Fra lesesirkelen: En anmeldelse av "Høytleseren" av Bernhard Schlink

I forbindelse med lesesirkelen jeg er med i, har vi lest Høytleseren av Bernhard Schlink. Boken har blitt filmatisert som The Reader (dette er også den engelske boktittelen) og fikk fele 5 Oscarnominasjoner, med Kate Winslet og Ralph Fiennes i rollene

Som 15-åring møter Michael Berg den 35 år gamle Hanna Schmitz, en robust og vakker kvinne. Møtet blir skjebnesvangert for dem begge. En lang vår og en het sommer varer det hemmelige kjærlighetsforholdet. En dag er hun plutselig borte, og Michael begynner å undre seg: Hva vet han egentlig om Hanna? Fint lite, skal det vise seg …

Dette er en liten bok med mye innhold. Dette var et godt valg for lesesirkelen, for her var det mange tema vi kunne diskutere! Noe vi selvsagt også gjorde. Det mest spennende var de forskjellige måtene vi alle opplevde boken på, og for de som leste den flere ganger, hadde de også forskjellige opplevelser fra gang til gang. Dette er en bok som påvirker deg utifra hvilken sinnstemning er akkurat i leseøyeblikket tror jeg.

Min egen mening om boken:
Jeg slet først litt med å komme inn i boken. Jeg hadde akkurat fullført A Game of Thrones og hadde det språket med meg fortsatt. Dette kolliderte med det mye enklere språket til Schlink og den mer oppstykkede skrivestilen. I perioder tenkte jeg at denne boken måtte ha en god slutt, for at det skulle bli en bra bok. Ikke nødvendigvis en happy ending, emn en slutt som konkluderte historien bra. Boken hadde nemlig kapitler jeg ikke likte og til tider irriterte den meg. Men så var det perioder hvor den var bra, og jeg fikk en gode slutten jeg følte at var helt rett for denne boken.

I ettertid tenkte jeg at boken strengt tatt var genial. Som ei sa til meg: "Boken var ikke sann, var den vel?" For det var akkurat det forfatteren hadde klart å få frem, en følelse av at man virkelig leste en manns memoarer fra noe han opplevde da han var yngre. Ofte synes jeg at når noen husker bakover i forskjellige romaner, så husker de så veldig detaljert. Det skjer ikke her, Michael Berg husker det vi fleste ville husket når de ser tilbake, det er ting som er glemt og det er ting som har festet seg bedre på netthinnen. Det blir litt hoppende frem og tilbake og kanskje litt uryddig beskrevet, men det gjør det jo ofte når man forteller fra fortiden. Alt dette har Schlink klart å få frem og det føles veldig ekte. Jeg telte nesten dagene frem til vi skulle møtes, slik at jeg kunne få diskutert boken, jeg nærmest trippet av iver etter å få uttrykt meningen min om den.

Hvilke tema kan man diskutere i en lesesirkel?
Hva får et menneske til å gå så langt for å skjule en hemmelighet?
Hva fikk Hanna til å forføre en så ung gutt?
Hvordan opplever dere egentlig Hanna?
Hva ville egentlig Hanna da hun dukket opp ved bassengkanten?
I rettsaken, hvor Michael ønsker å avsløre Hannas hemmelighet, hva fikk han til å ikke si noe?
Hvordan hadde slutten blitt, hvis Michael skulle tatt seg av Hanna?
Var tyskerne så naive i forhold til konsentrasjonsleire, og hva fikk vanlige folk til å ta slike jobber som Hanna gjorde?
Her er flere konkrete spørsmål dere kan ta for dere.

Dette er bare noen temaer. Vi fant fort ut at det var mye som kunne diskuteres og det ble aldri et stille øyeblikk, men det hadde kanskje vært umulig for seks engasjerte damer? Bare i løpet av runden hvor vi skulle si hva vi mente om boken, dirret diskusjonstemaene under overflaten.

Skulle jeg bedømt boken utifra bruk i lesesirkel, ville jeg gitt den en sekser. Utifra min egen mening, selv med tanke på perioder hvor jeg tenkte at dette var en "møkkabok", så får den terningkast 5 av meg.

Neste måned står Saras nøkkel for tur, og jeg ser frem til et nytt møte med nye temaer, god mat og hyggelig selskap.

Filmtrailer: