lørdag 25. februar 2012

EFIT 24. februar 2012

Endelig er jeg flink jente og får lagt ut bildene mine når jeg skal! EFIT står for ett foto i timen, og i dag har jeg knipset et bilde hver time. Slik har min dag vært, helt på tampen av vinterferien!

10:00 - Helt utrolig, for første gang på lenge klarte jeg å sove helt til 10!
Ut å lufte hundene i solskinnet.
11:00 - Ut å trene litt i solen, og som inspirasjon har Ellie fått prøve kostymet sitt :)
Det er bare å passe seg, hun ser riktig så skummel ut synes jeg!??!?
12:00 - En kjapp dusj sammen med Mr. Zebra...

13:00 - Endelig på vei til Horten, leeeeeenge etter skjemaet! Heldigvis skinner solen
og det kjennes ut som om våren er på besøk (gradestokken viste 18 grader i solen).
14:00 - Barnet er endelig levert hos barnevakt Julianne, og jeg er på vei til skolen
for å skrive på hjemmeeksamen min...

15:00 - Noen ord og tanker begynner å ta form, men jeg ligger langt etter med tanke
på at jeg har innlevering til mandag!

16:00 - Utsikten min... Sukk, jeg har ingen motivasjon eller konsentrasjon!
17:00 - Min datter er plukket opp, og her lusker vi utenfor Notabene. Jeg var så
flink at jeg ikke kjøpte en eneste bok (som er en stor, fet løgn, siden jeg kjøpte to
bøker á 50 kroner i bokhandelen på skolen). Legg merke til at mammutsalget allerede
ligger klart og venter på at det skal bli mandag.
18:00 - Noen artige bilder i parkeringshuset!
19:00 - Vi kjører forbi skolen min igjen, det er litt stillere her nå!

20:00 - Det blir en litt sen middag i dag, siden vi har vært noen ordentlig handlete
somlebøtter... Taco! :-D
21:00 - Noen gikk berserk på Europris. Farlig med salg på smågodt!

22:00 - På tide med litt klesvask...
23:00 - ...og så litt Greys Anatomy før man tar kvelden!

God natt!

torsdag 23. februar 2012

Boktema: 3 bøker jeg vil ta med meg til en øde øy

Dette er et tema som har ført til en god del grubling, tenking, og stirring i bokhyllen min. Idéer har dukket opp og blitt forkastet. Når jeg velger disse bøkene, så er det rett og slett litt strategisk tenkning som står bak. For det er jo sjelden mye som skjer på øde øyer har jeg hørt, så derfor trenger jeg lesestoff jeg kan bruke tid på, og som kan leses mange ganger... Så her er mine taktiske øyvalg:

Jeg tenkte at jeg måtte ha med meg noe romantikk, noe sier meg at det er dårlig med slikt på øde øyer. Så mens jeg sto å kikket i bokhyllen, vurderte litt frem og tilbake, så fanget denne tykke boken blikket mitt, og jeg tenkte: Hvorfor ikke? Hvorfor ikke være så lur at jeg tar med meg The Complete Novels of Jane Austen? Alle Austens bøker samlet mellom to permer, smart ikke sant?

Så da gikk jeg videre til en av mine andre yndlingsforfattere og valgte denne boken:

 
De første skuespillene til Henrik Ibsen. De fleste har jeg ikke rukket å lese enda, så derfor valgte jeg akkurat denne (jeg har to bøker til i samlingen). Denne boken inneholder Catilina, Gildet på Solhaug, Fru Inger til Østråt, Hærmendene på Helgeland, Kærlighedens komedie og Kongs-emnerne.

Det siste valget mitt blir en bok jeg skal lese, men som jeg ikke har hatt tid og motivasjon til å sette meg ned med, fordi den trenger ro og konsentrasjon for å leses. På en øde øy skulle ikke det bli et problem er jeg redd, så kanskje jeg kan få gått den skikkelig i sømmene?

 Derfor tar jeg rett og slett med meg Hamlet, mens jeg funderer over To Be or Not To Be, om det var så lurt å dra på en øde øy eller om jeg kanskje burde valgt noen andre bøker...

Hvis du vil se hvilke andre bøker som har blitt valgt der ute i bloggosfæren, så ta en tur innom Anettes Bokboble.

søndag 19. februar 2012

En smakebit på en søndag: Memoirs of a Geisha av Arthur Golden


Da har jeg akkurat sendt jentungen avsted på vinterferie og jeg skal sitte hjemme og skrive på eksamen. Men først sniker jeg inn en liten smakebit fra en av bøkene jeg leser på om dagen. Akkurat nå har jeg så mange bøker jeg har så lyst til å lese, at jeg kunne finne på å lese litt i de alle, men nå får jeg vel se å få ferdig de jeg holder på med tror jeg.

Jeg har holdt på med Memoirs of a Geisha en stund, den har liksom blitt en av bøkene jeg har lest ved siden av alle de andre, uvisst hvorfor. Jeg så filmen her om dagen, så nå tror jeg at jeg skal skjerpe meg, fordi jeg har veldig lyst til å sammenligne de to.
One morning quite some months later, while we were putting away the ro underrobes - the ones made of lightweight silk gauze for hot weather - and bringing out the hitoe underrobes instead - the ones with no lining, used in September - I came upon a smell in the entryway so horrible that I dropped the armload of robes I was carrying. The smell was coming from Granny's room. I ran upstairs to fetch Auntie, because I knew at once that something must be terribly wrong.
s. 127
 For flere spennende smakebiter, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten. Der kan du også se hvordan du kan være med selv.

fredag 17. februar 2012

Bokanmeldelse: City of Bones av Cassandre Clare

Clary Fray is seeing things vampires in Brooklyn and werewolves in Manhatten. Irresistably drawn towards a group of sexy demon hunters, Clary encounters the dark side of New York City - and the dangers of forbidden love.
Det er ikke deg, det er meg... Kjent setning? Ja, vil de fleste si, noen av dere har kanskje hørt den andre har kanskje brukt den, det er vel det man trygt kan kalle en loslitt klisjé. Jeg har brukt den de siste dagene, mens jeg har lest City of Bones. "Beklager boken, jeg er nok ikke humør for deg i dag, det er ikke din skyld." Eller "beklager boken, jeg er nok litt ukonsentrert og lett distrahert i dag, du får ha meg unnskyldt. Det er ikke deg". Men, var det meg eller boken som egentlig var problemet?

Denne boken ble kjøpt inn fordi den ble skrytt opp i skyene, både av bokbloggere og andre. Siden den også er en type bok jeg gjerne sluker som en avveksling, entypeslappeavogdrømmesegvekkfravirkeligheten-bok, så burde det være en suksess. Problemet var at det gjennom hele boken var et og annet som skurret, men jeg klarte liksom aldri helt sette fingeren på hva problemet var (før senere). Første gang jeg reagerte var helt i begynnelsen, når Clary ser Jace, Isabelle og Alec for første gang. De har akkurat fanget en blå-håret gutt midt inne i et diskotek, og Clary er tydeligvis den eneste som kan se dem. De har ikke oppdaget henne, men prøver å avhøre gutten (som er en demon) for å finne ut om det er flere av hans slag på stedet.
"So," he said. "You still haven't told me if there are any other of your kind with you." (...)
   "I don't know what you are talking about." The blue-haired boy's tone was pained but surly.
   "He means other demons," said the dark-haired boy, speaking for the first time. "You do know what a demon is, don't you?"
   The boy tied to the pillar turned his face away, his mouth working.
   "Demons," drawled the blond boy, tracing the word on the air with his finger. "Religiously defined as hell's denizens, the servants of Satan, but understood here, for the purpose of the Clave, to be of any malevolent spirit whose origin is outside our own home division-"
   "That's enough, Jace," said the girl.
   "Isabelle's right," agreed the taller boy. Nobody here needs a lesson in semantics-or demonology."
Hadde ikke den aller siste kommentaren kommet, kunne jeg levd med dette, men det hele ble så malplassert og overflødig for meg. Det kjentes mest ut som om forfatteren måtte få det ut slik at vi som lesere fikk informasjonen. Og det var mange ting som ble avslørt underveis, informasjon som kom litt malplassert, eller ble fortalt for fort og for enkelt. For meg ble jeg sittende igjen med en følelse at dette var en litt for billig måte å dele viktig informasjon på.

Et annet problem var at jeg litt for mange ganger gjettet ting, som ble avslørt LENGE etterpå. En av disse tingene var hvem som var faren til Clary. Det var så opplagt at jeg håper virkelig ikke det var meningen at det skulle komme som noen overraskelse? Heldigvis, mot slutten kom det et par overraskelser jeg ikke hadde forutsett, noe som reddet mye av historien.

Hvis jeg skal videre med slakten, så slet jeg med å se for meg karakterene. Dermed begynte hjernen min å skape egne bilder av dem, problemet var at de ikke passet inn med hvordan karakterene faktisk ble beskrevet. Dette var et av disse "det er ikke meg..."-øyeblikkene, men så leser jeg plutselig på Goodreads at jeg absolutt ikke var bare meg som reagerte slik, så kanskje det var deg, boka?

Her er et bilde en av som har anmeldt serien på Goodreads har tegnet, og som beskriver litt det bildet jeg satt igjen med:


En siste ting, før jeg lover å bli litt mer positiv, var at jeg flere ganger reagerte på at dette virket kjent. Jeg så mange paralleller til Buffy her. Simon føltes litt som Xander, og Hodge minnet meg om Buffys læremester (som jeg, beklageligvis, ikke klarer å huske navnet på i farten). Kafeteriaen de besøker, minner meg veldig om baren Angel pleide å være i (eks-kjæresten til Buffy som etterhvert fikk en egen serie). Den lille kjærlighets-twisten på slutten ser jeg mange reagerte negativt på, selv tenkte jeg bare: Dette har vi sett/hørt før (jeg skal ikke avsløre for dere som vil lese boken hva dette gikk ut på). Selvsagt ligger det et par trekantdrama og lusker, klar til å bryte ut i full dramatisk blomst. Jeg er så lei av trekantdramaer!!!

Så var det jo deilig da, å se at tanken min om at det ikke var meg, ble bekreftet. At jeg kanskje ikke hadde lest for mange fantasy-romaner, slik at det jeg har hørt det meste før. For det var nemlig en av tankene som flakket rundt i hodet mitt mens jeg leste. For hva kommer jeg over? Haugevis av plagiat-beskyldninger, og direkte paralleller til andre bøker og TV-serier. Mye av dette har jeg ikke selv lest, men noe har jeg da. Det viser seg at forfatteren, Cassandra Clare, tidligere skrev store mengder fan fiction om Harry Potter, og at mye av det er kopiert mer eller direkte inn i boken. Mer om dette og annet kan du lese om her.

Så synes jeg dette var en møkkaroman? Neida, egentlig ikke. Den var spennende nok, og hadde endel frisk humor jeg likte godt. Det hjalp med vendingen boken fikk mot slutten og jeg likte Clary som karakter. Jeg begynte å lese den i går kveld, og fullførte denne morgenen. Jeg hadde planer om å lese hle serien, men etter alt jeg har lest, så vet jeg ikke helt sikkert. Jeg kjenner at jeg er litt glad jeg kjøpte den med et gavekort jeg fikk i bokklubben, slik at jeg bare betalte 30 kroner for den, men jeg angrer ikke på at jeg leste den. Jeg er litt nysgjerrig på hvor dette ender, så kanskje jeg kjøper resten av serien hvis jeg finner den på salg eller de har den på biblioteket? Hvem vet hva som kan skje i et svakt øyeblikk...

Forresten, jeg kan ikke gi meg helt med klagingen. For jeg har sagt der før, og jeg sier igjen: Kan ikke forlag VÆRE SÅ SNILLE å skrive sannheten bakpå boken slik at man faktisk får det man blir lovet? Jeg fikk inntrykk av at Clary lenge har sett vesener rundt omkring (se hva jeg har skrevet øverst på siden), men Jayce & co er hennes første møte med en slik verden. Og hun blir da ikke 'irresistably drawn' mot dem, men heller trukket inn det mer eller mindre frivillig? Og den forbudte kjærligheten... Jada, den er der, men man får inntrykk av at kjærlighet har en mye viktigere rolle (jeg ser det som en bitteliten bi-historie i bakteppet) og det tar lang tid før den forbudte delen kommer frem, nesten en hel bok!

Sånn! Da var jeg ferdig med å klage, jeg lover. Dessverre kjennes ikke det ikke rett å gi boken høyere enn en treer, rett og slett for all skurringen som ødela for opplevelsen... Boken er nok myntet på mye yngre lesere enn meg, som klarer å bli fanget av spenningen og karakterene og ikke begynner å henge seg opp alle forstyrrende detaljer.

Andre bloggeres meninger om boken:
Så rart 
Flukten fra virkeligheten
Marias Bokblogg
Lesekanin
Ikke bare ei bok
Goodreads


Tørre fakta:
Utgitt: 2007
Forlag: Walker Books
Sideantall: 442 sider (pocket)
ISBN:978-1-4063-0762-7
Kilder: Kjøpt

torsdag 16. februar 2012

Boktema - Min favorittforfatter på bokstaven D

Dagens boktema hos Anettes Bokboble er ikke enkel, så absolutt ikke! Det er nemlig ikke mange forfattere jeg har lest på den bokstaven, men de få jeg har lest, er alle egentlig verdt en plass her. En av de har jeg lest flest bøker av, og han får dermed plass her i dag. Mannen hadde norsk foreldrene og han ferierte ofte i nærheten av her jeg bor, nemlig på Tjøme, da han var en liten gutt. Forfatteren heter Roald Dahl og har nok en plass i mange barns hjerter, verden over. Hans fantasifulle, sprø, skumle og morsomme fantasiverdener tror jeg aldri kommer til å gå av moten. Ta gjerne en tur innom hans herlige hjemmeside!

Foto hentet fra Dagbaldet, fotograf er Odd H. Anthonsen
Snart skal vi begynne å lese høyt i Mathilda, og jeg gleder meg utrolig mye til det!

tirsdag 14. februar 2012

Bok på film: Daughter of Smoke and Bone blir til film!


Dette er sikkert gammelt nytt for enkelte, men jeg velger å dele det med dere allikevel. Oftere og oftere hører jeg om bøker som havner på lerretet, og denne gangen er det den populære boken til Laini Taylor, Daughter of Smoke and Bone. Boken har akkurat kommet ut på norsk med navnet Mørk engel, og i bloggverdenen har jeg sett den bli skrytt opp i skyene. Universal har kjøpt opp rettighetene, og hvis boken er såpass bra som alle mener (den skal leses meget snart), så er det enda en film å se frem til! Slikt liker jeg veldig godt...

Capris forteller følgende om boken:
Mørk Engel er en fantasyroman ulik noen annen. 'De verdensbyggende beskrivelsene er nok til å gi deg hjertebank' mener anmelderen i The New York Times, der den også er utvalgt til Editors Choice list. Boken tar oss med til Praha og inn i en verden vi aldri før har sett: Rundt om i verden dukker det opp håndavtrykk som er brent inn i helt vanlige dører. I en mørk og støvete butikk har en djevels beholdning av mennesketenner blitt faretruende liten. Og i de trange smugene i Praha er Karou, en ung kunststudent i søken etter sin egen ukjente historie, i ferd med å bli fanget i en brutal krig med vesener fra en parallell verden. Da en av de fremmede - vakre, forfulgte Akiva - setter øynene i henne i en bakgate i Marrakesh, befinner hun seg snart i en krig mellom engler og demoner, hemmeligheter kommer for dagen og en kjærlighetshistorie med røtter i en brutal fortid oppstår. Men kommer Karou til å angre på at hun søkte sannheten om seg selv?
Jeg kjenner jeg blir så spent at jeg faktisk må bestille denne med en gang...







mandag 13. februar 2012

Bokbloggturnéen: Dagene før mai av Sanne Mathiassen

Jeg vil ikke sove.
    Likevel sovner jeg.
    Og så drømmer jeg om ham igjen. Om pappa. om havet og mørket. Om regnet og lange dager i mai. om Aksel som står dryppende våt nede ved båten og venter på meg. Venter.
Det er tid for en ny bok i bokbloggturnéen til Cappelen Damm, og det er debutanten Sanne Mathiassen  sin bok Dagene før mai, som nå er ute på reise. I morgen er det Lenes blogg som skal skrive om boken, så følg med videre!
Fra baksiden av boken:
I en bygd i Nord-Norge sliter en ung jente med sorg og tomhet etter at faren hennes er savnet i en båtulykke. Kjæresten Aksel har nylig dumpet henne, og moren er fjern av sorg. Så en dag dukker Ensomheten opp. Han bare kommet, uten å spørre. Han er irriterende og innpåsliten. Dessuten nekter han å gå sin vei.
Dette er en helt spesiell bok som jeg synes det er vanskelig å skrive om. Jeg begynner, bare for å begynne helt på nytt, om igjen og igjen. Jeg har nemlig så mye på hjertet, men får det liksom ikke helt ut! For dette er bok som inneholder så mye, som man kan tenke på og gruble over i lang tid etter den er lest, som vokser inne i deg og blir endel av deg hver gang du ser på den eller blar gjennom den på nytt.

Da jeg begynte å lese boken, kjente jeg at jeg begynte å kjempe litt i mot. Det er en side av meg som jeg virkelig ikke liker, men som jeg sliter med å slippe taket i. Jeg er nemlig lite begeistret for å analysere tekster. Diktanalyse, novelleanalyser og annen moro kan du si at jeg styrte iherdig unna hver gang det lot seg gjøre på skolen. Jeg liker ikke å anta, jeg liker å vite. Så når jeg får en tekst, som nå, som er ganske åpen for analyse så satt jeg meg først på bakbena. Helt til jeg tenkte." Det er faktisk ikke en norsklærer som skal få sette kommentarer i margen min, eller sette røde streker under mine meninger. Nå skal jeg sette meg ned, lese og så se hva som skjer." Etter et par timer var jeg ferdig med boken, mens hjernen min fortsatt strittet litt i mot og ville argumentere mot ting som om det faktisk var et stort hull i veggen på kjøkkenet, eller hva som skjedde på slutten, og hva som... Deretter sovnet jeg.

Så hva skjedde da jeg så våknet? Jo, jeg hadde lyst til å lese boken en gang til. Nå hadde jeg ikke tid til det, men den står der å lokker på meg. Kommer jeg til å oppdage noe nytt som vil gi meg svar? Skal jeg tørre å lage meg mine egne tanker og meninger om hva som faktisk skjedde, eller skal jeg la historien få lov til å være mystisk, la spørsmålet om den manglende veggen på kjøkkenet stå ubesvart... For er det morens sorg som gjør at hun ikke oppdager at veggen er borte, eller er det jentas sorg som føles som om huset faller fra hverandre?

Boken er skrevet i korte vers, med et stramt og nydelig språk. Dette er for eksempel hele side 95:
En måke flyr over brygga. Jeg tenker på måkeegg. På pappa og våren. På dager før mai.
Dette er jo en ungdomsbok og den er skrevet gjennom tankene til en frustrert og trist ung jente. Jeg føler at forfatteren får frem stemmen hennes og de forvirrede følelsene hennes på en god måte. Jeg tror på at hun er en tenåring, jeg kjenner igjen hvordan det er når kjæresten din finner en annen. Heldigvis kjenner jeg ikke igjen følelsen hvordan det er å miste en far, men jeg føler det allikevel på kroppen. Tanken på at faren er der ute, i det kalde havet et sted.  Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boken videre og håpe at dere liker den like godt som jeg gjør.


Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 180 sider (pocket)
ISBN:978-82-37036-7
Kilder: Anmeldereksemplar.

____________________________________________________________
Litt om forfatteren:
Sanne Mathiassen ble født i 1983 og kommer opprinnelig fra Nord-Norge. Hun har nylig fullført NBIs (Norsk barnebokinstitutt) forfatterutdanning, og Dagene før mai er henne debutroman.

søndag 12. februar 2012

Smakebit på en søndag: Heart of Darkness av Joseph Conrad



Smakebiten denne uken kommer fra litt pliktlesning (pensum), men dette er også en av bøkene fra "1001 bøker du må lese før du dør". I følge baksiden av boken står det: "It is a book no serious student of literature can afford to miss." Jeg har lest tre sider, og lever i håper om at det er sant. Denne boken havner nok ikke i lettlestkategorien, selv om den kun er på 70 sider...
"Now when I was a little chap I had a passion for maps. I would look fir hours at South America, or Africa, or Australia, and lose myself in al the glories of exploration. At that time there were many blank spaces in the earth, and when I saw one that looked particularly inviting on a map (but they all look that) I would put my finger in it and say, 'When I grow up I will go there.'
s. 5
 For flere smakebiter, ta en tur innom Flukten fra virkeligheten. Her kan du også finne ut mer om hvordan du kan delta selv.


fredag 10. februar 2012

Bok på film: Jan Kjærstads trilogi om Jonas Wergeland

For tiden er jeg dypt inne i Jan Kjærstads fortelling om Jonas Wergeland og har allerede nå begynt å se frem til søndag 19. februar. Da kommer nemlig hele hans trilogi som en miniserie på NRK kl. 20.55. Serien har fått navnet Erobreren (Bøkene heter Forføreren, Erobreren og Oppdageren). Er serien i nærheten så bra som boken, så er dette et tidspunkt du rett og slett er nødt til å sette av på søndagskveldene fremover.

Har du lest bøkene, så vil du nok forstå at serien ikke blir helt som bøkene, det vil rett og slett være umulig. Måten Kjærstad skriver på ville fungert elendig på film og seerne ville mest sannsynlig endt opp som meget forvirret. I bøkene hopper han hele frem og tilbake i tid (noe som faktisk fungerer meget bra for en gangs skyld), og vi snakker tykke bøker ganger tre, som skal bli til seks episoder. Det MÅ være endringer, så jeg ser frem til å kunne sammenligne.

Erobreren er et stort prosjekt fra NRKs side. Dette har blitt deres dyreste produksjon noensinne, og serien har vært under planlegging i hele 10 år. I hovedrollen som Jonas Wergeland finner vi Kåre Conradi og Jacob Oftebro, henholdsvis voksen og ung versjon, da vi følger Jonas i over 4 tiår.. Gøril Maurseth spiller Jonas' tante.

For deg som ikke kjenner til bøkene, så handler det kort fortalt om en mann, Wergeland, som er en kjent TV-stjerne. I første bok kommer han hjem fra en utenlandstur og finner sin kone drept. Deretter blir vi kjent med Jonas og hans meget innholdsrike liv. I neste bok blir han arrestert for mordet og i siste bok finner vi han ombord på skøyta Colin Archer og vi lærer mer om hans liv. Disse bøkene er skrevet så komplekst og er fullstendig anderledes alt annet jeg har lest. For siste boken fikk Jan Kjærstad Nordisk Råds Litteraturpris. Dette er ikke bøker du pløyer igjennom på et døgn, men ikke la deg skremme av det!



torsdag 9. februar 2012

Boktema: Den morsomste boken jeg har lest

Boktemaet hos Anettes Bokboble denne torsdagen spør etter den morsomste boken jeg har lest, og det første jeg måtte spørre meg om var: "Har jeg egentlig lesten en virkelig morsom bok, som faktisk har fått meg til å le?" Etter noen funderinger og en runde i bokhyllene har jeg konkludert med at det ikke er mange av dem, men de finnes. Selvsagt, det er mange barnebøker som er virkelig morsomme, og det var fristende å velge ut f.eks. Jo Nesbøs Dr. Proktors Prompepulver.

Men, siden jeg faktisk denne høsten har lest en ganske så morsom bok, av type sarkastisk galgenhumor (for det er et alvorlig tema som behandles), så velger jeg å ta frem The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Alexie Sherman denne gangen. Min anmeldelse av boken kan du lese her.


Dette er en ungdomsbok, som uten problemer kan leses av voksne, og jeg anbefaler den virkelig videre. Tegningene i boken er helt geniale, og dette er en av de få gangen jeg faktisk har ledd høyt mens jeg har lest.

tirsdag 7. februar 2012

Happy Birthday, Charles!

Hipp hipp, i dag fyller selveste Charles Dickens 200 år, eller han ville selvsagt gjort det om han levde i dag... Heldigvis for han har han skapt såpass mange velskrevne bøker at en bit av han fortsatt lever videre. Det er nok mange av oss som skulle ønske vi ikke ble glemt av tidens tann som det fint heter, og Dickens er en av de som virkelig fortjener et "liv etter døden".


For min del kjenner jeg nok Charles Dickens best gjennom flere av BBCs vellagede mini-serier. Bleak House, Little Dorrit, Our Mutual Friend og Nicholas Nickleby var noen av dem, og hvem har vel ikke hørt om Oliver Twist, om så bare som Disneys oransje kattunge. Det er nok færre som har tatt seg tid til å faktisk lese bøkene hans, for det skal ikke stikkes under en stol at flere av bøkene hans ikke akkurat er lest på et par dager, utifra tykkelsen, noe som kan virke avskrekkende for enkelte.

Selv skal jeg ikke skryte på meg at jeg har lest en hel masse Dickens og at jeg er vel bevandret i hans litteratur. Jeg har kun lest Store forventninger to ganger... Det må også nevnes, at men jeg skriver dette at jeg lytter på David Copperfield fra Ordflyt. Men, i bokhyllen min står Nicholas Nickleby, Oliver Twist og Bleak House og venter på meg, og jeg gleder meg virkelig. Etter mine to besøk hos Pip og Miss Havisham har jeg lært meg å fryde meg over måten han skriver på, slik at tærne nærmest krøller seg i ren nytelse. Hadde jeg hatt en annen voksen-person her i huset, ville det nok vært mange slike utbrudd: "Hør på dette her! Vent, nå skal jeg lese noe for deg!" osv... Min datter og hunder kunne ikke brydd seg mindre, så da får man utbryte sine gleder her på bloggen, slik at de som faktisk vil høre om det kan få lese.

Men altså, som så mange andre bokbloggere, så skal jeg også utvide Dickens-horisonten min dette året. Jeg kjenner at en liten del av meg stritter i mot, siden jeg kronisk er kjerringa mot strømmen og egentlig ikke vil gjøre som alle andre, men jeg klarte ikke å kjempe i mot denne utfordringen. Rett og slett fordi jeg vil, og fordi dette er (forhåpentligvis) bøker jeg kommer til å liker veldig godt. Så mot slutten av 2012 kan jeg forhåpentligvis uttale meg om hvilke av Dickens romaner jeg liker best, istedet for å mumle et eller annet om at Store forventninger er bra og bør leses!

Liste over Charles Dickens bøker:
Pickwick Papers (1837)
Oliver Twist (1837)
Nicholas Nickleby (1838)
The Old Curiosity Shop (1840)
Barnaby Rudge (1841)
A Christmas Carol (1843)
Martin Chuzzlewit (1844)
Dumbey and Son (1848)
David Copperfield (1849)
Bleak House (1853)
A Hard Time (1854)
Little Dorrit (1857)
A Tale of Two Cities (1859)
Great Expectations (1860)
Our Mutual Friend (1865)
The Mystery of Edwin Drood (1870)


Så hva kan man si om mannen?
  • Født 7. februar 1812 i Portsmouth.
  • Da Dickens var på alder med Oliver Twist havnet faren i gjeldsfengsel, og unge Charles måtte jobbe på en fabrikk som barnearbeider. Dette snakket han aldri om, men opplevelsen gjenspeiler seg flere steder i bøkene hans.
  • Drømte helt fra barndommen om å bli skuespiller, men endte først som en rettskriver og deretter journalist, før han endelig ble forfatter og ble den første litterære superstjernen. Han var ekstremt populær i England og Amerika fordi han nådde flere mennesker med forfatterskapet sitt enn de fleste andre forfattere på hans tid.
  • Dickens var god på å parodiere. Han brukte talentet til å turnere England og Amerika, hvor han leste høyt fra bøkene sine
  • Kjærligheten til teateret påvirket verkene hans, og han tilpasset senere flere av sine verker for scenen, bl.a. A Christmas Carol. .
  • Dickens klarte ikke å starte på en historie før hele hans persongalleri hadde fått sine kreative og fargerike navn, noe som tilsvarer tilsammen hele 13000 personer...
  • Dickens ble ofte overmannet av en ukontrollert latter i de mest upassende personer.
  • Han slet med endel tvangshandlinger. Han så seg i speilet og gredde håret hundrevis av ganger om dagen, og siden han i tillegg var meget opptatt av lys, var huset hans fullt av dem.. Møblene måtte stå i en helt bestemt posisjon, hvis ikke klarte han ikke å konsentrere seg. Han måtte berøre bestemte gjenstander 3 ganger. Han var besatt av magnetiske felt, og var nødt til å ha alle senger han sov i stående i retning nord-sør. Han var også ekstremt opptatt av orden, noe som førte til at han også vasket andres hjem. Hvordan fikk denne mannen tid til å skrive lurer jeg litt på...
  • Han giftet seg i 1836 med Catherine Hogarth, men ble separert 20 år senere da han møtte sin livs kjærlighet, skuespillerinnen Ellen Ternan.
  • Dickens ga barna sine spesielle etternavn. 
    • Charles Guillford Boz Dickens (1837-1896) - Mellomnavnet Boz var også pseudonymet til hans far.
    • Mary Dickens (1838-1896)
    • Kate Macready Dickens (1839-1929)
    • Walter Landor Dickens (1841-1863)
    • Francis Jeffrey Dickens (1844-1886) - Ble ridende poilit i Kanada.
    • Alfred D'Orsay Tennyson Dickens (1845-1912) - Flyttet til Australia, og endte opp med å undervise om farens liv og arbeid.
    • Sydney Smith Haldimand Dickens (1847-1872)
    • Henry Fielding Dickens (1849-1933) - Oppkalt etter hans favorittforfatter, Henry Fielding. Slått til ridder i 1922.
    •  Dora Annie Dickens (1850-1851) - Oppkalt etter Dora i David Copperfield. Døde kun 8 mndr.
    • Edward Bulwer Lytton Dickens (1852-1902) - flyttet til sin bror, Alfred, i Australia og ble medlem av parlamentet i New South Wales.
  • Dickens oldebarn, Gerald Charles Dickens, er en moderne skuespiller som fremfører A Christmas Carol som et enmanns-show.
  • Hans første hovedverk, The Pickwick Papers, ble først utgitt i et opplag på 400, men økte så til 40 000.
  • Han led av epilepsi, noe enkelte av hans karakterer gjorde, og moderne leger lar seg i dag imponere over innsikten han hadde om sykdommen.
  • Dickens hadde et en hemmelig dør på kontoret sitt, designet til å se ut som en bokhylle. I hyllene var det falske bøker med bl.a. følgende vittige titler: Noah's Architecture, Cat's Lives (et ni binds verk). 
  • Han kalte seg "the Sparkler of Albion", tatt etter Shakespeare's "the Bard of Avon".
  • Hans Christian Andersen var en av hans gode venner og de var begge til inspirasjon for hverandres diktning.
  • The Old Curiosity Shop ligger i Portsmouth Street i London, og ved døren henger følgende skilt: The Old Curiosity Shop immortalised by Charles Dickens." Der kan man kjøpe antikviteter og moderne kunst.
  • Flesteparten av Dickens forfatterskap ble utgitt i månedlige serier, og ikke før senere ble de samlet til bøker.
  • Fan fra David Copperfield er basert på hans søster, og han begynte å skrive boken etter at hun døde av tæring i 1848.
  • Hans siste roman, The Mystery of Edwin Drood (1870) ble aldri fullført.
  • Charles Dickens døde av et slag i 1870 og ligger begravet ved Westminster Abbey's Poet's Corner.

Kilder:
"101 Mennesker som forandret verden" av Simon Sebag Montefiore
BBC 

mandag 6. februar 2012

Bokanmeldelse: Jezebel av Irène Némirovsky

Dette var min første Irène Némirovsky roman, tilfeldig plukket opp i en bokhandel. Jeg hadde hørt mye skryt om hennes bøker tidligere, så jeg skred til verket med spenning og forventninger.

I Jezebel møter vi Gladys Eysenach. Hun står tiltalt for å ha drept sin unge elsker, og vi blir dratt inn i rettsaken i et forrykende tempo. Dette føles virkelig som en ekte rettssak, slik man ser på TV, med den aggressive advokaten som ikke er villig til å la noe ligge for å få dømt den tiltalte. Gladys kommer frem som en skyldig og stakkarslig, en kvinne som har gjort det hun er beskyldt for.

Denne boken begynner med slutten. Etter rettsaken, møter vi den unge Gladys. Hun er 18 år og har levd hele sitt liv sammen med en undertrykkende mor. Etter hennes første ball, oppdager hun at menn synes hun er vakker og at hun med dette har makt over dem. Hun får smaken på det å bli elsket og beundret og dette blir en ren besettelse for henne.

I mange av bøkene jeg har lest, har jeg hatt lyst til å hoppe inn i historien og fortelle hovedpersonen en ting eller to, og aldri har dette behovet vært større. Ikke bare fortelle, men gjerne også hyle litt og fike til hennes "unge og vakre kinn". For Gladys behov for oppmerksomhet og ønsket om evig ungdom kjenner ingen grenser, og hun er villig til å ofre ALT for dette, selv sin egen datter, barnebarn og frihet. Mest sannsynlig ville hun vært lykkeligere i dag, nå når plastisk kirurgi er tilgjengelig (boken foregår i første halvdel av 1900-tallet). I denne boken får vi virkelig presentert toppen av overfladiskhet, og du kan ikke bli et annet enn sint og frustrert. Skjønnhet og ungdommelighet er det eneste som teller. Indre verdier spiller ingen rolle.

Det som faktisk gjør boken verdt å lese, er at den er godt skrevet. Enkelte ganger hopper den litt frem og tilbake i tid, og enkelte ganger falt jeg litt av, men kom meg fort inn igjen. Jeg likte begynnelsen best, rettssakens tempo var herlig og forfriskende, og det roer seg ned etterhvert som forhistorien fortelles. Det er ganske interessant når personene som vitnet i rettsaken dukker opp i historien, og vi får et innblikk i hvem de faktisk er, og at de kanskje ikke alltid snakker helt sant.

En ting som er litt interessant her, er at boken ble utgitt i 1936. Gladys historie går lenger frem i tid, men det er ingen andre verdenskrig. Først stusset jeg litt, siden første verdenskrig spilte en viktig rolle, helt til jeg kom på når boken var skrevet...

Det er alltid et dilemma, nå man skal bedømme en bok. For når man ikke liker hovedpersonen, kan det gjerne trekke litt ned (som jeg har nevnt i bloggen tidligere). Men, det gjør jo strengt tatt ikke en bok dårligere, og vi kan jo ikke like alle hele tiden? Det å lese om noen man misliker, spesielt i en slik setting som her, kan gjøre det hele mer interessant og man kommer inn i en helt annen måte å tenke på. Derfor gir jeg boken en ganske god karakter, utifra at jeg fant den interessant og velskrevet, og at jeg  så absolutt ikke ble skuffet.



Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Vintage Books
Sideantall: 288 sider (pocket)
Originaltittel: Jézabel (1936)
ISBN: 9780099520382
Kilder: Kjøpt
__________________________________________________________
Litt om forfatteren:
Irène Némirovsky (11/2-1903 - 17/8-1942) ble født i Kiev, Ukraina (den gangen Sovjet). I 1918 flyktet hun med familien fra den russiske revolusjonen, og til Frankrike, hvor hun levde resten av sitt liv. Hennes første roman, David Golder, kom ut i 1929, og hun ble raskt en velrenommert og populær forfatter i sitt nye hjemland. I 1926 giftet hun seg med en annen jødisk/russisk emigrant, Mikhail Epstein, som hun fikk to døtre med. Némirowsky hadde selv bakgrunn som jøde, men i 1939 konventerte hun sammen sine døtre til Den Romersk-Katolske kirken. Dessverre fikk hun ikke fransk statsborgerskap, grunnet den anti-semittiske holdningen på den tiden, og 13. juni 1942 ble hun arrestert som statsløs jøde. Hun endte til slutt opp i Auschwitz' gasskamre (selv om det offisielt het at hun døde av tyfus). I 2004 ble boken Suit Francais utgitt av hennes ene datter. Hun hadde hatt den gjemt og trodd det var en dagbok, noe som ville vært for smertefullt å lese. Da hun senere skulle gi bort en god del av morens ting, fant hun ut at det var to noveller. I 2007 ble også novellen Fire in the Blood utgitt.

På norsk er følgende bøker utgitt:
  • 2006 Storm i juni (Suite Française, 2004) 
  • 2008 Sjelens herre (Le maître des âmes, 1939) 
  • 2008 Hett blod (Chaleur du sang, 2007)
  • 2009 David Golder (David Golder, 1929)
Kilder: Goodreads.com
 Wikipedia         

En smakebit på en søndagsmandag: Forføreren av Jan Kjærstad


Gårsdagen startet travelt og endte med at jeg var for trøtt til å slå på PCen. Så da deler jeg en smakebit med dere i dag i stedet!

Jeg skulle egentlig starte med The Help, men har ikke kommet lenger enn at den ligger nå på stuebordet. Jeg endte i stedet opp med å kjøpe de to første bokene til Jan Kjærstad, trilogien om Jonas Wergeland (den siste kjøpte jeg på et loppemarked i fjor, uvitende om at det var siste bok i en trilogi), og har såvidt begynt på den i stedet. Dermed får jeg startet på mitt mål om å lese minst 10 kjente, norske forfattere. Så herved deler jeg en liten smakebit fra første boken, Forføreren. Dette er fra side 11.


Jonas går sakte med koffertene på slep, lukter, lytter, trekker luften langt ned i lungene, ser i halvmørket hestehovene som små gnister av gult langs veien og i skråningen opp mot Rosenborgskogen som de kalte Transilvania fordi de måtte krysse denne strekningen etter de skrekkinnjagende Dracula-filmene de så, altfor små, på kinoen i Folkets Hus.
For flere smakebiter, eller for å finne ut mer om hvordan du kan bli med, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten.

fredag 3. februar 2012

Bokanmeldelse: The Iron witch av Karen Mahoney

I dag våknet jeg opp og var i dårlig humør (minnene om min straks 14 år gamle hund og gårsdagens påfunn som inkluderte oppspist sko sto friskt i minne). Det første som slo meg, var at jeg ville reise en tur fra virkeligheten, og boken jeg for øyeblikket leste var litt for realistisk. Dermed bar det bort i bokhyllen, hvor jeg fant denne boken. Den så temmelig lettlest ut, det var fantasy og med et nydelig cover, så jeg drasset med meg dyna på sofaen (det er kaldt her!) for å lese...

Freak. That's what her classmates call seventeen-year-old Donna Underwood. When she was seven, a horrific fey attack killed her father and drove her mother mad. Donna's own nearly fatal injuries from the assault were fixed by magic—the iron tattoos branding her hands and arms. The child of alchemists, Donna feels cursed by the magical heritage that destroyed her parents and any chance she had for a normal life. The only thing that keeps her sane and grounded is her relationship with her best friend, Navin Sharma.When the darkest outcasts of Faerie—the vicious wood elves—abduct Navin, Donna finally has to accept her role in the centuries old war between the humans and the fey. Assisted by Xan, a gorgeous half-fey dropout with secrets of his own, Donna races to save her friend—even if it means betraying everything her parents and the alchemist community fought to the death to protect.
Jeg ble raskt brakt inn i en spennende verden med alkemi, hekser og skogs alver (som IKKE er vakre) og jeg følte at dette var lovende. Tegnene som du ser på jentas hender på coveret, er Donnas tatoveringer, laget av jern og sølv for å helbrede hendene hennes, eller rettere sagt gjenskape dem, etter at de ble stygt ødelagt da hun var liten. Hun ble nemlig kidappet av skogsalver og ble angrepet av et stygt skogsmonster, kalt Skriker, da faren forsøker å redde Donna (og ender opp død).

Jeg liker ideen med tatoveringene, ideen rundt hekser (ikke magiske hekser slik vi normalt kjenner dem), alkemi, og generelt den verden jeg blir servert i begynnelsen. I den første halvdelen av boka henger jeg godt med og koser meg (samtidig som jeg begynner å bli mindre sur). Dialogene flyter lett, humoren er til stede (og det er alltid et pluss synes jeg) og selvsagt blomstrer romantikken med den mystiske gutten...

Et par eksempler på akkurat min type humor, er når Navin endelig får vite sannheten om Donna og hennes verden. Han takler det mest sannsynlig på samme måte som jeg sikkert ville gjort, med døve kommentarer...
"So," said Navin.
"So."
"Elves." He raised an eyebrow.
"Uh-huh."
"It didn't look much like Orlando Bloom."
eller...
"Magic?" Navin said faintly. "For real? Is it like in Charmed? I think I could handle that. Maybe.
Men, så begynte jeg å slite. For når det endelig er tid for litt action, så faller det meste sammen og blir lite troverdig... Skal man bygge opp en overnaturlig verden, så er det viktig å få det til og fungere, at leseren faktisk tror at det som skjer er mulig. Dette har ikke forfatteren fått til i mine øyne. Navin blir kidnappet, og hva skjer? Jo, Donna og Xan (den mystiske gutten nevnt ovenfor) vandrer inn til fienden sånn uten videre! Uten noen tydelig plan, uten noe tanke om at de risikerer å bli drept på stedet... Og deretter blir alt halvhjertet, og jeg tok meg i å spørre: Hva? Hvorfor? Hvordan fungerte det, sa du? Hoppet jeg over noe? Nå hadde dere vel litt for mye flaks? Det var akkurat som om forfatteren satte karakterene sine fast i skriveprosessen og tenkte: "OK, hvis jeg lar han gjøre sånn, så redder jeg dem jo." Sorry, det fungerte ikke...

Så ja, som du sikkert forstår, siste halvdel av boken var en nedtur... Når det er sagt, jeg skal lese neste bok, det kan jo hende det tar seg opp (den kommer ut 8. februar, altså om noen dager), og historien har et potensiale som optimisten jeg er, håper jeg at kanskje.... Ja, jeg vet, mest sannsynlig blir jeg skuffet. Noe som er synd, for det er som sagt potensiale her. Både måten forfatteren skriver på, historien, og karakterene. Dessverre ligger det et trekantdrama i luften her, som jeg håper hun klarer å styre unna. JEG ER SÅ LEI TREKANTDRAMAER! Heldigvis var boken så lettlest at det er ikke altfor mye av min tid jeg kommer til å kaste bort (og den fungerte jo etter det formålet jeg ville at den skulle, jeg ble i bedre humør), jeg brukte vel ca. 5 timer på den i dag!

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Flux
Sideantall: 299 sider (pocket)
ISBN: 978-0-7387-2582-6
Kilder: Kjøpt

torsdag 2. februar 2012

Boktema: denne boken leser jeg akkurat nå


Det ble et litt vanskelig tema for meg denne torsdagen. Anette, som har bloggen Anettes Bokboble, spør hvilken bok jeg leser, og strengt tatt så er jeg mitt mellom to bøker. Jeg ble ferdig med en sent i går kveld, og har ikke helt bestemt meg ennå. Eller, jeg bestemte meg egentlig for å lese The Help av Kathryn Stockett, men så er det noe rart med slike valg av bøker, og akurat nå er jeg i tvil. Skal jeg lese boken jeg fikk i går, som skal leses til bokbloggturnéen, eller skal jeg plukke opp Memoirs of a Geisha igjen? Den begynte jeg på like før jul, men kom aldri skikkelig i gang...

Så konklusjonen blir mest sannsynlig som følgende: Offisielt, per i dag, leser jeg The Help, med mulighet for endringer... Ubesluttsomheten lenge leve!

Det som derimot er helt sikkert, er kveldenes høytlesning. Der reiser jeg ned 'memory lane' når ejg leser Johanna Spyris bok, Heidi, for min datter.

onsdag 1. februar 2012

Bok på film: Film på kino i februar

Bøkene glimter med sitt fravær på norske kinoer i februar, og utifra det jeg har klart å finne ut, kommer det kun en filmatisert bok denne måneden. Det er filmen War Horse som har premiere førstkommende fredag.



Boken er skrevet av britiske Michael Morpurgo, som har skrevet flere barnebøker, hvor flere av bøkene hans har blitt filmatisert.. Jeg har ikke lest boken selv, men når jeg leser beskrivelsen av den, så får jeg et inntrykk at det er hestens synsvinkel boken er skrevet i?


A powerful tale of war, redemption, and a hero's journey. In 1914, Joey, a beautiful bay-red foal with a distinctive cross on his nose, is sold to the army and thrust into the midst of the war on the Western Front. With his officer, he charges toward the enemy, witnessing the horror of the battles in France. But even in the desolation of the trenches, Joey's courage touches the soldiers around him and he is able to find warmth and hope. But his heart aches for Albert, the farmer's son he left behind. Will he ever see his true master again?
Som hesteinteressert, har jeg selvsagt lyst til å se filmen. Som en lettrørt person derimot, som ikke er fan av å grine på kino, så vet jeg ikke helt om jeg har lyst/orker. For noe sier meg at på minst et sted kommer tårene til å flomme... Jeg har egentlig lyst til å lese boken først, men det rekker jeg nok ikke før filmen kommer på kino desverre.

War Horse følger unge Albert og hesten hans Joey, og hvordan deres
bånd brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene
under den første verdenskrig. Til tross for at han er for ung til å verve
seg, setter Albert kurs mot Frankrike for å redde sin venn. 



Populære innlegg