Bokomtale: Heksemesteren #3: Når mørket faller på

Det har vært med spenning jeg har kastet meg ut i min ungdoms leseunivers. Det har vært minner som har kommet tilbake, jeg har blitt sugd inn i den spennende verden, og nå min største frykt da jeg startet på serien: Spyttet ut av verdenen igjen...

Tiril, Erling og Móri har lagt ut på en lang vandring. De vil vite hvem Tiril egentlig er og hvor hun kommer fra. Med i følget er nå baronesse Catherine van Zuiden.

Det blir en farefull ferd. Ikke bare truer de mørke skogene med farlige rovdyr og gamle forbannelser, de vet også at to drapsmenn fremdeles jakter på Tiril.

Jeg minnes vagt at innimellom som brister Sandemos skriving ganske totalt sammen, noe den gjorde her. Bok nummer 1 syntes jeg var veldig bra, bok nummer 2 var helt grei. Dette endte opp som noe ordentlig unødvendig sammensurium i mine øyne. For det første, det går an å repetere ting altfor mye i en bok, men det går også å drepe en hel bok på den måten. Reisefølget forteller hele historien om hva de skal til alle og enhver, her skjules det ingenting. Det ble så overdrevent unaturlig at jeg bokstavelig talt freste til boken og min datter lurte på hvorfor jeg leste den ferdig! Men ferdig måtte jeg jo bli... Et annet problem var Catherines tilstedeværelse. Her reiser de sammen med en så sterk heksemester som Móri, og så tør de ikke kvitte seg med Catherine fordi hun kan finne på å hevne seg på Tiril? Og damen er jo så gjennomført utålelig, det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor hun har blitt puttet inn i historien annet enn å kanskje være et irritasjonsmoment (noe hun klarer med stil). Når Erlig går hen å forelsker seg i henne ga jeg opp hele boken. Det hang ikke sammen med noe. De gode karakterene jeg likte i begynnelsen, går i stykker i alle bauer og kanter her nå.

Så var det slutten, den forferdelig, udugelig slutten. Jeg var så sikker på at Tiril hadde en elendig drøm. Når jeg innså at det faktisk ikke var det, så var det nesten så jeg kastet boken i veggen. Det går ikke an å skrive så rotete og dårlig som dette? Fantes det ingen redaktør som sa ifra at dette ikke helt hang på greip?

Jeg kommer mest sannsynlig til å lese bok nummer 4, og la denne få bestemme om dette ble stoppen på serien eller ei. Tar den seg opp betraktelig skal jeg vurdere det, hvis ikke så er det adiós og farvel til hele Heksemesteren.

Tørre fakta:

Utgitt: 10. april 2012

Forlag: Schibsted forlag

Oversetter: Bente Meidell

Sideantall: 252 sider (pocket)

Originaltittel: När mörkret faller (1991)

ISBN:978-82-516-7189-7

Kilder: Kjøpt