mandag 31. oktober 2011

Bokanmeldelse: Minus meg av Ingelin Røssland

Denne boken skulle jeg egentlig lese til Cappelen Damms bokbloggturné, men det ble litt tull i utsendelsene denne gangen, og jeg fikk boken rett før jeg skulle blogge. Derfor rakk jeg ikke å bli ferdig til tiden (27. oktober) (hadde to dager på meg fra jeg startet til jeg skulle være ferdig). Det hjalp ikke akkurat at min datter ble syk, og deretter jeg. Men nå kommer i endelig min mening om boken.

Ingelin Røssland har skrevet en bok om 12, snart 13 år gamle Linda. Under en stupekonkurranse stopper plutselig hjertet hennes. Njål, en mystisk gutt hun nettopp har møtt, får i gang hjertet hennes. Vi følger Lindas liv etter at hun har fått beskjed om at hun vil kunne dø grunnet en sjelden hjertefeil.

Denne boken ville rett og slett ikke slippe meg inn. Det kan ha noe med at jeg akkurat hadde fullført en bok med et meget levende språk, at jeg var sliten og ikke frisk. Jeg vet ikke hvorfor, men det var liksom som om språket hindret meg i å ta del i selve historien og tro på den. Jeg leste hele tiden med en viss mistenksomhet og anstrengthet, noe som hindret meg fra å virkelig å bli fanget av historien.

Det jeg slet mest med, var Linda. Jeg følte ikke at hun ble helt troverdig som tolvåring, hjernen min ville hele tiden plassere henne i en alder av fjorten. Det er mulig at dagens tolvåring er anderledes enn den gangen jeg var tolv år, men for meg skurret det hele litt. Skriv det gjerne opp som en særhet fra min side, jeg vet egentlig ikke. Deretter følte jeg at historien ikke helt hang på greip. Det var noe med den mystiske undertonen som hele tiden var. Det kom hele tiden hint om at Njål er noe annet enn en vanlig gutt, og historien blir for meg litt rotete og unyansert. Det skjer ting som gjør at jeg bare vil si "Javel? Hæ?" til. Svaret på slutten gir en god forklaring på hvorfor historien føltes som den gjorde, men reisen dit gjorde at tankevirksomheten og undringen min fikk større plass enn nytelsen av selve lesingen. Slutten derimot, fikk meg til å gråte som bare det. Greit nok, jeg gråter alltid av slike slutter og jeg var i et litt melankolsk humør den dagen, men gråte, det gjorde jeg...

Nå tror jeg egentlig at jeg har gitt meg selv et svar ovenfor, om hvorfor jeg ikke slapp inn i historien. I tillegg så var det en bok skrevet i nåtid, og dette fungerte ikke for meg i denne gangen. Det var som om språket strittet i mot og det fikk aldri en helt god flyt. Jeg vet også fra tidligere, at når boken ligger i gråsonen mellom det naturlige/unaturlige, så sliter jeg litt. Jeg liker å vite hvilken verden jeg er i når jeg leser.

Her er det et par av de andre som har blogget om boken:
Les mye
Julies Bokbabbel
Ellikens bokhylle 




Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 269 sider (innbundet)
ISBN:978-82-02-36211-9
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damms bokbloggturné

En litt forsinket smakebit på en søndag: "Fragile Things" av Neil Gaiman

Det har vært stiller i bloggen min for tiden. Tiden strekker liksom ikke til, med reising, eksamen denne uken, og en hel haug av andre ting. Men, jeg får slenge meg på gårsdagens smakebit, så det blir litt liv her, og så ligger det en bunke av bøker klare for å anmeldes. For selv om jeg ikke har skrevet mye her, så har jeg rukket å lese litt i det minste.

Boken dere skal få en smakebit fra, er en novellesamling fra Neil Gaiman. Her får man særdeles sprø og overnaturlige historier som man aldri vet hvor vil ende.

'There are no ghost when I am here,' I said once, when asked if my house was haunted. 'Perhaps it is you who haunt it, then,' someone suggested.
                        s. 76 fra novellen The Flints from Memory Lane
Vil du også være med på  denne utfordringen? Ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten og les mer om den der, samtidig som du kan finne smakebiter fra andre bloggere også.

torsdag 20. oktober 2011

Boktema - Denne boken leser jeg akkurat nå


I ukens boktema hos Anette er spørsmålet: Hvilken bok leser du akkurat nå? Jeg er egentlig i gang med flere bøker, enkelte har jeg ikke vært motivert, så de ligger litt på vent. I går startet jeg på Anne B. ragdes Berlinerpoplene. Jeg tenkte at det var på tide å forsøke på seg på noe norsk, fra en forfatter det virker som om alle har lest enn meg. Foreløpig har jeg ikke kommet lenger enn siden 48, men jeg innrømmer helt forsiktig her at jeg har allerede felt to tårer...

Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg tar den med meg til Danmark i morgen, eller om jeg velger ut noe lettere :) Jeg får ta en runde i bokhyllen min og se.

Jeg leser også Jotnens Hjemkomst, men etter over 100 sider og ikke komet ordentlig i gang, så har jeg tatt en kort pause... Jeg sliter litt med leselysten min om dagen, altfor mange andre ting som svirrer rundt!



samtidig som jeg har dere her: Hvordan er bokprisene i Danmark, og er det noen gode danske bøker jeg burde vurdere (jeg leser språket lett)?

onsdag 19. oktober 2011

Bok på film: Helgens premierer - hele fire filmatiserte bøker!


En av bøkene som har hatt flest treff på bloggen min er "Jeg fatter ikke hvordan får det til" av Allison Pearson. Anmeldelsen min kan du lese her. Denne helgen har filmen premiere på norske kinoer, med Sara Jessica Parker i rollen som Kate Reddy. Som jeg nevner i anmeldelsen, har jeg vanskelig å se for meg henne i denne rollen, men ingen skal dømmes før det bevist og alt det der, så filmen seg skal jeg se med åpent sinn. Jeg er spent på hvordan boken har overlevd veien  til lerretet. Utifra traileren nedenfor, ser det ut til at noe av sjarmen har overlevd, men de har gjort en radikal endring. I boken er nemlig alle engelske mens i filmen er de amerikanske. Den sexy amerikaneren spilles av engelske Pierce Brosnan...



Neste bok/film ut i helgen er en komedie ved navn What's Your Number? Forfatter av boken ved samme navn er Karyn Bosnak, og her kan du lese om en på Goodreads. Magefølelsen min sier meg at hvis jeg må velge mellom bok og film, så blir det film en rolig kveld her hjemme. Fullt mulig jeg tar feil, men boken er nok ikke helt i min gate, egentlig ikke filmen heller. Den havner litt i "har hørt historien hundre ganger før og dette virker pinlig"-kategorien.



Den tredje boken som har premiere denne helgen er Ole Brumm. Nå vil du kanskje påstå at Disneys versjon har beveget seg en god del vekk fra original-versjonen til A.A. Milne, men her er vi lovet tre kjente historier bakt inn filmen, den ene er den velkjente hvor Tussi mister halen sin. Tegningene er av den gode gamle varianten, så dette lover bra for en koselig filmaften.

Jeg har veldig lyst til å se denne filmen, men det må nok noen runder på forhandlingsbordet. Syvåring påstår nemlig at Ole Brumm er barnslig! Faktisk er det så barnslig at hun nekter å bruke Ole Brumm-matboksen på skolen. Synd for henne at hun har en barnslig mamma! Så får vi se hvem som vinner, eller om jeg ender opp med å dra på Ole Brumm alene...




Som om ikke det var nok, så kommer det en fjerde bok på lerretet denne helgen! Drive av James Sallis har blitt filmatisert. Dette er ikke akkurat en tykk bok, kun 168 sider. Boken har blitt hyllet som "the perfect piece of noir fiction". Filmen fikk pris for beste regi under filmfestivalen i Cannes. Hovedpersonen 'Driver' spilles av Ryan Gosling. Driver er stuntsjåfør om dagen og rømningssjåfør om natten. Traileren lover action og spenning. Dette er nok heller ikke en bok jeg kommer til å lese med det første, filmen vet jeg ikke. Det blir nok ikke kino, hvis ikke kritikerne lover meg at den er veldig bra,


Skal du se noen av disse filmene på kino?

Bokanmeldelse: How I Live Now av Meg Rosoff


Denne boken var nok en bok som sto på pensumet, og selv om jeg hadde store ambisjoner om å ligge ajour og vel som det med høstens bøker, så hadde det nå sprukket litt. Det betydde med andre ord at denne boken måtte leses raskt, da jeg skulle være ferdig innen fredag klokken 11.30. Det var rukket å bli torsdag ettermiddag da jeg begynte på den... Klokken 11.20 på fredag lukket jeg siste side...

Noen bøker leser man lett uten stopp. Dette var også en bok som hadde potensiale for det, hadde det ikke vært for en liten ting, nemlig språket. Ikke misforstå, vi snakker ikke dårlig språk, men et språk jeg trengte litt tid på å få til å fungere inne i meg. For historien skal bære inntrykk av at boken er skriblet ned i ettertid av ei ungjente, noe forfatteren har fått til meget bra. Jeg trodde på at det virkelig var en fjorten år gammel amerikansk ungjente som fortalte meg historien, og det blir noen virkelig lange setninger innimellom! Værsågod, her har du en hel setning (husk å trekk pusten!):
"I huddled up close to the fire and she put her work away saying she'd done more than enough for one night and when she saw I was still shivering she got up from her chair and wrapped a blanket around me, all the time with a look on her face like a smile only sadder and then she sat down next to me on he sofa and started telling me about her sister and it took me a second to realiz the person she meant was my moher."
Som du kanskje skjønner, det ble litt hesblesende når jeg ble tvunget å fullføre boken i en fei og jeg ikke hadde tid til å nyte den i det tempoet jeg selv ønsket. Liker du ikke lange setninger sier du? Når det gjelder denne boken synes jeg ikke du bør la deg skremme, det fungerer når du får lest litt og faktisk venner deg til det.

Hva tenker du når du ser coveret? Det samme som hele resten av klassen min tenker jeg? (Noen hadde også et cover med sommerfugler på). Jenteroman, kjærlighet (utifra hva det står på vaskeseddelen), lett og behagelig lesing? "Dumm, dumm, dumm, you're wrong!"

Fifteen-year-old Daisy thinks she knows all about love. Her mother died giving birth to her, and now her dad has sent her to the English countryside with cousins she never met.

There she'll discover what real love is: Somerhing violent, mysterious and wonderful. There her world will be turned upside down and a perfect summer will explode into a million bewildering pieces.
Som sagt, kjærlighetsroman for jenter... Ta så en titt på traileren under, og se om du ikke får et litt annet inntrykk av boken?



Huh... Krig, sier du? Det tenkte jeg også. Dette var da ikke en koselig jenteroman. Bak disse permene skjuler det seg nemlig en helt annen virkelighet, og jeg lurer litt på om forfatteren, forlaget, eller hvem det nå skulle være, gir oss et litt annet inntrykk enn det som venter på oss inne i boken med vilje. For begynnelsen bærer ikke noe preg av annet enn hyggelige ting. Boken er lagt seks uker inn i fremtiden, fra den dagen du åpner boken. Så om seks uker starter krigen, enten du leser den i dag, 11. desember, i 2012 eller 2030.

Jeg likte virkelig denne boken, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt bedre til å la den synke inn. Den har flere finurlige vendinger man ikke forventer og den overlater en hel del til leseren. Hvem står bak krigen? Det kommer ikke frem på noen måte, det forklares kun at alle militærstyrkene har blitt lokket avgårde til en annen krig, og England derfor har vært enkelt å angripe (USA er også under angrep, og i dagens situasjon kan det for eksempel være krigen mot terror?). Ved at ingen pekes ut som skyldig, så er det fritt frem til å anta eller ei, og boken kan passe inn i en fremtid om seks uker. En annen ting er måten forfatteren virkelig får frem stemmen til en i begynnelsen overfladisk og forvirret tenåringsjente, og hvordan vi får følge hennes utvikling som person.


Utgitt: 2004
Forlag: Penguin Books
Sideantall: sider: 211 (pocket)
ISBN: 978-0-141-31801-1
Kilder: Kjøpt, pensum (English 3 ved hive)

Andre bloggeres mening:
Hjartesmil 
Fløy en liten blåhval 

mandag 17. oktober 2011

Lydbokanmeldelse: Jeg kan se i mørket av Karin Fossum

Denne lydboken var egentlig et tilfelle av glemt avbestilling fra bokklubb, men siden jeg allerede hadde litt lyst til å lese boken, fikk det stå til tenkte jeg. Så i et par minutter over syv timer langs norske landeveier, har jeg lyttet på Karin Fossums nye bok, min første Fossum-bok noensinne.
  
Den ensomme Riktor har i mange år vært ansatt på Løkkas sykehjem. Tilsynelatende en vanlig mann, stillfarende og høflig. Men når sjansen byr seg, lugger han pasientene i håret og heller medisinen deres i do; han er sykepleieren fra helvete. Riktor blir venn med den sterkt alkoholiserte Arnfinn, men en dag ser han Arnfinn forsyne seg av lommeboken sin, og slår ham resolutt i hjel med en hammer.Romanen skildrer en mann som uten skrupler følger sine laveste instinkter, en mann som føler seg ufeilbarlig. 

Noe av det aller viktigste når det gjelder lydbøker, er leseren. Hvordan formidler denne historien og karakterene? For å være helt ærlig, slet jeg en hel del her. Boken leses av Kim Haugen, og jeg må innrømme at han ble for snill for meg! Sist gang jeg hørte han på lydbok, var Pilgrimsreisen av Paulo Coelho, og denne karakteren hang litt igjen i hodet mitt. En karakter som ikke har noen likehetspunkter overhode med Riktor i Jeg kan se i mørket. Utover dette gjør Kim Haugen en god jobb, og stemmen til alkoholikeren Arnfinn er meget bra!

Selve historien hadde jeg på en måte høyere forventning til, selv om jeg hadde hørt en del negativ kritikk av boken. Magefølelsen lurte meg rett og slett denne gangen. Jeg følte at jeg var lovet et dypdykk ned i menneskets innerste og mørkeste sider (ref. "Når Karin Fossum skriver, begir hun seg inn i menneskesjelens mørkeste dyp. Her er hun i sitt ess." VG) , og selv om Riktor virkelig ikke er en trivelig kar, så tok jeg meg i å håpe at han kom seg unna politiet på slutten! Men, var det selve historien, eller var det "den snille" Kim Haugen sin skyld? Eller er boken rett og slett oversolgt fordi den er skrevet av en kjent forfatter? Jeg vet ikke.

Jeg synes ofte det er et litt kinkig dilemma når jeg ikke leser boken selv, og kanskje innimellom blir distrahert av dumme sjåfører og annet som oppstår når man er ute og kjører bil.. Det for mange andre faktorer som påvirker inntrykket mitt enn kun selve historien, og derfor anmelder aldri jeg ikke selve boken, men lydboken. Når det er sagt, sitter igjen med inntrykket av å ikke ha lest en stor roman som vil følge meg resten av livet! Ikke er det en bok jeg med hånden på hjertet kan anbefale og måtte si at den boken du lese! Den var grei nok, og fylte mitt liv i noen timer. Historien virker gjennomført og uten løse tråder, men ga meg ikke mer enn det. Jeg skulle ønske jeg ble mer rystet over det jeg leste rett og slett!

Denne boktraileren lover en skumlere og mørkere historie enn den jeg leste!


Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Lest av: Kim Haugen
Lenge: 7 timer og 2 minutter (mp3 CD)
ISBN:978-82-02-36655-1
Kilder:Kjøpt

onsdag 12. oktober 2011

Bok på film: Premiere på De tre musketerer


Storslått nyinnspilling i 3D av den verdenskjente historien og klassiske boka av Alexandre Dumas. I rollene møter vi bl.a. Christopher Waltz, Orlando Bloom, Milla Jovovich og Mads Mikkelsen.

De en gang så kjente musketerene Athos, Porthos og Aramis har trukket seg tilbake og lever sine liv utenfor rampelyset. Men når den unge og eventyrlystne D'Artagnan kommer til Paris for å oppfylle sin drøm om å bli musketer blir de dratt inn i det vanskeligste oppdraget noensinne - å hjelpe Frankrike med å unngå en krig med England.

Den unge Kong Louis sin nærmeste rådgiver Kardinal Richelieu (Waltz) gjør alt for å erobre tronen i landet. Gjennom å stjele Dronning Annes juveler og overlate dem til hertugen av Buckingham (Bloom), skaper han et rykte om at dronningen av Frankrike er utro. Med håp om at den unge Kong Louis med det vil erklære krig mot England, ser rådgiveren Ruchelieu for seg at det franske folket i krigstid vil kreve en sterkere leder - Richelieu selv.

Dermed må de tre musketerene og deres nye lærling gjøre det umulige. De må ta seg inn i det ugjennomtrengelige Tower of London og stjele tilbake juvelene, før det store ballet skal gå av stabelen og tyveriet vil oppdages.

I tillegg til Christoper Waltz, Orlando Bloom, Milla Jovovich og Mads Mikkelsen, møter vi også Ray Stevenson, Luke Evans, Matthew Macfayden og Logan Lerman.



Jeg kjenner jeg ikke er helt overbegeistret etter å ha sett traileren. Den virker så fancy, så moderne, så voldsom! Foreløpig foretrekker jeg den gamle versjonen med blant annet Charlie Sheen og Kiefer Sutherland. Er det fordi jeg begynner å bli gammel?

mandag 10. oktober 2011

En smakebit på en søndag: "Jotnens hjemkomst" av Anders Bull-Hansen

Jeg er ikke en effektiv blogger om dagen, men jeg håper jeg skal klare å snu den trenden meget snart! I tillegg til en usedvanlig travel periode i livet mitt, så har jeg også balet med en hel haug av vidunderlige små firbente. Hvis du ønsker å lese mer om akkurat den saken, kan du snike deg inn her.

Smakebiten til Ladybug må jeg nå klare å snike inn, så her kommer mitt bidrag!


Den vansirede mannen rakte ut armene, sto der og ventet på å bli omfavnet. men Tyr ble stående. Han hadde gjort denne mannen vondt. Han fortjente ikke slik oppmerksomhet fra ham. Men fortsatt kunne han ikke huske hva det var han hadde gjort.
Etter 128 sider med hukommelsestapp og tafatthet, så håper jeg det snur snart. Boken lover bra, men starten har vært treg. Vi får sjå, vi får sjå...

Populære innlegg