tirsdag 30. september 2014

Muserødbete! og grønnsakssuppe

Selv om man ikke spiser kjøtt, er det fortsatt innafor å spise denne musa? Den smakte nemlig fortreffelig i grønnskassuppa jeg laget!


Tips til grønnsakssuppe:

Makaroni
Rødbete (bør koke litt lenger enn de andre grønnsakene)
Gulerot
Potet
Purre
Kålrot
Søtpotet
Kikerter
Pastinakk
2xbuljongterninger
Vann

Det går selvsagt å bruke andre rotgrønnsaker om du har det, dette var utvalget som lå i kjøleskapet akkurat da. Del grønnsakene i terninger og fyll med vann så det dekker over grønnsakene. Legg buljongterningene i vannet. La det koke opp og koke i 10 minutter. Smak til med salt og pepper. Voila, farlig godt suppe. Den var så god at rottweileren spiste opp siste rest av suppa, slik at jeg ikke fikk mer!

søndag 28. september 2014

EFIT 28. september 2014


En ny og vanlig dag har opprunnet. Som vanlig så står hus- og stallarbeid øverst på lista. Det er Ett Foto i Timmen - EFIT. Følg min søndag!

07.50: Klokken er altfor mye og jeg våkner opp alene.
Jegeren har dratt avsted for å prøve lykken på elgjakta.

08.50: Bort med møkka!

09.50: For så å fylle på mer høy så hestene kan
produsere mer møkk...

10.50: Endelig tid til litt frokost, eller skal jeg kanskje kalle
det brunch?

11.50: Strikke teppe.

12.50: Blogge litt

13.50: Eh..ja... Klokken slår ti på to, og jeg måtte visst
på do...

14.50: Jeg finner ut at jeg vil lage plommesaft, men
hvor ble det av den gode oppskriften jeg brukte sist tro?

15.50: Hestene må få litt rent og nytt vann.

16.50: Bort med den møkkete flisa, noe som har vært
ganske utfordrende denne helga. Med all vinden vi har
hatt, kommer nemlig flisa flyvende opp igjen når
jeg forsøker å få den ned i kjelleren...

17.50: Saga-mor skal stelles og trenes.

18.50: Litt longering på jordet. En begynner så smått
og se litt fremgang. Små babyskritt i riktig retning.

19.50: Jegeren har kommet hjem, uten elg. Det ble sen
middag i dag, spagetti og kjøttsaus valgte barna.

20.50: Det fine med nett-TV er at man kan se det man vil,
når man vil. Jeg rakk ikke se Side om side i går, så da tar
vi det nå. Jegeren brakte som sagt ikke med seg elg
hjem, men sjokolade hadde han med seg...

21.50: Da var planen å vise hvor flink Linnea har blitt til å
finne veien inn selv. Men ikke i dag nei, i dag skulle hun
på stallekspedisjon. Testet ut boksen til Saga først,
den inneholdt ikke noe spennende mat, så da fant hun
tilslutt veien inn på sitt eget rom...

22.50: Frekja har akkurat oppdaget hvor flink Jessica
er til å vaske og hvor deilig det er å få slikket ørene rene!
Så nå hinter hun stadigvekk til Jessica for å få en skikkelig
rottisvask.

En smakebit på en søndag: "A Clash of Kings" av George R.R. Martin


Dette innlegget kommer egentlig en uke for sent. Jeg begynte på det forrige sndag, og så kokte det helt bort. Men siden det er like aktuelt denne helgen å dele en smakebit fra samme bok, så lar jeg det stå til...

Jeg har i en evighet lest samme bok. Faktisk så begynte jeg på den mens jeg var på Tenerife i våres. Jeg har lest et par bøker innimellom som et avbrekk, men det varer og rekker før jeg når slutten. Boken er bra den, den er bare så tykk og jeg har så lite tid til å sette meg ned og kose meg med den. Det blir en side her, to der, en sjelden gang et helt kapittel. Nå begynner jeg seriøst å bli skikkelig lei hele mursteinen, så jeg har bestemt meg for å sette meg ned en dag og jafse over de siste hundre sidene. Det er så mye annet spennende lesesnadder som lokker, at det er sannelig på tide.


Boken det er snakk om, er den andre boken i Game of Thrones serien, A Clash of Kings. George R. R. Martin skriver helt utrolig fascinerende, men det er mange å holde styr på, og med slik lesing jeg har bedrevet, hender det at jeg går litt i surr.
"The heads never lacked for attendants. The carrion crows wheeled about the gatehouse in raceous unkindness and quarreled upon the ramparts over every eye, screaming and cawing at each other and taking to the air whenever a sentry passed along the battlements."
Denne hyggelige smakebiten kommer fra side 885.

Ellers hadde vi planlagt ridetur med piknikk, min datter og jeg. Problemet var bare at plutselig gikk finværet over og ble til regn. Vi ventet og ventet, men tilslutt måtte vi bare la det stå til.


Et stykk våt hest får stell før turen.

Et stykk like våt hest etter tur...

En liten våt rusk fikk også komme inn.

Piknikk skulle det bli. Boller og kakao på søplekasse duger det også,
i stedet for ute i den mørke og våte skogen...

Rampejentene diskuterer hvem som skal få resten av bolla (hesten vant).

Ha en fortsatt god helg alle sammen! For flere smakebiter, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten. Kanskje plukker du opp noen spennende lesetips?

torsdag 11. september 2014

Tyttebærsyltetøy!

Ja, hu husmora fikk en fiks idé og tenkte at hun ville lage hjemmelaget syltetøy. Det smaker jo unektelig veldig mye bedre enn det man kjøper i butikken. Så jeg kjøpte ei hel bøtte med tyttebær og puttet den i kjøleskapet. Og der sto den én dag, to dager, tre dager... Det var liksom ingen dager som helt fristet med å sette i gang. Så da samboer plutselig ymtet at til med at det hadde smakt godt med tyttebærsyltetøy til rådyrsøndagssteika, så var gode råd dyre (steika sto allerede i ovnen). Hadde vi noe kjøpesyltetøy? Neida, det skulle jeg jo lage!

Så frem med bærbøtta, her skulle det bli syltetøy! Først google frem noen oppskrifter. Hvor mye sukker? De " lærde" var virkelig ikke enig, og etter 5 forskjellige oppskrifter satt jeg som et spørsmålstegn. Noen skulle ha sukker i bøtter og spann, andre bare litt. Så da tenkte jeg at google er fortsatt min venn, helt sikkert, og søkte: "Hvor mye sukker i tyttebærsyltetøy". Da fikk jeg fornuftig svar av Tom Victor Gausdal, og jeg tenkte at han er jo vel lærd nok. Så jeg gikk for hans modell. Har du 1 kg. bær, bruker du 500 g. sukker, altså halvparten så mye sukker som bær. Det fungerte flott og smaken varav ypperste klasse selvsagt.

Jeg gjorde bare en liten endring, noe jeg ble veldig fornøyd med. Jeg var allerede i gang med en oppskrift jeg ikke var helt enig med, og der skulle bærene kokes. Jeg rakk akkurat å koke opp, før jeg rev kjelen av plata etter å ha lest den siste artikkelen. Det lille oppkoket gjorde bærene mykere og sukkeret blandet seg lettere ut i syltetøyet (et par dager senere lagde jeg det samme syltetøyet bare ved å røre sukkeret rett inn i kalde bær, ble ikke like bra).

Så med andre ord, oppskrift kort forklart:


1 kg. rensede tyttebær
500 g. sukker
1 ts. agar agar.

Kok opp bærene med litt vann i bunnen av kjelen (ikke mye, da vannet blir endel av sytetøyet). Ta kjelen av plata med en gang bærene har kokt opp, og rør inn sukkeret til det har løst opp. Ha i agar agar eller annet tykningsmiddel (bruker agar agar fordi det er vegetarisk og jeg helst ikke spiser kjøtt).

Vips, så har du deilig syltetøy.

For min del ble det ikke helt vips. Du lurte kanskje på hvorfor jeg nevnte at det tok noen dager og spesifiserte at det var en søndagssteik? Jeg kjøpte nemlig bærene på fredagen en uke før, så jeg ble stående å sortere friske og dårlige bær til den store gullmedalje. Så det var vel kanskje en passende kommentar fra min samboer, da han nevnte på at det var vel bedre å kjøpe ferdiglaget syltetøy når jeg ble stående å kaste halvparten av bærene? Joda, han har jo rett i det, men så var det det der husmorgenet som innimellom slår til og gjerne vil lage ting helt selv da. Selv om det ikke blir den dagen det burde... Men neste høst, da har jeg selvsagt plukket bærene selv (og sikkert somlet en ukes tid før jeg gjort noe med de også). Intensjonen er i allefall god, og hjemmelaget syltetøy er best, dermed basta! Hvis ikke jeg bare skal følge siste setning i artikkelen og gå for frosne bær. Det var slik det ble bringebærsyltetøy til rullekaka i dag (ja, på en torsdag), og det ble veldig bra det også...

tirsdag 9. september 2014

Ett foto i timen 8. september 2014

Da er det en evighet siden jeg har fått  lagt ut en EFIT her på bloggen, så da var det sannelig på tide. Nå skal det sies at kameraet mitt aldri dukket opp etter flyttingen. Jeg kjenenr det er litt upraktisk med et stort Nikon-kamera i en slik setting, det er ikke alle settinger det er like greit å drasse opp en stor speilrefleks, derfor blir det et lite hull på kvelden i forhold til bilder. Ikke har jeg blitt moderne nok til å ha smarttelefon heller... Men her kommer mandagens bilder i allefall.


08.35 - To sultne frøkner venter på servering.

09.35 - Litt eplejuice gjør susen og en god start på dagen.

10.35 - Diskutere dølahest er kjekt!

11.35 - Håndarbeid eller prokrastinering? Eller strengt
tatt begge deler? For jeg burde vel egentlig komme meg
ut...

12.35 - En vakker rottis foran blomsterbeddet, eller en
sta rottis som ikke vil inn igjen? Svaret her blir også
begge deler, og noen ganger er det greit at hun er ganske
pen. Det oppveier liksom litt for staheten.
13.35 - Mer mat til de sultne "små".

14.45 - Rent og pent skal de også ha det.

15.35 - En bitteliten cowboystrekk.

16.35 - Søster i telefonen, slik samtaler
trenger gjerne litt ekstra strøm,
for vi har som regel mye på hjerte...

17.35 - Så var det klær da. Tørt og
vått skal bytte plass.

18.35 - Siden flytting er såååå kjedelig,
er det fortsatt masse igjen.

19.35 - Snart middag, sen middag.
Fiskepinner, poteter og ertestuing á la Anja (eller
strengt tatt Gordon Ramsey, men det hvisker vi bare lavt).

22.35 - Så ble det stopp i bildene. Min datter har vært
veldig plaget av et vondt sår de siste dagene, og det
bestemt at vi skulle dra til legevakten. Der ble det konstantert
brennkopper!

fredag 5. september 2014

Dette blir denne bloggens fremtid!

Da jeg lovet at jeg skulle komme i gang med bloggen igjen, endte jeg opp med å kjenne litt på at jeg hadde jo ikke noe å skrive om! Lesingen har blitt minimal og de få bøkene som ble fullført klarte jeg ikke helt å engasjere meg nok over til å videreformidle noe ut til dere. Jeg har også holdt på med evighetsprosjekt kalt Game of Thrones, hvor jeg liksom ikke får lest nok sammenhengende til at bok nummer 2 blir ferdig. Jeg har faktisk ikke lest på flere uker, fordi jeg er midt i en veldig spennende del og får aldri roet ned nok til at det blir noe god leseopplevelse.

Samtidig kjenner jeg at jeg til stadighet har mange andre ting på hjertet, av daglidags hendelser  og ting som skjer rundt meg. Så etter å ha tenkt og tenkt, vurdert om jeg skulle hatt flere blogger for forskjellige temaer slik jeg hadde før, så har jeg endelig konkludert; The Witch of the North består, men i en helt annen drakt enn tidligere. Bøker vil fortsatt ha en plass her, da lesing er min store hobby. Men hest kommer også til å ta stor plass, oppussing av huset kanskje, og andre små og store ting som skjer rundt her. Noen av mine gamle følgere vil nok falle fra og tenke at denne bloggen ikke er like interessant, mens nye vil komme til. Slik er det jo også i livet. Man forandrer seg, man får nye bekjentskaper, mens andre faller fra.

Etterhvert kommer nok siden til å endre litt utseende. Men det først må jeg få somlet meg til å kjøpe nettverkskort til min PC (bruker samboers) så jeg kommer meg på trådløst nettverk, der ligger nemlig alt jeg trenger for å redigere og lage nytt banner osv. Siden akkurat det går under kategorien tiltak, så tar vel det sin tid er jeg redd! Men jeg kan jo plutselig overraske både meg selv og andre, det har jo hendt før og kan i teorien skje igjen...

tirsdag 10. juni 2014

Et lite forsøk på en oppdatering

Da er man tilbake som bokblogger (så kan jeg fortsatt bruke de fine visittkortene jeg laget i den forbindelse), og da er det vel obligatorisk å oppsummere litt?

Jeg ble plutselig uten husvære i høst, og ble boende hos min mor mens jeg lette etter et sted å bo. Det er et håpløst prosjekt når man er hundeeier og ikke rik... Med husleier som nesten overgår det du må betale i lån når du kjøper deg hus, og en sterkt økende trend i å ikke leie ut til folk med dyr (og for enkelte også med barn), så ble det litt håpløst. Kun de bøkene jeg trodde jeg absolutt ville komme til å lese ble med meg i bokhyllen, resten har lenge ligget nedpakket i esker stakkars... Nå blir det heldigvis innflytting hos kjæreste etter hvert, og i hodet mitt spirer en liten ide om hvordan bokhyllen kommer til å se ut. Det vil bli spennende å se om lar seg gjøre... Med fast bopel og ro i hverdagen blir det mye enklere å sette seg ned og skrive litt.

Litt endring i dyreholdet har det også blitt. To hunder har blitt til èn og to hester har kommet til (endelig ble den drømmen oppfylt).

Dølahoppene Linnea og Saga Sofie
Litt bøker har jeg fått lest, men ikke mye dessverre. Jeg har et mål om 50 bøker i år, det tror jeg ikke jeg klarer om jeg ikke får opp tempoet noe voldsomt i år... Her kommer et lite resymé over bøkene jeg har lest siden sist.

Stina Saga nr. 5-8 av Renate Josefsen

 

Det er en god stund siden jeg leste disse, tror vi snakker sist høst. Derfor husker jeg ikke så mange detaljer, annet enn at jeg kjente for en liten pause i serien da den begynte å bli litt langdryg. Det er lite som skjer i hver bok og skulle ønske meg litt mer fremdrift.

Knyttet til deg av Sylvia Day


Dette er tredje bok i Crossfire-trilogien, og jeg tenker at jeg takker for meg der. Det var vel strengt tatt ment som en trilogi, men jeg mistenker at forfatteren vil melke suksessen og tyner historien med flere bøker. Jeg blir ikke med på den bøttebaletten, dette blir bare så dårlig og seigpint at nok er nok og litt til. For mye patetisk drama og fantastisk sex for min del...

Allegiant av Veronica Roth


Tredje og siste bok i Divergent-trilogien. Jeg elsket Divergent, klarte ikke helt Insurgent, og var veldig spent på hva jeg ville synes om denne. Jeg må si at den havnet et sted midt mellom de to første bøkene og jeg var en av de få (tror jeg) som faktisk likte slutten. Jeg synes forfatteren var modig, og den var annerledes. Jeg liker ting som skiller seg ut.

Isprinsessen av Camilla Läckberg


Jeg har tidligere lyttet til Predikanten (jeg ble fortalt av en bibliotekar at det var første boken, noe som ikke stemte), og var spent på hvordan jeg ville like boken og hvordan forholdet til Erica og Patrik startet. Den ble derfor med meg til Tenerife i våres og lest ferdig der. Jeg må si at jeg virkelig likte boken, og jeg kommer garantert til å lese fler. Det er litt deilig at karakterene er vanlige mennesker som ikke sliter med en hel masse bagasje, selv om de har sine utfordringer. Läckberg skriver lett og holder deg på pinebenken på en god måte. Ofte synes jeg krimforfattere prøver å dra ut spenningen litt for lenge, slik at det fort blir for dumt, men her hadde mysteriet akkurat passe fokus etter min smak. Dette er første krimbok jeg må si at jeg virkelig liker.

 Flaggermusmannen av Jo Nesbø



Når man først er inne på krim, så fikk jeg denne til jul. Jeg har hatt flere av bøkene i serien liggende, men ville begynne fra begynnelsen av, og endelig var tiden inne, Eller... Hadde det ikke vært for at flere har lovet meg at det blir bedre, så hadde jeg hoppet av Hole-vogna tvert. Denne boken likte jeg nemlig ikke noe særlig. Jeg kunne ikke fordra Harry Hole og hvordan han rotet det til for seg, og selve historien ble langdryg. Men siden spesielt min søster insisterer på at jeg bør fortsette, så blir det vel en Harry Hole bok en gang i blant... Det må jo være en grunn til at mannen blir rik på disse bøkene!

World War Z av Max Brooks


Jeg liker virkelig ikke zombier, de er rett og slett bare ekle. Så hva er vel bedre som enn litt lett høstlektyre i høstferien, på en solseng på en gresk øy, enn en bok med masse zombier? Og ikke minst, hva er vel bedre enn at jeg faktisk likte den? For deg som har sett filmen, så er den ikke lik på boken i det hele tatt. Boken fungerer som en samling intervjuer som ikke har blitt publisert i en rapport om krigen mot zombier som spredte seg over hele verden. Vi får høre forskjellige folks beskrivelser og gjennom dem får vi vite hvordan det både startet og sluttet. Boka var guffen så det holdt utifra min standard, men den var spennende og engasjerende skrevet.

Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley


Denne boken leste jeg i høst, og den falt virkelig i smak, dystopi-elsker som jeg er. Jeg hadde hørt nevnt at den skulle være bra, og da jeg hadde en liten opprydning i hyllene mens jeg jobbet i bokhandel, fant jeg denne mutters alene. Det kunne jeg jo ikke ha noe av, og tok den selvsagt med meg hjem. Boken ble utgitt i 1932 og var en kritikk til dagens samfunn, men den kunne like gjerne vært skrevet i dag. Teknologien har sørget for at verden er problemfri, og selvsagt er nesten alle lykkelige. Noen avvikere finnes, og i den dystopiske ånd så faller det perfekte fra hverandre når enkelte sannheter kommer frem. Om du liker dystopiske romaner, bør denne klassikeren definitivt stå på leselisten din.

Høsten av Jan Henrik Nielsen


Høsten er en roman jeg har hatt lyst til å lese lenge, og som jeg kjøpte med meg på flyplassen. Jeg trodde nok at den var mer ungdomsbok enn det var barnebok, for denne boken kunne nesten min datter på straks 10 lest. Men når jeg innså at aldersgruppen lå litt lavere enn forventet, må jeg si at det var en god spenningsbok for unge ungdommer. Den har akkurat passe dose spenning og den er ikke forutsigbar i det hele tatt. Nanna og Fride lever i en bunker ute på en øy sammen med faren deres. Den eneste kontakten de har med omverdenen er et periskop. Verden har blitt angrepet av en sykdom, og de vet ikke om noen andre enn dem har overlevd. Når faren blir syk, drar Nanna og Fride mot byen for å finne medisin til faren.

Flere bøker enn det tror jeg ikke at jeg har lest siden sist, med ett unntak. Jeg hadde nesten skrevet ferdig en omtale før jeg tok meg en lang pause, så den kommer ut en av dagene. Resten av dagen tror jeg at skal tilbringes i sola med Clash of kings/Game of Thrones og på hesteryggen.

Populære innlegg