Denne boken var nok en bok som sto på pensumet, og selv om jeg hadde store ambisjoner om å ligge ajour og vel som det med høstens bøker, så hadde det nå sprukket litt. Det betydde med andre ord at denne boken måtte leses raskt, da jeg skulle være ferdig innen fredag klokken 11.30. Det var rukket å bli torsdag ettermiddag da jeg begynte på den... Klokken 11.20 på fredag lukket jeg siste side...
Noen bøker leser man lett uten stopp. Dette var også en bok som hadde potensiale for det, hadde det ikke vært for en liten ting, nemlig språket. Ikke misforstå, vi snakker ikke dårlig språk, men et språk jeg trengte litt tid på å få til å fungere inne i meg. For historien skal bære inntrykk av at boken er skriblet ned i ettertid av ei ungjente, noe forfatteren har fått til meget bra. Jeg trodde på at det virkelig var en fjorten år gammel amerikansk ungjente som fortalte meg historien, og det blir noen virkelig lange setninger innimellom! Værsågod, her har du en hel setning (husk å trekk pusten!):
"I huddled up close to the fire and she put her work away saying she'd done more than enough for one night and when she saw I was still shivering she got up from her chair and wrapped a blanket around me, all the time with a look on her face like a smile only sadder and then she sat down next to me on he sofa and started telling me about her sister and it took me a second to realiz the person she meant was my moher."Som du kanskje skjønner, det ble litt hesblesende når jeg ble tvunget å fullføre boken i en fei og jeg ikke hadde tid til å nyte den i det tempoet jeg selv ønsket. Liker du ikke lange setninger sier du? Når det gjelder denne boken synes jeg ikke du bør la deg skremme, det fungerer når du får lest litt og faktisk venner deg til det.
Hva tenker du når du ser coveret? Det samme som hele resten av klassen min tenker jeg? (Noen hadde også et cover med sommerfugler på). Jenteroman, kjærlighet (utifra hva det står på vaskeseddelen), lett og behagelig lesing? "Dumm, dumm, dumm, you're wrong!"
Fifteen-year-old Daisy thinks she knows all about love. Her mother died giving birth to her, and now her dad has sent her to the English countryside with cousins she never met.Som sagt, kjærlighetsroman for jenter... Ta så en titt på traileren under, og se om du ikke får et litt annet inntrykk av boken?
There she'll discover what real love is: Somerhing violent, mysterious and wonderful. There her world will be turned upside down and a perfect summer will explode into a million bewildering pieces.
Huh... Krig, sier du? Det tenkte jeg også. Dette var da ikke en koselig jenteroman. Bak disse permene skjuler det seg nemlig en helt annen virkelighet, og jeg lurer litt på om forfatteren, forlaget, eller hvem det nå skulle være, gir oss et litt annet inntrykk enn det som venter på oss inne i boken med vilje. For begynnelsen bærer ikke noe preg av annet enn hyggelige ting. Boken er lagt seks uker inn i fremtiden, fra den dagen du åpner boken. Så om seks uker starter krigen, enten du leser den i dag, 11. desember, i 2012 eller 2030.
Jeg likte virkelig denne boken, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt bedre til å la den synke inn. Den har flere finurlige vendinger man ikke forventer og den overlater en hel del til leseren. Hvem står bak krigen? Det kommer ikke frem på noen måte, det forklares kun at alle militærstyrkene har blitt lokket avgårde til en annen krig, og England derfor har vært enkelt å angripe (USA er også under angrep, og i dagens situasjon kan det for eksempel være krigen mot terror?). Ved at ingen pekes ut som skyldig, så er det fritt frem til å anta eller ei, og boken kan passe inn i en fremtid om seks uker. En annen ting er måten forfatteren virkelig får frem stemmen til en i begynnelsen overfladisk og forvirret tenåringsjente, og hvordan vi får følge hennes utvikling som person.
Utgitt: 2004
Forlag: Penguin Books
Sideantall: sider: 211 (pocket)
ISBN: 978-0-141-31801-1
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar