måten. Studere tekst og alle mulige betydninger og følelser i den aktuelle teksten, eller har vært blodfan av en spesiell gruppe/artist. Jeg har heller aldri vært veldig mye i et musikkmiljø (eller jo, egentlig for mange år siden, men det var mer eller mindre ufrivillig med tanke på at min kjæreste den gangen spilte i et band). Så det er mange ting jeg ikke klarer å relatere til.
Men det er selvsagt ikke det som er hovedproblemet mitt med denne boken. For selv om det er mange små og morsomme episoder, og man kjenner igjen Hornbys vittigheter, så blir boken i sin helhet kjedelig. Den blir en bok man kommer seg gjennom, og så ferdig med det, og fire dager etter så sliter man med å huske hvorfor man ikke likte den... Med unntak at jeg vet at jeg ikke likte den, selvsagt! Så når Daily Mail skriver: "Ingenious, funny, moving", blir jeg sittende og fundere på om vi har lest samme bok, eller om jeg bare ikke har forstått den... For selv om den har sine morsomme episoder, så kan jeg ikke påstå at jeg på noe tidspunkt ble rørt. Jeg synes heller historien blir litt tam, stillestående og frustrerende, med flere tapte muligheter til å gi meg den opplevelsen jeg tidligere har fått fra Hornby's bøker.
Høydepunktet for meg var da Duncan kommer joggende på stranden, hvor han møter på Annie, en litt eldre mann og en guttunge (det er nå slutt mellom Annie og Duncan) og han tar den eldre mannen i hånden for å hilse, og denne presenterer seg som Tucker Crowe. Duncan tror det er en dårlig spøk, og ender opp med å skjelle ut Annie på grunn av den. Han får seg en overraskelse når det viser seg at det ikke er en spøk... Jeg elsker hakeslipp-seanser og overraskelser, så den passet perfekt inn hos meg.
Og så har du scenen som vil provosere alle bokelskere:
Denne boken klarer jeg ikke gi mer enn terningkast 3. Den klarte ikke å engasjere meg, utnytte det potensiale jeg følte at den hadde og jeg kommer ikke til å huske den i fremtiden.
Andres meninger om boken:
Ingalill
Kommafeil
KNIRK
Lottens Bokblogg
Goodreads
Tørre fakta:
Med en bok som er overfylt med superlativer både foran og bak på coveret, så ligger det bra an for en morsom lesestund ... eller...Annie's put fifteen years into safe, slightly obsessive Duncan, and now she like her money back, please. It's time to move on. But she lives in Gooleness, the north's answer to a question nobody asked. Is she really going to find real, proper, feel-it-deep-down-in-your-boots love on a damp and windy seafront? Or perhaps she should follow her heart and pursue Tucker, the reclusive American rock star, who keeps emailing her his smart advice.
But between Annie and her second chance lie a few obstacles. There's Malcolm, the world's most judgemental therapist, and Barnesy, the north's most extrovert dancer. There's what men and women will do and won't do for love. And, of course, there's Tucker...
Det er nå fire dager siden jeg leste denne boken, kun FIRE dager? Det føles som en måned, og jeg har glemt og fortrengt masse. Hva handlet den egentlig om? Du har Duncan, som er helt manisk når det gjelder 80-talls-rockeren Tucker Crowe. Han har laget en side om han, hvor et lite antall mennesker dyrker sitt idol og spekulerer og konspirerer om alt som har med Crowe å gjøre. Annie er samboeren som kjeder seg og er lei av forholdet.. Boken starter med at de er på reise i USA, på en Tucker Crowe turné, hvor de reiser til alle steder som kan relateres på han på et eller annet vis, og det er mye musikkrelatert samtale.
Her faller jeg nok av, og jeg tror jeg skal styre unna slike bøker fra nå av (etter også å ha lest A Visit from the Goon Squad), men så er var det ingenting som indikerte at det var en så stor del av boken som kom fra musikkverdenen. Jeg er ikke en person som har lyttet til musikk på denne måten. Studere tekst og alle mulige betydninger og følelser i den aktuelle teksten, eller har vært blodfan av en spesiell gruppe/artist. Jeg har heller aldri vært veldig mye i et musikkmiljø (eller jo, egentlig for mange år siden, men det var mer eller mindre ufrivillig med tanke på at min kjæreste den gangen spilte i et band). Så det er mange ting jeg ikke klarer å relatere til.
Men det er selvsagt ikke det som er hovedproblemet mitt med denne boken. For selv om det er mange små og morsomme episoder, og man kjenner igjen Hornbys vittigheter, så blir boken i sin helhet kjedelig. Den blir en bok man kommer seg gjennom, og så ferdig med det, og fire dager etter så sliter man med å huske hvorfor man ikke likte den... Med unntak at jeg vet at jeg ikke likte den, selvsagt! Så når Daily Mail skriver: "Ingenious, funny, moving", blir jeg sittende og fundere på om vi har lest samme bok, eller om jeg bare ikke har forstått den... For selv om den har sine morsomme episoder, så kan jeg ikke påstå at jeg på noe tidspunkt ble rørt. Jeg synes heller historien blir litt tam, stillestående og frustrerende, med flere tapte muligheter til å gi meg den opplevelsen jeg tidligere har fått fra Hornby's bøker.
Høydepunktet for meg var da Duncan kommer joggende på stranden, hvor han møter på Annie, en litt eldre mann og en guttunge (det er nå slutt mellom Annie og Duncan) og han tar den eldre mannen i hånden for å hilse, og denne presenterer seg som Tucker Crowe. Duncan tror det er en dårlig spøk, og ender opp med å skjelle ut Annie på grunn av den. Han får seg en overraskelse når det viser seg at det ikke er en spøk... Jeg elsker hakeslipp-seanser og overraskelser, så den passet perfekt inn hos meg.
Og så har du scenen som vil provosere alle bokelskere:
"At the entrance of the hospital, Annie found herself stuffing four brand-new paperbacks that she couldn't afford into a litter-bin and feeling sick with guilt. She was throwing books away because she'd bought to many and didn't know where to hide the ones she didn't need; also because he might decide that some of her choices were over-obvious and patronizing; also because she hadn't read one or two of them, and she should have done..."Hallo, du kunne da bare gitt de til meg! Du kaster ikke nye bøker!
Denne boken klarer jeg ikke gi mer enn terningkast 3. Den klarte ikke å engasjere meg, utnytte det potensiale jeg følte at den hadde og jeg kommer ikke til å huske den i fremtiden.
Andres meninger om boken:
Ingalill
Kommafeil
KNIRK
Lottens Bokblogg
Goodreads
Tørre fakta:
Utgitt: 2010 (utgitt første gang i 2009)
Forlag: Penguin Books
Sideantall: 249 (pocket)
ISBN: 978-0-141-02064-8
Kilder: Kjøpt
Utdrag fra begynnelsen av boken:
Utdrag fra begynnelsen av boken:
søndag 17. juli 2011
En smakebit på en søndag: "Juliet, Naked" av Nick Hornby
"A mile or two? I'm not sure I can wait that long."Jeg tror rett og slett jeg skal slutte å lese musikkrelaterte bøker, for det fenger meg ikke (jeg lytter ikke til musikk på samme måte som en virkelig musikkelsker gjør). Boken har et par artige ting som skjer, og jeg regner med at jeg er ferdig med den mot slutten av dagen i dag. Vil du lese flere smakebiter eller delta selv, ta en tur innom Ladybug. I dag har hun også en konkurranse gående, siden det er bursdagen hennes, så nå du har muligheten til å vinne en bok samtidig som du får nye boktips.
"Up to you."
"Where's the key?"
"There's a loose brick in the porch there. Low down."
"And you're sure the key still there? When did you last look?"
"Honestly? I went in just before you came. I didn't take a single thing. But I can never believe that I'm standing in Juliet's house, you know? Fucking Juliet, man!"
søndag 10. juli 2011
Oppdatering - lesemaraton
Her skal jeg holde dere oppdatert om min lesing:
Oppdatering 09:15
Trøtt! kjenner meg nesten litt feberaktig, det er veldig varmt og fingrene mine er faktisk hovne... 45 minutter til!!! Hvordan skal dette gå! MÅ jo bare klare det! Bah!
Oppdatering 08:15
Her går det unna i svingene! Bokskifte!!! husker jo at jeg nå har slitt med Historikeren et par uker, så hvorfor begynne med den nå? Dermed blir det Husker dere meg ikke? av Sophie Kinsella i stedet. trenger jo ikke bøker som gjør meg trøtt, nå som jeg er rett ved målet!
Oppdatering 07:50
Ferdig med Luremus. Den tok seg opp mot slutten, og selv om mange har sagt at den var forutsigbar, så så ikke jeg hele slutten. Det reddet boken for min del, selv om jeg gjerne skulle tatt meg en alvorsprat eller ti med Siwa. Anmeldelse kommer en dag. Nå tror jeg at jeg skal fortsette på den boken jeg egentlig leser, nemlig Historikeren av Elizabeth Kostova. Det føles helt feil å begynne på noe nytt nå. To timer igjen av utfordringen, og jeg tror jeg kan si at jeg har klart det nå. Skal litt til for at jeg sovner helt brått nå!
Oppdatering 06:20
Neida, jeg sover ikke... Jeg har bare ikke hatt så mye å oppdatere, og gamlehunden hadde lagt seg så bedagelig foran kontorstolen min... Jeg leser fortsatt Luremus, og har kommet over halvveis. Har ikke akkurat satt rekord i hurtiglesing! Her er nok jevnt og trutt som har vært gjennomgangstema. Og så vant jeg også ennå en miniutfordring! Jeg fikk aldri skrevet den her i bloggen, hund i veien, trøtt osv... Du finner den her.
Oppdatering 03:25
Trøtt! Duppet av, våknet brått etter et helt minutt! Har vurdert å bytte bok igjen, klarer liksom ikke å bli fenget. Men skal jeg bytte igjen tror jeg bare jeg blir møkklei, så jeg holder ut. Min kjære hund har akkurat stjålet lefsene mine mens jeg var en tur på toalettet, den frekke lille... Jeg klarte å stoppe han, men restene frister ikke. Hvem er det egentlig som er med på lesemaraton her? Kan ikke påstå at den slu lille tullingen har gjort noen nytte for seg... Ikke hjelper et at han har hatt vondt i kroppen og vært litt skrall i hele dag (han er 13 år nå), for så å få raptus og spinne over mine bare tær med alle sine klør...
Oppdatering kl. 02:10
Juliet får være så naken hun bare vil, men når bokstavene er så små at man myser når man leser, da fungerer det dårlig når klokken begynner å bli mye. Nå er det en sterk pizza, og Elin Rises Luremus' som gjelder, så får vi se hvordan de siste timene vil foregå. Jeg satser på våken tilstand!
Oppdatering kl. 00:05
Novellen A Study in Emerald av Neil Gaiman fullført. En salig blanding av litt spesielle kongelige vesner med grønt blod, en Sherlock Holmes-detektiv og hvor Watson er en av kjeltringene. Det var også noen artige "annonser" innimellom, og har lyst til å dele den ene med dere:
Nå skal jeg starte med Nick Hornbys Juliet, Naked. Jeg liker det han har skrevet tidligere, så jeg er spent på denne.
Oppdatering kl. 22:10
Hva skal man lese videre da? Her sitter jeg med en bunke bøker, og klarer ikke helt å bestemme meg. Nick Hornby, Elin Rise, Nail Gaiman (noveller) eller Sophie Kinsella er forfatterene det står mellom. Jeg hadde opprinnelig tenkt Luremus, men så fant jeg så mye annet også... Ubesluttsomheten lenge leve! Tror jeg satser på en novelle først i allefall...
Oppdatering kl. 22:00
The Giver er herved fullført. Ny bok er også herved oppført på min favorittliste. Anbefales! Nå skal jeg ta 5 minutter pause, og ta en tur i bokhyllen for å se hva jeg velger videre... Jeg nyter lyden av regn, finnes ikke trøtt (selvsagt ikke, klokka er jo ikke så mye) og jeg er stappmett :)
Oppdatering: 19.50:
Nå er et deilig å sitte inne å lese! Plutselig blåste det opp noe helt vanvittig, og himmelen er beksvart! Lesingen går i et behagelig tempo, og jeg storkoser meg. Ikke har jeg dårlig tid heller, fortsatt mange timer igjen! Boken jeg leser er bra og tankefull. Den handler om et samfunn hvor alt er likt for alle. Selv fargesynet er tatt bort... En skikkelig god dystopi, min favorittsjanger for øyeblikket.
Oppdatering kl. 17.25:
Jeg vant miniutfordring nr. 3!!
Nå blir det en rask tur til butikken for å kjøpe energidrikk, potetgull, sjokolade og en pizza! Så her blir det et lite avbrekk med lydbok :)
Oppsummering frem til kl. 14.10:
Hesten og hans gutt av C.S.Lewis - Høytlesing for min datter mens hun var hjemme. Vi rakk tre kapitler, og det begynte å bli veldig spennende før vi måtte dra.
Ida og Emil i Lønneberget av Astrid Lindgren: Lydbok på vei til Sande. Rakk å høre to historier før vi var fremme.
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill: Jeg rakk tre spor fra denne lydboken på veien hjem. Den nærmer seg slutten nå, så det er litt ergerlig når jeg hele tiden kjører så lite alene!
En kjapp handletur etter mat fikk jeg gjort, men kom på at jeg hadde glemt å overføre penger! :( Så det ble bare midlertidig litt, og så må jeg nok ned en tur til (jippi, jeg får høre lydboken!)
Leser nå: Endelig kan jeg starte The Giver av Lois Lowry. Den har ventet på meg i nesten en hel uke...
Oppdatering 09:15
Trøtt! kjenner meg nesten litt feberaktig, det er veldig varmt og fingrene mine er faktisk hovne... 45 minutter til!!! Hvordan skal dette gå! MÅ jo bare klare det! Bah!
Oppdatering 08:15
Her går det unna i svingene! Bokskifte!!! husker jo at jeg nå har slitt med Historikeren et par uker, så hvorfor begynne med den nå? Dermed blir det Husker dere meg ikke? av Sophie Kinsella i stedet. trenger jo ikke bøker som gjør meg trøtt, nå som jeg er rett ved målet!
Oppdatering 07:50Ferdig med Luremus. Den tok seg opp mot slutten, og selv om mange har sagt at den var forutsigbar, så så ikke jeg hele slutten. Det reddet boken for min del, selv om jeg gjerne skulle tatt meg en alvorsprat eller ti med Siwa. Anmeldelse kommer en dag. Nå tror jeg at jeg skal fortsette på den boken jeg egentlig leser, nemlig Historikeren av Elizabeth Kostova. Det føles helt feil å begynne på noe nytt nå. To timer igjen av utfordringen, og jeg tror jeg kan si at jeg har klart det nå. Skal litt til for at jeg sovner helt brått nå!
Oppdatering 06:20
Neida, jeg sover ikke... Jeg har bare ikke hatt så mye å oppdatere, og gamlehunden hadde lagt seg så bedagelig foran kontorstolen min... Jeg leser fortsatt Luremus, og har kommet over halvveis. Har ikke akkurat satt rekord i hurtiglesing! Her er nok jevnt og trutt som har vært gjennomgangstema. Og så vant jeg også ennå en miniutfordring! Jeg fikk aldri skrevet den her i bloggen, hund i veien, trøtt osv... Du finner den her.
Oppdatering 03:25
Trøtt! Duppet av, våknet brått etter et helt minutt! Har vurdert å bytte bok igjen, klarer liksom ikke å bli fenget. Men skal jeg bytte igjen tror jeg bare jeg blir møkklei, så jeg holder ut. Min kjære hund har akkurat stjålet lefsene mine mens jeg var en tur på toalettet, den frekke lille... Jeg klarte å stoppe han, men restene frister ikke. Hvem er det egentlig som er med på lesemaraton her? Kan ikke påstå at den slu lille tullingen har gjort noen nytte for seg... Ikke hjelper et at han har hatt vondt i kroppen og vært litt skrall i hele dag (han er 13 år nå), for så å få raptus og spinne over mine bare tær med alle sine klør...
Oppdatering kl. 02:10
Juliet får være så naken hun bare vil, men når bokstavene er så små at man myser når man leser, da fungerer det dårlig når klokken begynner å bli mye. Nå er det en sterk pizza, og Elin Rises Luremus' som gjelder, så får vi se hvordan de siste timene vil foregå. Jeg satser på våken tilstand!
Oppdatering kl. 00:05
Novellen A Study in Emerald av Neil Gaiman fullført. En salig blanding av litt spesielle kongelige vesner med grønt blod, en Sherlock Holmes-detektiv og hvor Watson er en av kjeltringene. Det var også noen artige "annonser" innimellom, og har lyst til å dele den ene med dere:
At Long Last Doctor Henry Jekyll is proud to announce the general relase of the world-renowned 'Jekykk's Powders' for popular consumption. No longer the rpovince of the privileged few. Release the Inner You! For Inner and Outer Cleanliness! TOO MANY PEOPLE, both men and women, suffer from CONSTIPATION OF THE SOUL! relief is immediate and cheap - with Jekyll's powders! (Available in Vanilla and Original Mentholatum Formulations.)Jeg har ikke helt skjønt poenget med dem, men har ikke lest for å analysere novellen akkurat nå heller...
Nå skal jeg starte med Nick Hornbys Juliet, Naked. Jeg liker det han har skrevet tidligere, så jeg er spent på denne.
| Et par gode kombinasjoner... På klokken skulle det egentlig stå kl. 00:30, men kameraet nektet å ta det med... |
Oppdatering kl. 22:10
Hva skal man lese videre da? Her sitter jeg med en bunke bøker, og klarer ikke helt å bestemme meg. Nick Hornby, Elin Rise, Nail Gaiman (noveller) eller Sophie Kinsella er forfatterene det står mellom. Jeg hadde opprinnelig tenkt Luremus, men så fant jeg så mye annet også... Ubesluttsomheten lenge leve! Tror jeg satser på en novelle først i allefall...
Oppdatering kl. 22:00
The Giver er herved fullført. Ny bok er også herved oppført på min favorittliste. Anbefales! Nå skal jeg ta 5 minutter pause, og ta en tur i bokhyllen for å se hva jeg velger videre... Jeg nyter lyden av regn, finnes ikke trøtt (selvsagt ikke, klokka er jo ikke så mye) og jeg er stappmett :)
Oppdatering: 19.50:
Nå er et deilig å sitte inne å lese! Plutselig blåste det opp noe helt vanvittig, og himmelen er beksvart! Lesingen går i et behagelig tempo, og jeg storkoser meg. Ikke har jeg dårlig tid heller, fortsatt mange timer igjen! Boken jeg leser er bra og tankefull. Den handler om et samfunn hvor alt er likt for alle. Selv fargesynet er tatt bort... En skikkelig god dystopi, min favorittsjanger for øyeblikket.
Oppdatering kl. 17.25:
Jeg vant miniutfordring nr. 3!!
Nå blir det en rask tur til butikken for å kjøpe energidrikk, potetgull, sjokolade og en pizza! Så her blir det et lite avbrekk med lydbok :)
Oppsummering frem til kl. 14.10:
Hesten og hans gutt av C.S.Lewis - Høytlesing for min datter mens hun var hjemme. Vi rakk tre kapitler, og det begynte å bli veldig spennende før vi måtte dra.
Ida og Emil i Lønneberget av Astrid Lindgren: Lydbok på vei til Sande. Rakk å høre to historier før vi var fremme.
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill: Jeg rakk tre spor fra denne lydboken på veien hjem. Den nærmer seg slutten nå, så det er litt ergerlig når jeg hele tiden kjører så lite alene!
En kjapp handletur etter mat fikk jeg gjort, men kom på at jeg hadde glemt å overføre penger! :( Så det ble bare midlertidig litt, og så må jeg nok ned en tur til (jippi, jeg får høre lydboken!)
Leser nå: Endelig kan jeg starte The Giver av Lois Lowry. Den har ventet på meg i nesten en hel uke...Jonas's world is perfect. Everything is under control. There is no war or fear or pain. There are no choices. Every person is assigned a role in the Community. When Jonas turns twelve, he is singled out to receive special training from The Giver. The Giver alone holds the memories of the true pain and pleasure of life. Now, it is time for Jonas to receive the truth. There is no turning back
fredag 22. april 2011
Bokanmeldelse: "Fritt fall" av Nick Hornby
”Martin er et berømt fjes fra frokost-TV, og har nettopp kommet ut fra fengselet etter at han bommet på alderen til en ung jente. Kona tilgir han ikke, han mister jobben og livet er tøft. Jess er 18 år, og familiens sorte får. Faren er minister, typen hun er forelsket i viker unna, og liver er tøft. JJ er musiker, men bandet har gått i oppløsning. Han livnærer seg som pizzabud, og føler at tilværelsen er uten innhold. Maureen er en middelaldrende, dypt troende katolikk og enslig mor til en utviklingshemmet gutt. Livet er tøft. Disse fire er alle på selvmordets rand. Hva skjer når de møtes til fest på nyttårsaften, i en 15 etasjer høy bygning?”
Denne boken… På flere måter har jeg ikke ord. Dette var en bok jeg ikke kunne legge fra, som var irriterende at jeg hatet den, men samtidig likte jeg den. Forvirrende? Det er jeg helt enig i!
I begynnelsen var jeg klar for å gi den full pott. Jeg elsket den, den var så annerledes fra alt annet jeg hadde lest tidligere og den hadde en masse potensiale Men, etter å ha lest litt mister boken en god del av sjarmen sin. De fleste karakterene er bare så dumme at du ikke skulle tro det gikk an (men slik er det jo her i verden). Jeg kunne virkelig ikke fatte hvorfor i huleste disse fire, veldig forskjellige personene skulle velge å holde sammen (de danner en slags selvhjelpsgruppe, hvis man kan kalle det dét). Dette er fire mennesker jeg ville blitt helt sprø av om jeg hadde blitt tvunget til å tilbringe mer enn et par minutter i et rom med dem.
Så hva går min lille forvirring ut på? Jeg hatet historien, jeg hatet de fire karakterene, jeg hadde bare et stort ønske om å hyle høyt til dem. Jeg følte at Nick Hornby kjørte seg litt vill i ideen sin og den ble altfor grunn. Men jeg var bare nødt til å lese videre! Jeg MÅTTE vite hvordan dette endte. Språket var forfriskende (selv om det noen ganger ble litt for mye). Oversettelsen hadde et par miss hvor jeg måtte lese setningen flere ganger for å forstå hva det faktisk sto. Men, jeg tror nok dette ikke var en enkel bok å oversette, så jeg tilgir henne det meste med unntak av de litt for direkte oversatte britiske uttrykkene.
Dette er en bok jeg alltid vil huske når jeg ser den i bokhyllen min. Den fikk meg til å føle noe (selv om det oftest var frustrasjon og sinne), og for meg er det viktig å føle noe når jeg leser. Hvis ikke blir det bare ord på noen ark. Det er grunnen til at denne boken faktisk får terningkast fire, selv om jeg ofte kun ville gi den en ener...
Tørre fakta:
Utgitt: 2005
Forlag: H. Aschehoug & Co
Oversetter: Linn Øverås
Sideantall: 299 (innbundet)
Originaltittel: A Long Way Down (2005)
ISBN: 8203208800
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Populære innlegg
-
Min første Jo Nesbø-bok (jeg har jo sagt at jeg har vært elendig på å lese kjente norske forfattere) ble den vanvittige boken om Doktor Pr...
-
Jeg hadde lovet meg selv å styre unna boksalg. Jeg mener, jeg har jo virkelig ikke plass! Men så må man levere bøker tilbake på biblioteket...
-
Jeg har lenge hatt planer om å lese The Giver av Lois Lowry , fra første gangen jeg leste om den i en bokanmeldelse av Matched av Condie ...
-
På forsiden av boken skriver Neil Gaiman følgende: "I have no doubt that in a year or so it'll be winning awards and being ba...
-
I dag våknet og tenkte at jeg vil faktisk skrive litt! Den følelsen har jeg ikke hatt på evigheter. Ting i hverdagen har vært litt smått ...
-
I forbindelse med lesesirkelen jeg er med i, har vi lest Høytleseren av Bernhard Schlink. Boken har blitt filmatisert som The Reader (dett...






