Favorittbok fra A-Å: #M

Som endel av Anettes Boktema, så legger jeg nå ut mine favorittbøker på bokstaven M. I dag er en dag jeg ikke ønsker å velge mellom to bøker. Når et par yndlingsbøker konkurrerer om plassen, så er det plass til begge nemlig!

Den første er Shakespeares The Merchant of Venice, eller Kjøpmannen i Venedig som den heter på norsk. Nå elsker jeg Shakespeare og det herlige språket hans. Jeg kunne faktisk lest skuespillene hans uten å tenke over et ord av hva som står der, bare for å høre på den melodiøse flyten. Når man i tillegg får med seg hva han skriver, så er det en ekstra bonus. Jeg har jobbet ganske grundig med dette skuespillet i forbindelse med studier og dannet etterhvert et nært kjærlighetsforhold til det.

Hentet fra Goodreads:

"Hath not a Jew eyes? Hath not a Jew hands, organs, dimensions, senses, affections, passions?" Shylock's impassioned plea in the middle of The Merchant of Venice is one of its most dramatic moments. After the Holocaust, the play has become a battleground for those who argue that the play represents Shakespeare's ultimate statement against ignorance and anti-Semitism in favour of a liberal vision of tolerance and multiculturalism. Other critics have pointed out that the play is, after all, a comedy that ultimately pokes fun at a 16th-century Jew. In fact, the bare outline of the plot suggests that the play is far more complex than either of these characterisations. Bassanio, a feckless young Venetian, asks his wealthy friend, the merchant Antonio, for money to finance a trip to woo the beautiful Portia in Belmont. Reluctant to refuse his friend (to whom he professes intense love), Antonio borrows the money from the Jewish moneylender. If he reneges on the deal, Shylock jokingly demands a pound of his flesh. When all Antonio's ships are lost at sea, Shylock calls in his debt, and the love and laughter of the first scenes of the play threaten to give way to death and tragedy. The final climactic courtroom scene, complete with a cross-dressed Portia, a knife-wielding Shylock, and the debate on "the quality of mercy" is one of the great dramatic moments in Shakespeare.

Skuespillet ble filmatisert i 2004, og det stemmer såpass bra med orginalen at jeg kunne lese skuespillet samtidig med filmen.



Neste bok er Menneskenes barn av P.D. James. Denne boken er også filmatisert, men den er veldig forskjellig fra den opprinnelige historien, og det eneste som gjør det verdt å se filmen er hovedrolleinnehaveren, Clive Owen, etter min mening...

Året er 2021. Det har ikke blitt født et eneste barn siden 1995. Verden er på vei til å dø ut, men så blir plutselig en kvinne gravid. Det blir en spennende jakt for å unngå "ungdom" som opererer i bander langs veiene, og den grådige regjeringen som vil ta barnet.

Jeg hørte på denne historien i bilen, på vei til Gudbrandsdalen, for noen år siden. Jeg følte meg fristet til å låse dørene og jeg hadde en underlig følelse i mange dager etterpå når jeg tenkte på verdens undergang. Tenk å være det siste mennesket på jorda! Dette var en roman som krøp under huden på meg, og jeg ble veldig skuffet da jeg så filmen. Boken derimot anbefaler jeg, den er spennende og altoppslukende.

Mens jeg skrev dette, oppdaget jeg noe rart. På coveret står det 2027! Det stemmer faktisk ikke, og nå har jeg kvadrupelsjekket. Filmen derimot er lagt til 2027.

Vil du få flere tips om bøker på M eller ønsker å delta selv, ta en tur innom Anettes Bokboble.