Boken dreier seg denne gangen om mye og ingenting. Baren hvor Sookie jobber får en molotov cocktail kastet gjennom vinduet og skumle fyrer dukker opp for å ta Sookie. Bill og Pam har et eller annet de holder på med, men Sookie blir holdt utenfor og trøbbel er som vanlig i gjære.Samtidig er det ikke bare bare å ha familie boende hos seg, spesielt ikke når de er feer...
Det er koselig å komme tilbake til Bon Temps og gamle kjente. Etter elleve bøker over ett og et halvt år, så føles det som om jeg kommer hjem igjen, som om jeg kjenner stedet og folkene der som gamle venner jeg besøker i ny og ned. Sookie er som vanlig sjarmerende, overfladisk og forfengelig, med et ønske om å være litt smartere enn hun strengt tatt er (men hun leser jo bøker, kan noen fremmedord og ser på Jeopardy, så da må jo IQen være temmelig høy?).
Det som er slitsomt med Charlaine Harris skriving, er all repetisjonene. Noe er greit, det er over et år siden jeg leste forrige bok, så noe glemmer jeg selvsagt. Men, jeg trenger ikke å bli fortalt hvordan Bubba ble vampyr flere ganger. Har man først lest om hvordan det skjedde, og fått det repetert hver eneste gang denne herlige karakteren dukker opp (og man glemmer ikke Bubba, den mest geniale karakteren i hele serien), så trenger jeg ikke flere teskje-beskrivelser! Ellers takk! Noen ganger føler jeg rett og slett at Harris har veldig liten tiltro til sine lesere og hva de evner å ta til seg av historiene hennes. Og skulle noen være så dumme å starte med kjøpe bok nummer elleve i en serie, så får de skylde seg selv og heller starte i riktig rekkefølge, er nå min personlige mening.
En annen ting som kan bli litt vel mye, er alle de unødvendige detaljene. Trenger jeg å vite hvilket vaskemiddel Sookie bruker når hun skal vaske gulv og lignende? Trenger jeg å vite så mye detaljer om klær og annet Sookie bruker eller observerer? Men så hører det vel litt til Sookies karakter. Boken er jo skrevet i førsteperson og derfor er jeg villig til å se gjennom fingrene når det gjelder dette, og heller tenke at det er litt herlig med en så lite perfekt karakter som Sookie er! Men for en person som sliter litt med å identifisere seg med Sookie, så er det ikke alltid like lett å være overbærende, men jeg klarer det med et litt anstrengt smil...
Så hva syntes jeg så egentlig om boken? Som jeg skrev, jeg startet med forventningene helt i bunnen, og dermed ble det en helt grei bok, en gjennomsnittlig historie som nok hadde masse potensiale både her og der til å bli en spennende bok. Eric har over flere bøker havnet helt i bakgrunnen, og jeg føler at jeg som leser har mistet han. Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg noe særlig om hva som skjer mellom han og Sookie lenger, han har blitt en statist, og det er kanskje det Harris ønsker? Så etter å ha ventet gjennom mange bøker på å se hvordan forholdet deres utvikler seg, så spiller det ingen trille lenger. Og hvem har Harris tenkt at skal bli Sookies store kjærlighet? Hva er egentlig Sookies skjebne? Vi nærmer oss slutten, så det er bare å følge med videre... I denne boken får du ingen svar. Dette har vært en ordentlig mellombok, hvor vi får svar på noen gamle spørsmål, og det bygges opp mot slutten? Utover det var det ikke så mye som skjer, annet enn det vanlige. Noen vil drepe Sookie, Det er en liten vampyrkamp, og poff, tre hundre sider er over...
Jeg håper iallefall det går mot slutten av serien, hvis ikke må serien ta seg opp drastisk. Jeg leste for en stund tilbake at Charlaine Harris hadde planlagt tretten bøker, men nå ser jeg på hjemmesiden hennes at hun ikke vet hvor mange hun skal skrive... Det som bekymrer meg litt er at hun skal begynne å melke historien pga. True Blood-serien og at det tilslutt blir en veldig dårlig serie kun de mest trofaste gidder å lese. For min del kunne neste bok faktisk vært den siste...
Nå er det bare en ting jeg vil vite før serien konkluderes:
Hvem blir, som nevnt tidligere, Sookies endelige kjæreste?
 |
| Bill? |
 |
| Alcide? |
 |
| Eric? |
 |
| Sam? |
| En alv? |
| En fe? |
| Bubba? Ha ha ha |
 |
| Eller kommer det rett og slett en ny prins på sin hvite ganger? |
Terningkastet kjenner jeg at jeg har en indre debatt med, men siden jeg koste meg med gjensynet, så bikker jeg nok opp på en litt for snill firer.
Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Gollancz
Sideantall: 325 sider (pocket)
ISBN: 978-0-575-09653-0
Kilder: Kjøpt
Jeg må bare kommentere denne selv om den er litt gammel, siden jeg snart skal i gang med bok 12. Jeg likte egentlig denne ganske godt til tross for at jeg er enig i mye av det du sier om gjentakelser og unødvendige detaljer. Men det har liksom blitt en del av greien. Jeg likte at det var vampyrer i fokus igjen, for det har blitt litt mye i de siste bøkene med både varulver og feer og diverse annet. Eric er vel ikke helt i bakgrunnen, men han er en blek (haha)og alvorlig utgave av seg selv. Han begynner å minne om Bill. Vi må få tilbake gamle Eric, han er jo det beste med serien! Jeg synes hun burde spart Eric og Sookie helt til slutt for den gode spenningen mellom dem forsvant, men håper det er den hun vil finne tilbake til nå. Aner ikke hvem jeg heier på at hun skal ende opp med, kanskje et vanlig menneske:-)
SvarSlettJeg holder en knapp på at det endelig blir Sam og Sookie jeg...
Slett