Bokanmeldelse: Minus meg av Ingelin Røssland

Denne boken skulle jeg egentlig lese til Cappelen Damms bokbloggturné, men det ble litt tull i utsendelsene denne gangen, og jeg fikk boken rett før jeg skulle blogge. Derfor rakk jeg ikke å bli ferdig til tiden (27. oktober) (hadde to dager på meg fra jeg startet til jeg skulle være ferdig). Det hjalp ikke akkurat at min datter ble syk, og deretter jeg. Men nå kommer i endelig min mening om boken.

Ingelin Røssland har skrevet en bok om 12, snart 13 år gamle Linda. Under en stupekonkurranse stopper plutselig hjertet hennes. Njål, en mystisk gutt hun nettopp har møtt, får i gang hjertet hennes. Vi følger Lindas liv etter at hun har fått beskjed om at hun vil kunne dø grunnet en sjelden hjertefeil.

Denne boken ville rett og slett ikke slippe meg inn. Det kan ha noe med at jeg akkurat hadde fullført en bok med et meget levende språk, at jeg var sliten og ikke frisk. Jeg vet ikke hvorfor, men det var liksom som om språket hindret meg i å ta del i selve historien og tro på den. Jeg leste hele tiden med en viss mistenksomhet og anstrengthet, noe som hindret meg fra å virkelig å bli fanget av historien.

Det jeg slet mest med, var Linda. Jeg følte ikke at hun ble helt troverdig som tolvåring, hjernen min ville hele tiden plassere henne i en alder av fjorten. Det er mulig at dagens tolvåring er anderledes enn den gangen jeg var tolv år, men for meg skurret det hele litt. Skriv det gjerne opp som en særhet fra min side, jeg vet egentlig ikke. Deretter følte jeg at historien ikke helt hang på greip. Det var noe med den mystiske undertonen som hele tiden var. Det kom hele tiden hint om at Njål er noe annet enn en vanlig gutt, og historien blir for meg litt rotete og unyansert. Det skjer ting som gjør at jeg bare vil si "Javel? Hæ?" til. Svaret på slutten gir en god forklaring på hvorfor historien føltes som den gjorde, men reisen dit gjorde at tankevirksomheten og undringen min fikk større plass enn nytelsen av selve lesingen. Slutten derimot, fikk meg til å gråte som bare det. Greit nok, jeg gråter alltid av slike slutter og jeg var i et litt melankolsk humør den dagen, men gråte, det gjorde jeg...

Nå tror jeg egentlig at jeg har gitt meg selv et svar ovenfor, om hvorfor jeg ikke slapp inn i historien. I tillegg så var det en bok skrevet i nåtid, og dette fungerte ikke for meg i denne gangen. Det var som om språket strittet i mot og det fikk aldri en helt god flyt. Jeg vet også fra tidligere, at når boken ligger i gråsonen mellom det naturlige/unaturlige, så sliter jeg litt. Jeg liker å vite hvilken verden jeg er i når jeg leser.

Her er det et par av de andre som har blogget om boken:
Les mye
Julies Bokbabbel
Ellikens bokhylle 

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm

Sideantall: 269 sider (innbundet)

ISBN:978-82-02-36211-9

Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damms bokbloggturné