Wow... Noe mer er det vel ikke å si om denne boken? Hvis man bare legger alle de forskjellige betydningene som er mulig i akkurat dette ordet, både positive og negative, så beskriver 'wow' det meste av min opplevelse.
Men, for å være litt grei, så skal jeg forsøke å utdype min leseropplevelse av A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan. Hvis jeg klarer...
"Bennie is an aging former punk rocker and a record executive. Sasha is the passionate, troubled young woman he employs. Here Jennifer Egan brilliantly reveals their pasts, along with the inner lives of a host of other characters whose paths intersect theirs. With music pushing on every page, A Visit from the Goon Squad is a startling, exhilarating novel of self-destruction and redemption"
"For en genial møkkabok!" Det er en annen måte jeg kan beskrive boken på. Men så er det jo ikke en møkkabok, den er bare så ... beklager, kommer ikke på et passende ord egentlig. Den er i allefall anderledes enn noe annet jeg har lest tidligere! Det er en sannhet uten en eneste modifikasjon. Det er ikke en bok som falt i smak hos meg (med noen enkle unntak), men den er jo bra allikevel og den har sine kvaliteter. Ja, jeg vet jeg høres forvirrende ut, jeg er litt forvirret selv akkurat nå, og veldig lettet over at jeg endelig er ferdig (det tok en hel uke)! Jeg valgte å lese den, fordi Goodreads har satt den opp til samlesing i deres bokklubb, og der kan du lese hva folk synes om den, kapittel for kapittel, hvis du skulle ønske det.
Det som gjør denne boken så spesiell er:
- I nesten hver kapittel møter du en ny person. Det kan være en barndomsvenn av Sasha eller Bennie, det kan være sjefen til Bennies ekskone osv. Som regel tar det litt tid før jeg klarer å plassere hvem handlingen dreier seg om og hvilken tid det er snakk om, noe som både gjør det interessant og irriterende.
- I nesten hvert kapittel må jeg bruke litt tid for å finne ut hvem det er som snakker og hvor vi er.
- Jeg tror de aller fleste synsvinkler er dekket. Første-, andre- og tredjeperson blir utforsket fra kapittel til kapittel.
- Noen ganger var det nesten bare høytlesning som fungerte, for å få til flyten og ikke bare tenke på alle andre ting som ikke hadde med boken å gjøre.
- Flere kapitler kunne fungert (og har også vært publisert slik i the New Yorker) alene, som en novelle. Dette gjelder blant annet første kapittel.
- Boken er skrevet slik at du får noen glimt her og der i forskjellige personers liv, både fortid, nåtid og fremtid. I enkelte kapitler hopper forfatteren veldig frem og tilbake i tid, og du må holde tungen rett i munnen for å henge med.
- Og så må en ikke glemme kapittel 12, det mest unike kapitlet jeg noensinne har lest, og som uten tvil var min favoritt og vil alltid være min favoritt av alt jeg har lest! Se bare under, her er hele det kapitlet, hentet fra forfatterens hjemmeside (husk lyd). Vi snakker et helt kapittel skrevet Power Point (Lincoln har autisme og er spesielt opptatt av musikk med pauser i).
Hovedproblemet mitt var at jeg kom aldri meg inn i boken. Dette er egentlig en bok en bør lese sakte, analysere, notere, kanskje lese en gang til. Det er bare det at jeg ikke fant gnisten som ga meg lysten til å gjøre dette. Det var aldri noe som dro meg inn og sa at jeg ville bli kjent med boken, finne ut av alle de små og store finurlighetene. Jeg kjedet meg til tider. Det ble aldri noen god flyt med all den hoppingen hit og dit. Og ikke minst, det finnes ingen karakterer i denne boken jeg kan identifisere meg med eller like godt nok til at jeg ønsker å bruke tiden min på akkurat dette. Jeg er en følelselsleser, og når den eneste følelsen som blir fremkalt er kjedsomhet (med noen små unntak, spesielt kapittel 12), så kan det være samme. Og det siste kapitlet var som en evighetsmaskin som nesten aldri tok slutt.
Terningkastet faller på en firer, og årsaken er som følgende: Jeg ser at dette er en god bok, og jeg registrerer at dette er en bok veldig mange liker godt. Den er full av finurligheter og små overraskelser, og forfatteren har på mange måter eksperimentert suksessfullt med mange ting. Derimot treffer ikke denne historien meg i det hele tatt, men det er en personlig ting, og det er sikkert mange andre som kommer til å like den. Derfor har jeg ikke noe ønske om å slakte boken, og jeg tror jeg trenger litt tid for å la den synke inn. Jeg leste en uttalelse om boken på nett, om at det var utrolig hvor mange idioter og egoister man kan putte mellom to permer, og det tror jeg summerer hele persongalleriet i A Visit from the Goons Squad,
Under forteller forfatteren litt nærmere om boken, og spesielt da kapittel 12.
Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Anchor Books
Sideantall: 342 (pocket)
ISBN: 978-0-307-47747-7
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar