tirsdag 28. oktober 2014

Bokomtale: Et helt halvt år av Jojo Moyes



Da har jeg endelig bukket under for press og lest den veldig populære boken "Et helt halvt år", skrevet av den britiske forfatteren Jojo Moyes. Den har ligget på vent i hele sommer, fordi min mor har insistert på at jeg bare lese den. Jeg har litt allergi mot veldig oppskrytte bøker og drøyer gjerne lesingen til jeg er den siste som leser boken. Men nå fikk det stå til, lånte bøker er alltid greie å få levert tilbake. Så etter 2 dagers lesning har min mor fått tilbake boken sin, og jeg kan følge meg inn i rekkene av de som har lest den.

"Et helt halvt år" handler om Louisa "Lou" Clark, som får jobb hos den handikapede Will Traynor. Will ble påkjørt av en motorsykkel og brakk ryggen for to år siden, noe som har gjort at han er lam i hele kroppen, men kun litt bevegelighet i den ene armen. Men det verste for ham er det psykiske. Will var en meget aktiv og fremadstormende ung mann, som ble frarøvet alt det livet hans hadde å by på. Louisa er en ung jente på 26 år, som ikke helt er typen til å skli inn i alle miljøer. Hun elsker spesielle klær (som strømpebukser med humlestriper på), og hun har ikke helt funnet ut  hvor hun vil i livet. Når disse to personene møtes, spinnes det sammen en flott historie.

Min største skrekk når jeg leser ekstremt populære bøker, er at jeg skal bli skuffet. Hva om jeg er den eneste ene der ute som ikke liker boken! Det ville ikke være første gangen i så fall, men det ender ofte med en følelse av særhet. Nå visste jeg at i dette tilfelle var det enkelte kritiske stemmer der ute, så i hvilken kategori kom jeg til å havne i. Elske eller ikke, det var jo faktisk det store spørsmålet da jeg plukket opp boken. Når jeg samtidig har blitt anbefalt boken av noen som virkelig elkset den, så er det ganske kjipt å måtte medele at man kanskje ikke helt likte den selv.

Så her kommer min endelige dom. likte jeg den eller ikke. Boken ble slukt i mer eller mindre et par jafs, fordelt over to dager. Det var noe litt udefinerbart som trakk meg til historien. Jeg måtte lese videre. Boken hadde en ny friskhet og en letthet over seg, selv om temaet i og for seg er ganske tungt (jeg skal ikke gå noe særlig inn på temaet her, for det vil ødelegge endel av historien for deg som faktisk ikke har lest boken ennå). Men, når det er sagt, så hadde boken noen mangler som gjør at den ikke skårer kjempehøyt. Språket er innimellom litt dårlig. Det er enkelte slurvefeil som dukker opp, om det er oversettelsen vet jeg ikke. Et eksempel på det er: "Jeg løp ut i gangen og dro på meg det par det ene paret!" s. 249. Det er et par ganger en veksling mellom nå- og datid som blir litt forvirrende. Boken er skrevet i førsteperson, og er det noe jeg da sliter med, så er det når det i noen få kapitler skifter til en annen person, men fortsatt er førsteperson. Hjernen min klarer nemlig aldri å henge med på hvem det er som nå plutselig er hovedpersonen.

En ting jeg virkelig savnet i boka, var at Wills kulle ta mer plass! Det er Lou som er hovedpersonen og den er skrevet utifra hennes tanker og opplevelser. Will kunne tilført historien en mye større dybde og jeg sitter rett og slett og føler meg litt snytt. Hvis Louisa hadde snakket mer med han, det de hadde seg imellom hadde blitt en mer sentral del av romanen, så vil jeg tro at flere av de som har kritisert boken kanskje ville ha likt den. Slik romanen er skrevet, så føler jeg at den krafser litt i overflaten på noe som kunne blitt så utrolig mye mer!

Skal jeg konkludere mine tanker om boken, vil jeg si at det er en historie som kommer til å sitte i meg litt, og det var så absolutt verdt å lese den. Men jeg kan ikke slippe tanken på det store potensialet som ligger i denne historien. Jeg føler at forfatteren kunne ha vrengt sjelen min mye mer enn hun klarte og ikke bare underholdt meg.

Jeg føler egentlig at jeg vil si så mye mer om historien, men noe av det viktige med akkurat denne romanen er at du lar deg føre med i historien uten å vite altfor mye i hvilken retning den går, før du er der. Det er vel antagligvis det som er det udefinerbare som jeg nevnte i begynnelsen, det at man ikke vet hvor du skal havne og blir litt overrasket over retningen den tar.


Tørre fakta:
Utgitt: 2013
Forlag: Bastion Forlag
Oversetter: Elisabeth Haukeland
Sideantall: 494 sider (innbundet)
Originaltittel: Me Bofer You (2012)
ISBN: 9788290583472
Kilder: Lånt

søndag 26. oktober 2014

EFIT 25. oktober 2014


Ett foto i timmen, eller på norsk: Et foto i timen. Her er min dag, time for time. Bli gjerne med du også, neste gang er søndag 9. november.

Kl. 08.00 - På tide å få litt varme i huset!

Kl. 09.00 - Nistematen pakket! Vi skal være tilskuere på
på Fokus Unghest kurs, innridning.

Kl. 10.00 - Min datter skal i bursdag senere i dag, og lager
bursdagskort selv.

Kl. 11.00 - Både de store og små barna syntes det var veldig gøy å finne alle
Schleich-hestene som sto utstilt!

Kl. 12.00 - Ser litt på undervisningen.

Kl. 13.00 - Lunsjen har sluppet løs alle deltagerne,
og egentlig var plasen fullt av folk, helt til
jeg tok bilde...
Kl. 14.00 - Lunsjen er over og kaker fortært...

Kl. 15.00 - Bursdagsforberedelser. Siden vi nærmer oss halloween, så var
det selvsagt invitert til halloweenbursdag! Datteren min var vampyr,
og mine kunsteriske evner har slått til *host, kremt* og tegnet
en edderkopp på halsen hennes...

Kl. 16.00 - Endelig hjemme, alt er båret inn og Frekja venter på mor...

Kl. 17.00 - Ut å stelle hester! Hull i støvlene fikses på denne måten.
Ønsker meg nye støvler til jul?
Kl. 18.00 - Linnea får testet ut bittet. Litt rart, litt spennende, og ikke
egentlig helt bestemt på hva dette er for noe rart... Det blir nok
kjørehest av henne etterhvert!

Kl. 19.00 - Bursdagen er ferdig, og jeg skal hente min datter.
Esso-raffineriet lyser opp ute ved vannet.
Kl. 20.00 - Middagen begynner å nærme seg
ferdig, det blir sen mat i dag!

Kl. 21.00 - Vi ser på Stjernekamp, obligatorisk lørdagskos.

Kl. 22.00 - Nam nam

Kl. 23.00 - Ennå mer nan nam! Her slår vi skikkelig på stortromma
og drikker skikkelig årgangsvin!
Takk for at du kikket innom min dag!

tirsdag 30. september 2014

Muserødbete! og grønnsakssuppe

Selv om man ikke spiser kjøtt, er det fortsatt innafor å spise denne musa? Den smakte nemlig fortreffelig i grønnskassuppa jeg laget!


Tips til grønnsakssuppe:

Makaroni
Rødbete (bør koke litt lenger enn de andre grønnsakene)
Gulerot
Potet
Purre
Kålrot
Søtpotet
Kikerter
Pastinakk
2xbuljongterninger
Vann

Det går selvsagt å bruke andre rotgrønnsaker om du har det, dette var utvalget som lå i kjøleskapet akkurat da. Del grønnsakene i terninger og fyll med vann så det dekker over grønnsakene. Legg buljongterningene i vannet. La det koke opp og koke i 10 minutter. Smak til med salt og pepper. Voila, farlig godt suppe. Den var så god at rottweileren spiste opp siste rest av suppa, slik at jeg ikke fikk mer!

søndag 28. september 2014

EFIT 28. september 2014


En ny og vanlig dag har opprunnet. Som vanlig så står hus- og stallarbeid øverst på lista. Det er Ett Foto i Timmen - EFIT. Følg min søndag!

07.50: Klokken er altfor mye og jeg våkner opp alene.
Jegeren har dratt avsted for å prøve lykken på elgjakta.

08.50: Bort med møkka!

09.50: For så å fylle på mer høy så hestene kan
produsere mer møkk...

10.50: Endelig tid til litt frokost, eller skal jeg kanskje kalle
det brunch?

11.50: Strikke teppe.

12.50: Blogge litt

13.50: Eh..ja... Klokken slår ti på to, og jeg måtte visst
på do...

14.50: Jeg finner ut at jeg vil lage plommesaft, men
hvor ble det av den gode oppskriften jeg brukte sist tro?

15.50: Hestene må få litt rent og nytt vann.

16.50: Bort med den møkkete flisa, noe som har vært
ganske utfordrende denne helga. Med all vinden vi har
hatt, kommer nemlig flisa flyvende opp igjen når
jeg forsøker å få den ned i kjelleren...

17.50: Saga-mor skal stelles og trenes.

18.50: Litt longering på jordet. En begynner så smått
og se litt fremgang. Små babyskritt i riktig retning.

19.50: Jegeren har kommet hjem, uten elg. Det ble sen
middag i dag, spagetti og kjøttsaus valgte barna.

20.50: Det fine med nett-TV er at man kan se det man vil,
når man vil. Jeg rakk ikke se Side om side i går, så da tar
vi det nå. Jegeren brakte som sagt ikke med seg elg
hjem, men sjokolade hadde han med seg...

21.50: Da var planen å vise hvor flink Linnea har blitt til å
finne veien inn selv. Men ikke i dag nei, i dag skulle hun
på stallekspedisjon. Testet ut boksen til Saga først,
den inneholdt ikke noe spennende mat, så da fant hun
tilslutt veien inn på sitt eget rom...

22.50: Frekja har akkurat oppdaget hvor flink Jessica
er til å vaske og hvor deilig det er å få slikket ørene rene!
Så nå hinter hun stadigvekk til Jessica for å få en skikkelig
rottisvask.

En smakebit på en søndag: "A Clash of Kings" av George R.R. Martin


Dette innlegget kommer egentlig en uke for sent. Jeg begynte på det forrige sndag, og så kokte det helt bort. Men siden det er like aktuelt denne helgen å dele en smakebit fra samme bok, så lar jeg det stå til...

Jeg har i en evighet lest samme bok. Faktisk så begynte jeg på den mens jeg var på Tenerife i våres. Jeg har lest et par bøker innimellom som et avbrekk, men det varer og rekker før jeg når slutten. Boken er bra den, den er bare så tykk og jeg har så lite tid til å sette meg ned og kose meg med den. Det blir en side her, to der, en sjelden gang et helt kapittel. Nå begynner jeg seriøst å bli skikkelig lei hele mursteinen, så jeg har bestemt meg for å sette meg ned en dag og jafse over de siste hundre sidene. Det er så mye annet spennende lesesnadder som lokker, at det er sannelig på tide.


Boken det er snakk om, er den andre boken i Game of Thrones serien, A Clash of Kings. George R. R. Martin skriver helt utrolig fascinerende, men det er mange å holde styr på, og med slik lesing jeg har bedrevet, hender det at jeg går litt i surr.
"The heads never lacked for attendants. The carrion crows wheeled about the gatehouse in raceous unkindness and quarreled upon the ramparts over every eye, screaming and cawing at each other and taking to the air whenever a sentry passed along the battlements."
Denne hyggelige smakebiten kommer fra side 885.

Ellers hadde vi planlagt ridetur med piknikk, min datter og jeg. Problemet var bare at plutselig gikk finværet over og ble til regn. Vi ventet og ventet, men tilslutt måtte vi bare la det stå til.


Et stykk våt hest får stell før turen.

Et stykk like våt hest etter tur...

En liten våt rusk fikk også komme inn.

Piknikk skulle det bli. Boller og kakao på søplekasse duger det også,
i stedet for ute i den mørke og våte skogen...

Rampejentene diskuterer hvem som skal få resten av bolla (hesten vant).

Ha en fortsatt god helg alle sammen! For flere smakebiter, ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten. Kanskje plukker du opp noen spennende lesetips?

torsdag 11. september 2014

Tyttebærsyltetøy!

Ja, hu husmora fikk en fiks idé og tenkte at hun ville lage hjemmelaget syltetøy. Det smaker jo unektelig veldig mye bedre enn det man kjøper i butikken. Så jeg kjøpte ei hel bøtte med tyttebær og puttet den i kjøleskapet. Og der sto den én dag, to dager, tre dager... Det var liksom ingen dager som helt fristet med å sette i gang. Så da samboer plutselig ymtet at til med at det hadde smakt godt med tyttebærsyltetøy til rådyrsøndagssteika, så var gode råd dyre (steika sto allerede i ovnen). Hadde vi noe kjøpesyltetøy? Neida, det skulle jeg jo lage!

Så frem med bærbøtta, her skulle det bli syltetøy! Først google frem noen oppskrifter. Hvor mye sukker? De " lærde" var virkelig ikke enig, og etter 5 forskjellige oppskrifter satt jeg som et spørsmålstegn. Noen skulle ha sukker i bøtter og spann, andre bare litt. Så da tenkte jeg at google er fortsatt min venn, helt sikkert, og søkte: "Hvor mye sukker i tyttebærsyltetøy". Da fikk jeg fornuftig svar av Tom Victor Gausdal, og jeg tenkte at han er jo vel lærd nok. Så jeg gikk for hans modell. Har du 1 kg. bær, bruker du 500 g. sukker, altså halvparten så mye sukker som bær. Det fungerte flott og smaken varav ypperste klasse selvsagt.

Jeg gjorde bare en liten endring, noe jeg ble veldig fornøyd med. Jeg var allerede i gang med en oppskrift jeg ikke var helt enig med, og der skulle bærene kokes. Jeg rakk akkurat å koke opp, før jeg rev kjelen av plata etter å ha lest den siste artikkelen. Det lille oppkoket gjorde bærene mykere og sukkeret blandet seg lettere ut i syltetøyet (et par dager senere lagde jeg det samme syltetøyet bare ved å røre sukkeret rett inn i kalde bær, ble ikke like bra).

Så med andre ord, oppskrift kort forklart:


1 kg. rensede tyttebær
500 g. sukker
1 ts. agar agar.

Kok opp bærene med litt vann i bunnen av kjelen (ikke mye, da vannet blir endel av sytetøyet). Ta kjelen av plata med en gang bærene har kokt opp, og rør inn sukkeret til det har løst opp. Ha i agar agar eller annet tykningsmiddel (bruker agar agar fordi det er vegetarisk og jeg helst ikke spiser kjøtt).

Vips, så har du deilig syltetøy.

For min del ble det ikke helt vips. Du lurte kanskje på hvorfor jeg nevnte at det tok noen dager og spesifiserte at det var en søndagssteik? Jeg kjøpte nemlig bærene på fredagen en uke før, så jeg ble stående å sortere friske og dårlige bær til den store gullmedalje. Så det var vel kanskje en passende kommentar fra min samboer, da han nevnte på at det var vel bedre å kjøpe ferdiglaget syltetøy når jeg ble stående å kaste halvparten av bærene? Joda, han har jo rett i det, men så var det det der husmorgenet som innimellom slår til og gjerne vil lage ting helt selv da. Selv om det ikke blir den dagen det burde... Men neste høst, da har jeg selvsagt plukket bærene selv (og sikkert somlet en ukes tid før jeg gjort noe med de også). Intensjonen er i allefall god, og hjemmelaget syltetøy er best, dermed basta! Hvis ikke jeg bare skal følge siste setning i artikkelen og gå for frosne bær. Det var slik det ble bringebærsyltetøy til rullekaka i dag (ja, på en torsdag), og det ble veldig bra det også...

tirsdag 9. september 2014

Ett foto i timen 8. september 2014

Da er det en evighet siden jeg har fått  lagt ut en EFIT her på bloggen, så da var det sannelig på tide. Nå skal det sies at kameraet mitt aldri dukket opp etter flyttingen. Jeg kjenenr det er litt upraktisk med et stort Nikon-kamera i en slik setting, det er ikke alle settinger det er like greit å drasse opp en stor speilrefleks, derfor blir det et lite hull på kvelden i forhold til bilder. Ikke har jeg blitt moderne nok til å ha smarttelefon heller... Men her kommer mandagens bilder i allefall.


08.35 - To sultne frøkner venter på servering.

09.35 - Litt eplejuice gjør susen og en god start på dagen.

10.35 - Diskutere dølahest er kjekt!

11.35 - Håndarbeid eller prokrastinering? Eller strengt
tatt begge deler? For jeg burde vel egentlig komme meg
ut...

12.35 - En vakker rottis foran blomsterbeddet, eller en
sta rottis som ikke vil inn igjen? Svaret her blir også
begge deler, og noen ganger er det greit at hun er ganske
pen. Det oppveier liksom litt for staheten.
13.35 - Mer mat til de sultne "små".

14.45 - Rent og pent skal de også ha det.

15.35 - En bitteliten cowboystrekk.

16.35 - Søster i telefonen, slik samtaler
trenger gjerne litt ekstra strøm,
for vi har som regel mye på hjerte...

17.35 - Så var det klær da. Tørt og
vått skal bytte plass.

18.35 - Siden flytting er såååå kjedelig,
er det fortsatt masse igjen.

19.35 - Snart middag, sen middag.
Fiskepinner, poteter og ertestuing á la Anja (eller
strengt tatt Gordon Ramsey, men det hvisker vi bare lavt).

22.35 - Så ble det stopp i bildene. Min datter har vært
veldig plaget av et vondt sår de siste dagene, og det
bestemt at vi skulle dra til legevakten. Der ble det konstantert
brennkopper!

Populære innlegg