Bokanmeldelse: Warm Bodies av Isaac Marion

Etter at jeg hadde lest om denne boken i mange blogger, hvor  samtlige skrøt veldig av den, kunne jeg ikke la vær og lese den selv. Jeg måtte jo se hvordan jeg taklet å lese en bok som inneholdt både zombier og romantikk! Jeg er nemlig ikke fan av disse råtnende, vandrende likene. Jeg er vel egentlig ikke fan av noe som helst som kan kategoriseres som stinkende og ekkelt....

Warm Bodies er Isaac Marions første bok. Her møter du R. Han er en zombie. Han husker ikke noe fra før han ble en zombie, ikke annet enn at navnet hans begynte på R. Han går i dressbukse, skjorte og slips. Utover det er han et mysterium. Han bor sammen med mange andre zombier på en forlatt flyplass. Han vet ikke hvor lenge han har vært zombie eller hvordan han ble det, men han har ikke kommet særlig langt i forråtnelsesprosessen. Han spiser mennesker, og ved å spise en menneskehjerne får han glimt av denne personens minner som levende. En dag spiser han en ung gutt, Perry. Gjennom hans minner ser han Julie, og noe får R til å stoppe opp når Julie står for tur og i stedet redder han henne. Sakte begynner et forhold mellom disse to å utvikle seg.





Nå har det gått noen dager siden jeg leste boken, og jeg sitter igjen med tanken at jeg vil lese den igjen. Jeg følte at jeg leste den for fort, og målet mitt var heller å bli ferdig fordi det var en annen bok jeg måtte begynne på, istedet for å fokusere helt og holdent på historien. Det er mye mulig at den følelsen kom fordi jeg slet litt med å slippe inn historien. Jeg har som sagt litt problemer med zombier. Jeg klarer ikke helt å relatere meg til Julies følelser, hvorfor hun skal falle for R. Han er en illeluktende zombie som akkurat har spist kjæresten din, Julie! R, derimot, likte jeg bedre (men altså ikke som kjærestemateriale). Jeg føler at det ikke er nok handling som "rettferdiggjør" en gryende forelskelse fra Julie sin side, jeg vil gjerne hatt litt mer monolog eller tanker rundt temaet (men, så er det jo problemet med Rs manglende språk).

Det faktum at boken er skrevet fra zombienes perspektiv, er en stor fordel. Grusomheten som hjernespisingen bringer med seg, får en årsak og en unnskyldning, det blir ikke smertefult eller ekkelt. Selv om R ikke kan si mye, er hans indre monolog noe helt annet.

Favorittkarakteren min er M, Rs beste venn. Han har ikke stor plass i boken, men det lille han er med er fornøyelig. Han er en man kan stole på. Det er endel artige beskrivelser i boken også. Blant annet er beskrivelsen av zombie-sex helt hysterisk! Ingen ting virker men de står der og klasker sine råtnende kropper mot hverandre (det er kona til R som er utro, hun har glemt at hun er gift og hvem R er).

Jeg likte boken på et vis, den hadde mye bra. Som sagt, ønsker jeg også å lese den en gang til, for å se om jeg får mer taket på den. Slutten synes jeg ble litt tynn, selv om den på mange måter var veldig fin. Jeg savner en bedre forklaring, ikke bare en rask bisetning fra Julie om hvorfor hun tror zombiene ble til. Hadde jeg skrevet boken, skulle "the bonies" (zombier som ikke er mer enn skjelletter og styrer hele showet) fått en mye kulere opprinnelse! Det er nesten så jeg håper det kommer en oppfølger, eller kanskje mer en bok som starter før Julie og R og som tar for seg hvordan zombiene mer eller mindre tok over jorda.

Jeg vet ikke helt hvor jeg stiller meg til at denne (som så veldig mange andre populære bøker disse dager), skal spilles inn. En ting er å lese om zombier, men se denne boken på kino? Det tror jeg at jeg må tenke litt nærmere på. å alle bøker filmatiseres disse dager?

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Vintage

Sideantall: 240 (pocket)

ISBN: 978-0-099-54934-5