mandag 30. april 2012

Bokomtale: Heksemesteren #3: Når mørket faller på

Det har vært med spenning jeg har kastet meg ut i min ungdoms leseunivers. Det har vært minner som har kommet tilbake, jeg har blitt sugd inn i den spennende verden, og nå min største frykt da jeg startet på serien: Spyttet ut av verdenen igjen...

Tiril, Erling og Móri har lagt ut på en lang vandring. De vil vite hvem Tiril egentlig er og hvor hun kommer fra. Med i følget er nå baronesse Catherine van Zuiden.

Det blir en farefull ferd. Ikke bare truer de mørke skogene med farlige rovdyr og gamle forbannelser, de vet også at to drapsmenn fremdeles jakter på Tiril.
Jeg minnes vagt at innimellom som brister Sandemos skriving ganske totalt sammen, noe den gjorde her. Bok nummer 1 syntes jeg var veldig bra, bok nummer 2 var helt grei. Dette endte opp som noe ordentlig unødvendig sammensurium i mine øyne. For det første, det går an å repetere ting altfor mye i en bok, men det går også å drepe en hel bok på den måten. Reisefølget forteller hele historien om hva de skal til alle og enhver, her skjules det ingenting. Det ble så overdrevent unaturlig at jeg bokstavelig talt freste til boken og min datter lurte på hvorfor jeg leste den ferdig! Men ferdig måtte jeg jo bli... Et annet problem var Catherines tilstedeværelse. Her reiser de sammen med en så sterk heksemester som Móri, og så tør de ikke kvitte seg med Catherine fordi hun kan finne på å hevne seg på Tiril? Og damen er jo så gjennomført utålelig, det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor hun har blitt puttet inn i historien annet enn å kanskje være et irritasjonsmoment (noe hun klarer med stil). Når Erlig går hen å forelsker seg i henne ga jeg opp hele boken. Det hang ikke sammen med noe. De gode karakterene jeg likte i begynnelsen, går i stykker i alle bauer og kanter her nå.

Så var det slutten, den forferdelig, udugelig slutten. Jeg var så sikker på at Tiril hadde en elendig drøm. Når jeg innså at det faktisk ikke var det, så var det nesten så jeg kastet boken i veggen. Det går ikke an å skrive så rotete og dårlig som dette? Fantes det ingen redaktør som sa ifra at dette ikke helt hang på greip?

Jeg kommer mest sannsynlig til å lese bok nummer 4, og la denne få bestemme om dette ble stoppen på serien eller ei. Tar den seg opp betraktelig skal jeg vurdere det, hvis ikke så er det adiós og farvel til hele Heksemesteren.



Tørre fakta:
Utgitt: 10. april 2012
Forlag: Schibsted forlag
Oversetter: Bente Meidell
Sideantall: 252 sider (pocket)
Originaltittel: När mörkret faller (1991)
ISBN:978-82-516-7189-7
Kilder: Kjøpt

søndag 29. april 2012

En smakebit på en søndag: Anthem av Ayn Rand


Akkurat nå har jeg av forskjellige grunner begynt på flere forskjellige bøker, så da blir det litt elle melle om hvem som vinner. Jeg tenker at jeg tar den som ligger nærmest her jeg sitter og går for litt god gammeldags dystopi i regi av Ayn Rands Anthem. Jeg har forsøkt å høre på den på lydbok tidligere, og falt helt for språket og historien. Siden jeg kun hadde tilgang til den på mp3-spilleren min, ble det til at jeg forsøkte å lytte mens jeg gikk tur med hundene. Et helt dødfødt prosjekt som har ført til at boken ble innkjøpt i papirform. Her har du et lite avsnitt fra boken:
"Our name is Equality 7-2521, as it is written on the iron bracelet, which all men wear on their left wrists with their names upon it. We are twenty-one years old. We are six feet tall, and this is a burden, for there are not many men who are six feet tall. Ever have the teachers pointed to us and frowned and said, "there is evil in your bones, Equality 7-2521, for your body has grown beyond the bodies of you brothers": But we cannot change our bones, nor our body."
En ganske spesiell bok, inspirert av den sovjetiske kommuniststat.

En smakebit på en søndag er en ukentlig utfordring i regi av bokbloggen Flukten fra virkeligheten. Du plukker opp boken du leser akkurat nå og deler et lite avsnitt fra den.

lørdag 28. april 2012

Bokomtale: Envy av J.R. Ward


Bok nummer 3 i Falling Angels-serien er fordøyd med hud og hår, tøffe biker-engler, demoner og røft språk. En liten godbit i kategorien guilty pleasure for voksne. Her kan du lese hva jeg har skrevet om de forrige bøkene.
Officers DelVecchio and Reilly are aided in their hunt for a serial killer by a mysterious stranger enlisted to save the soul of the killer's latest victim, which is hovering between heaven and hell. The battle lines between good and evil are drawn--and the price may be nothing less than total damnation.
Thomas "Veck" DelVecchio kommer opprinnelig fra J.R. Wards andre bokserie, Den sorte Dolks Brorskap. Han er sønn av en seriemorder, og er livredd for at den arven også skal ligge i han. Boken starter med at Veck, i sin jakt på en seriemorder, plutselig befinner seg i en situasjon hvor nevnte seriemorder ligger foran han, stygt lemlestet, mens Veck ikke kan huske noe av det som har skjedd. Er det han som har gjort dette? Internetterforskeren Sophia Reily blir satt på saken, og hun konkluderer raskt med at Veck er uskyldig. Samtidig slår det raskt en gnister mellom de to. Ikke hjelper det når de blir satt til å etterforske gamle saker sammen. Det de ikke vet at Devina, en ond demon, er ute etter Veck, og det er her englene kommer inn i bildet.

Serien handler om kampen mellom det ode og det onde, og verdens fremtid. Jim Heron er valgt som en forkjemper for både det gode og onde, mens demonen Devina jobber for de gode og Jims medhjelpere, de falne englene, jobber for den gode siden. Heldigvis er Jim på sine medhjelperes side, selv om dette ikke bare er enkelt med tanke på alt djevelskapen Devina finner på underveis.

Det jeg liker best med disse bøkene er den skarpe humoren, jeg har tatt meg selv i å flire godt flere ganger:
Pulling them open and finding a lot of shelf space and nothing more, he wondered exactly what grocery fairy he thought had magically come and delivered food. Then again he could just throw some ketchup on a piza box and chow down. Probably good for his fiber intake. Yum.
Dette er den svakeste boken i serien så langt, og jeg håper inderlig at forfatteren ikke har planer om å følge samme oppskriften gjennom hele serien. Gjør hun det, mister hun meg etterhvert er jeg redd. Heldigvis kan det lille hintet vi har fått for neste bok gi meg håp om at det ikke er tilfelle.


Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: New American Library
Sideantall: 464 sider (pocket)
ISBN:978-0-451-22945-8
Kilder: Kjøpt

fredag 27. april 2012

Bokryggpoesi - Mitt første lille forsøk

Da har jeg sett om jeg kan finne en ørliten poet i meg. Utfordrende, spesielt ikke når bøkene mine ikke alltid har så veldig lyst til å samarbeide. Men noe klarte man å stable sammen, så får kvaliteten bli så der. Morsomt var det!


Når du ser meg,
la meg synge deg stille sanger.
Evig Elskede,
før jeg dør

Bokomtale: Cirkeln av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Dette var min første bok på svenske, og det bød jo virkelig ikke på noe problem! Cirkeln, eller Sirkelen som den heter på norsk, ble ekstremt raskt populær og jeg håpet at endelig skulle jeg få lese en spennende og ny fantasy-bok.



Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren kjente hverandre opprinnelig ikke, men en felles bekjent koblet dem sammen. Dette har resultert i en pangstart for denne nye trilogien hvor vi møter hekser og demoner som gjerne vil ut i vår verden. Hørt det før? Nja, hekser og demoner er ikke akkurat noe nytt, men denne boken er noe helt annet enn jeg har lest før.

En dag møtes seks helt forskjellige jenter i skogen, uten at de vet hvordan de egentlig kom seg dit. Der får de vite at verdens undergang er nær og alt henger på at de klarer å stå sammen. Alt vil starte i en lille småbyen Engelsfors, og de seks jentene er ikke akkurat det man vil kalle en enkel kombinasjon av sekstenåringer.

Jeg må si at i den første boken er det ikke det magiske som har størst plass. Det jeg virkelig likte var dybden på karakterene. Det blir mye tid på å bli kjent med personene i boken, nesten på grensen av litt for mye. Det spennende er at på overflaten kan jeg tilsynelatende ikke identifisere meg med mange av jentene. Men, så fort man blir kjent med deres indre frustrasjoner så har alle sider som man lett kan kjenner seg igjen i. Alle er de usikre tenåringer som håndterer utfordringene forskjellig. Vanessa er blant annet en av de som jeg vet første øyekast ikke ville hatt så mye til felles med, men under fasaden finnes en helt annen jente. Oppå tenåringslivet kommer det faktum at det viser seg at de er hekser bare som en helt naturlig biting man ikke stiller spørsmål rundt.

En annen ting jeg likte godt med boken, var det at man aldri visste hvem som var trygge eller hvem som kom til å dø. Vanligvis er man ganske sikker på at heltene klarer seg, selv om det er på hengende håret. Denne boken kommer ikke med noen slike garantier. Det gjør den ennå mer virkelighetsnær og ærlig. Jeg liker jo selvsagt ikke at noen dør, men historien blir jo så veldig mer troverdig og spennende.

På en negative siden så kan boken nesten bikke over til det langtekkelige. Det er mange sider med fortvilelse, dårlig selvtillit og frustrasjoner, litt mindre hvor det faktisk ikke skjer så mye. Når boken er ferdig sitter man igjen med en hel del løse tråder som man helt sikkert får mer svaret på i neste bok (som akkurat har kommet ut på svensk nå i april). Problemet er at jeg skulle ønske at enkelte av disse trådene hadde fått litt større utvikling underveis allerede i denne boken (f.eks. Nicolaus og rektoren). Det ble litt trått mot slutten, selv om spenningen også steg. Jeg kjente meg klar til å enten få noen store avsløringer eller bli ferdig med boken. Litt avsløring hadde vi fått, men den hadde jeg allerede som et sterkt alternativ, og boken sluttet ikke med det første heller.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, noe jeg virkelig ikke mener. For jeg likte boken, historien har stort potensiale og jeg håper virkelig at det potensialet får fritt spillerom i de neste to bøkene. Dette tror jeg må være en av de mest virkelighetstro fantasy-bøkene jeg noensinne har lest, og den var en frisk pust oppe i alt oppgulpet som skrives innenfor sjangeren nå om dagen.






Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Pocketförlaget
Sideantall: 520 sider (pocket)
ISBN:978-91-86675-96-7
Kilder: Kjøpt

torsdag 26. april 2012

Bokomtale: Purriot og den usynlige mannen av Bjørn F. Rørvik


Grunnet bytte til ny PC har jeg havnet litt bakpå med mine omtaler da byttet ikke gikk helt som planlagt. Den nye barneboken til Bjørn F. Rørvik om Purriot skulle egentlig være med i bokbloggturnéen. Siden jeg ikke fikk mulighet til å blogge om den da jeg skulle, kommer den som en egen omtale.

Boken ble lest i påsken, hvor tradisjonen med krim
i påskehøytiden ble holdt i hevd for store og små.
I denne boken har Poirot har blitt til en purre og skal nå appellere til den yngre garde. Bestemor Blom og Lille Per Sille har blitt slått ned i skogen av en tilsynelatende usynlig angriper. Hvem var det som slo dem i hodet? Purriot og hans kone Paprika drar til Hurlumheia for å finne ut hvem som står bak.

For min egen del klarte jeg ikke helt å få tak på boken i begynnelsen, og jeg har fortsatt problemer med å uttrykke meg og si hva jeg faktisk mener om den. Den gjorde ikke noe inntrykk på meg, den ble en av mange historier og jeg kjenner ikke det altfor store behovet for å lese den en gang til. Men, hva spiller det for rolle? Er jeg mellom 6-9 år? Nei, den tiden er langt på vei forbi, men jeg har en datter på 7 1/2 år som skal få uttrykke den meningen som faktisk teller her!

Det første hun sa, da jeg spurte hva hun syntes var: "Kjempebra!" Den var spennende og morsom. Nå er hun ikke den som utbroderer så veldig hva hun mener, men hun er heller ikke nådig hvis ting er dårlig! Da hun fikk se et bilde av Lille Per Sille lo hun godt:
Eh ... nei, ikke den kvasten der...


Her er Per Sille...
En ting er sikkert, at de minste liker tegningene og navnene, selv om jeg måtte forklare hvorfor poteten het Beate. Bare for å nevne Per Sille, jeg så datteren min tenkte hardt et par sekunder før hun fornøyd innså sammenhengen. Etter noen blindveier, samles alle tilslutt hvor Purriot avslører løsningen, en løsning du selvsagt ikke klarte å gjette selv.

Dette er en barnebok som nok passer best for barna, og så får en jo håpe at de senere i livet oppdager den originale Poirot. Det er planlagt flere bøker i denne serien, og det skal bli spennende å følge fortsettelsen. Selv om mor nok aldri blir en krimelsker, så gjør det jo ingenting om minstemann blir det! Det ble en kort omtale, men så blir det når ordene ikke trenger seg på...



Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Illustrasjoner: Ragnar Aalbu
Sideantall: 58 sider (innbundet)
ISBN: 978-82-02-36853-1
Kilder: Gratis anmeldereksemplar fra Cappelen Damm.

Les mer om hva andre bloggere synes:
Ellens oase
Regndrope
Elinsurr
Gråbekka's Bokblogg
Flukten fra virkeligheten
Siljes skriblerier

mandag 23. april 2012

Verdens bokdag

Jeg skal snike meg forbi mitt lokale bibliotek hvor det visstnok skal deles ut bøker... Her er det hva de andre bibliotekene gjør i dag http://vestfoldbibliotekene.wordpress.com/

søndag 22. april 2012

Smakebit på en søndag: Cirkeln av Strandberg og Elfgren

I går begynte jeg på den populære boken Sirkelen (som den heter på norsk) av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren. Dette blir den første boken jeg leser på svensk, men det ser ikke ut til å by på noen problemer. Jeg har kun lest et kapittel, men det ga uten tvil mersmak! Her er mitt bidrag denne uken:
"Hon sätter sig upp, drar in benen under särken och slår armarna rundt knäna. Hon hör fortfaranda ingenting på höger öra och det bultar dovt i ögat som är igenklibbat av var och levrat blod."
s. 16
En smakebit på en søndag er en utfordring bokbloggen Flukten fra virkeligheten oppfordrer andre til å dele en smakebit fra boken de leser akkurat nå. Ta opp boken du leser og del et avsnitt du også!

Boken jeg har valgt denne gangen har blitt en stor suksess som kommer er solgt til 20 land og er første bok i en trilogi. Bok nr to, Eld, kommer ut i Sverige nå i april.
Engelsfors. Vackert namn, risig stad. Omgiven av djupa skogar där människar ofta går vilse och försvinner. En natt da månen färgats mystiskt röd förs sex tonårstjejer till den nedlagda folkparken. De har inget gemensamt. de vet inte hur de kommit dit eller värför de är där, men utan varandra kommer de inte att överleva.

EFIT 24. april 2012

Endelig har jeg klart to ting. Ta bilder og legge de ut! EFIT betyr for de som ikke vet det, ett foto i timen. Desverre ble min dag litt amputert et par ganger, men noen bilder ble det jo.

Kl. 00.15: Når trollmor har lagt sitt prikkete barn...

Kl. 01.00: Jeg leser ferdig Lahlums Menneskefluer mens Ellie sover sin
bedårende skjønnhetssøvn (det er ikke bare barn som er søte når de sover).

Kl.08.00: Morgenen begynner på en helt normal måte? Vaske badet tidlig en lørdags
morgen er vel noe alle gjøre, eller?

Kl. 09.00: Frokost (biola med frokostblanding og bær) og en ny bok påbegynnes.

Kl. 10.00: På tide å ta opp litt mer hundemat for opptining.

KL 11.00: Så var det den oppvasken da... Alltid like spennende.
Kl. 12.00: Mammas lille hjelper som akkurat har pakket inn bursdagsgave.
 Her ble det en del timers glippe. Glemte helt å ta bilder, da tiden fløy fra oss, datteren ble i hui og hast levert i bursdag og vi hadde møte her hjemme hvor vi bestemte hvem som får være med på landslaget i kreativ lydighet. En litt forklarende filmsnutt om hva kreativ lydighet (her freestyle), som en beklagelse for bildene som ble glemt...

Dette er Salla Haavisto og hunden Lime fra Finland i nordisk mesterskap 2011.

Kl. 17.00: Endelig senker roen seg, middagsrester blir spist og linselusa har lang nese...
Som den multitasker man er, noterer jeg også ideer for første landslagssamling...

Kl. 18.00: Middagshvil er obligatorisk for den eldre garde...

Kl. 19.00: Siden TV'en ikke vil gi meg signaler ser jeg nyhetene på PC istedet.

Kl. 20:00: Et slag med vri åtter er akkurat tapt...
 Så kom Ole Lukkøye på besøk og et par timer ble tilbrakt i drømmeland...

Kl. 23:00: Kvelden avsluttes med litt sjokolade, jeg kikker på Eirins EFIT og
forbereder meg på å skrive meg til de som har blitt tatt ut på landslaget.
Bokbunken i bakgrunnen er bøker som skulle vært blogget om. Den har vokst litt i
det siste desverre! Her må det skjerpes inn!

søndag 8. april 2012

Smakebit på en søndag: Menneskefluene av Hans Olav Lahlum


Etter en meget travel tid og en påfølgende sløv påske, så er det på tide å puste litt liv i bloggen igjen. Jeg starter med denne søndagens smakebit (og så er det bare å bite tennene sammen og få skrevet omtaler av bunken som ligger på skrivebordet mitt og venter). I regi av bokbloggen Flukten fra virkeligheten, deler jeg herved en liten smakebit fra påskekrimen for øyeblikket her i huset. Jeg begynte akkurat på boken og her er et avsnitt fra side 18:
Før jeg forlot henne, spurte jeg vaktmesterkonen om hun fra sin post skulle ha merket seg noe spesielt i timene før mordet. "Det er en ting jeg stusser veldig over, da," svarte hun og reiste seg. Hun signaliserte at jeg skulle følge etter henne inn på et lite bakrom. På bordet der lå en stor blå regnfrakk med hette og et rødt skjerf.
Hmmm.... Ja, nå kan en lure på hvor regnfrakken kom fra! Jeg har veldig sansen for skrivestilen til Lahlum. Det er akkurat som om jeg hører stemmen til en detektiv fra en gammel sort/hvit film som forteller i bakgrunnen. Det er et ryddig og rent språk, uten masse overflødigheter. Jeg håper at boken avslutter påsken på en god måte.


Populære innlegg