Dette er en bok jeg leste for nøyaktig en måned siden, men som jeg ikke har fått tid eller overskudd til å skrive om før nå. Årsaken til at jeg ville lese den var at jeg hadde fulgt med på forfatterens blogg, Forfatterjomfru, og jeg var nysgjerrig på sluttproduktet. Jeg hører absolutt ikke inn under målgruppen, da jeg sjelden leser chick-lit, jeg har aldri vært på desperat mannejakt, og dating husker jeg knapt hva er. Men det er alltid litt spennende å utfordre seg selv med å lese andre bøker enn det man normalt ville velge. Man kan ofte få noen nye opplevelser, lære noe nytt om seg selv, eller få bekreftet årsaken til hvorfor man ikke velger akkurat den sjangeren.
Litt om boken:
Siwa er snart 26 år gammel og på desperat mannejakt. Hun vil ikke bli gammel mor, og hun får det for seg at hun må finne drømmeprinsen innen fødselsdagen sin. Hun møter en rekke mannfolk som ikke helt møter kravene hun har, og ofte ender det opp med en one.-night stand med trusa på, til mannfolkas frustrasjon.
Hva jeg synes om boken:
Dette er en lettlest underholdningsbok, og de fleste jenter vil nok kjenne seg igjen i en eller annen episode (man kanskje ville vært foruten). For meg ble det litt som om man samler sammen en venninnegjengs pinlige mannfolkhistorier (eller egne) og skriver en historie om dem. Litterært følte jeg at de separate hendelsense står greit for seg selv, men at tråden mellom dem ikke alltid hang like godt sammen. Derav tanken om at separate hendelser puttet inn i en historie, og som ikke helt klarer å opprettholde den gode flyten fra begynnelse til slutt.
Det fantes mang en gang hvor jeg hadde lyst til å filleriste Siwa og hyle: SKJERP DEG!!! Tar du med deg et mannfolk hjem, så må du forstå at han har forventninger til at det skal skje noe mer. Hvis du vet med deg selv at du ikke ønsker å ligge med han, gi han telefonnummeret ditt istedet og se hva som skjer videre! Du har på mange måter satt et punktum for videre muligheter ved å avvise han i siste iten. Ta han heller med på en date, prat med han og finn ut om han er interessant! Men først, finn ut hvem du er, før du kan finne drømmemannen din...
Sånn, det var dagens leksjon... Jeg synes det er viktig når jeg leser en bok, og ikke la hovedpersonen bestemme om det er en god bok eller ikke. Jeg kan ikke forvente at jeg skal kunne identifisere meg med alle hovedpersoner, og bøker kan være godt skrevet selv om jeg har lyst til å gi helten/heltinnen er hardt tupp bak. I denne boken kunne jeg ikke identifisere meg med noe i det hele tatt, nesten... Jeg kjenner godt igjen Fisken, han som ikke kan kysse... Og selvsagt Tønsberg, som tilhører mitt hjemsted. Jeg vokste opp med ei snekke tøffende rundt på de forskjellige øyene i skjærgården, og jeg har mang en gang spist på Esmeralda på brygga. Men der stopper altså parallellene med mitt liv og min måte og tenke på, og jeg kjente at jeg til tider endte opp med en liten innbyrdes kamp med boken. Det hele ble litt for fjernt for meg, og jeg fikk bekreftet min siste påstand i innledningen, at jeg og chick-lit ikke alltid går hånd i hånd (det skal sies at jeg likte Bridget Jones dagbok).
En annen ting jeg strevde litt med, var den veldige likheten mellom Siwa og forfatteren. Jeg ville ikke ha et bilde av Elin Rise i tankene mine når jeg leste boken, men har du lest/hørt et par intervjuer, samt fulgt med i bloggen hennes, så er det litt for mange likheter og det ble det etterhvert litt vanskelig å separere dem. Jeg vil lage mitt eget bilde av en fiktiv person, det blir litt for intimt når jeg får en ekte person inn i rollen som Siwa.
Jeg må personlig gi denne boken en treer. Jeg er nok ikke den enkleste personen å tilfredsstille med en slik bok, da jeg har litt for sterke og klare meninger om temaet, og jeg ikke så veldig jentete av meg. Som en bok å lese i lesemaratonet, fungerte den perfekt. Den er lettlest, og til tider underholdende. Det skal bli spennende å følge Elins Rises forfatterskap og videre planer. Det er nok mange som kommer til å like boken, og som ikke bør bry seg om ei surmaga kjerring på over tredve som ikke en gang har giddet å følge med på Sex og singelliv!
Litt om boken:
Siwa er snart 26 år gammel og på desperat mannejakt. Hun vil ikke bli gammel mor, og hun får det for seg at hun må finne drømmeprinsen innen fødselsdagen sin. Hun møter en rekke mannfolk som ikke helt møter kravene hun har, og ofte ender det opp med en one.-night stand med trusa på, til mannfolkas frustrasjon.
Hva jeg synes om boken:
Dette er en lettlest underholdningsbok, og de fleste jenter vil nok kjenne seg igjen i en eller annen episode (man kanskje ville vært foruten). For meg ble det litt som om man samler sammen en venninnegjengs pinlige mannfolkhistorier (eller egne) og skriver en historie om dem. Litterært følte jeg at de separate hendelsense står greit for seg selv, men at tråden mellom dem ikke alltid hang like godt sammen. Derav tanken om at separate hendelser puttet inn i en historie, og som ikke helt klarer å opprettholde den gode flyten fra begynnelse til slutt.
Det fantes mang en gang hvor jeg hadde lyst til å filleriste Siwa og hyle: SKJERP DEG!!! Tar du med deg et mannfolk hjem, så må du forstå at han har forventninger til at det skal skje noe mer. Hvis du vet med deg selv at du ikke ønsker å ligge med han, gi han telefonnummeret ditt istedet og se hva som skjer videre! Du har på mange måter satt et punktum for videre muligheter ved å avvise han i siste iten. Ta han heller med på en date, prat med han og finn ut om han er interessant! Men først, finn ut hvem du er, før du kan finne drømmemannen din...
Sånn, det var dagens leksjon... Jeg synes det er viktig når jeg leser en bok, og ikke la hovedpersonen bestemme om det er en god bok eller ikke. Jeg kan ikke forvente at jeg skal kunne identifisere meg med alle hovedpersoner, og bøker kan være godt skrevet selv om jeg har lyst til å gi helten/heltinnen er hardt tupp bak. I denne boken kunne jeg ikke identifisere meg med noe i det hele tatt, nesten... Jeg kjenner godt igjen Fisken, han som ikke kan kysse... Og selvsagt Tønsberg, som tilhører mitt hjemsted. Jeg vokste opp med ei snekke tøffende rundt på de forskjellige øyene i skjærgården, og jeg har mang en gang spist på Esmeralda på brygga. Men der stopper altså parallellene med mitt liv og min måte og tenke på, og jeg kjente at jeg til tider endte opp med en liten innbyrdes kamp med boken. Det hele ble litt for fjernt for meg, og jeg fikk bekreftet min siste påstand i innledningen, at jeg og chick-lit ikke alltid går hånd i hånd (det skal sies at jeg likte Bridget Jones dagbok).
En annen ting jeg strevde litt med, var den veldige likheten mellom Siwa og forfatteren. Jeg ville ikke ha et bilde av Elin Rise i tankene mine når jeg leste boken, men har du lest/hørt et par intervjuer, samt fulgt med i bloggen hennes, så er det litt for mange likheter og det ble det etterhvert litt vanskelig å separere dem. Jeg vil lage mitt eget bilde av en fiktiv person, det blir litt for intimt når jeg får en ekte person inn i rollen som Siwa.
Jeg må personlig gi denne boken en treer. Jeg er nok ikke den enkleste personen å tilfredsstille med en slik bok, da jeg har litt for sterke og klare meninger om temaet, og jeg ikke så veldig jentete av meg. Som en bok å lese i lesemaratonet, fungerte den perfekt. Den er lettlest, og til tider underholdende. Det skal bli spennende å følge Elins Rises forfatterskap og videre planer. Det er nok mange som kommer til å like boken, og som ikke bør bry seg om ei surmaga kjerring på over tredve som ikke en gang har giddet å følge med på Sex og singelliv!
Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 264 (innbundet)
ISBN: 9788202348168
Kilder: Kjøpt (signert)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar