Bokanmeldelse: "Juliet, Naked" av Nick Hornby

Etter to bøker av Nick Hornby (About a Boy og Fritt fall), så har han blitt en av mine favorittforfattere. Det er ikke det at det han har skrevet har blitt mine favorittbøker, men det er noe med skrivestilen og karakterene hans som er så fornøyelig og provoserende på samme tid, at man bare må kose seg med bøkene. Derfor gledet jeg meg veldig til å starte på denne.

Annie's put fifteen years into safe, slightly obsessive Duncan, and now she like her money back, please. It's time to move on. But she lives in Gooleness, the north's answer to a question nobody asked. Is she really going to find real, proper, feel-it-deep-down-in-your-boots love on a damp and windy seafront? Or perhaps she should follow her heart and pursue Tucker, the reclusive American rock star, who keeps emailing her his smart advice.

But between Annie and her second chance lie a few obstacles. There's Malcolm, the world's most judgemental therapist, and Barnesy, the north's most extrovert dancer. There's what men and women will do and won't do for love. And, of course, there's Tucker...

Med en bok som er overfylt med superlativer både foran og bak på coveret, så ligger det bra an for en morsom lesestund ... eller...

Det er nå fire dager siden jeg leste denne boken, kun FIRE dager? Det føles som en måned, og jeg har glemt og fortrengt masse. Hva handlet den egentlig om? Du har Duncan, som er helt manisk når det gjelder 80-talls-rockeren Tucker Crowe. Han har laget en side om han, hvor et lite antall mennesker dyrker sitt idol og spekulerer og konspirerer om alt som har med Crowe å gjøre. Annie er samboeren som kjeder seg og er lei av forholdet.. Boken starter med at de er på reise i USA, på en Tucker Crowe turné, hvor de reiser til alle steder som kan relateres på han på et eller annet vis, og det er mye musikkrelatert samtale.

Her faller jeg nok av, og jeg tror jeg skal styre unna slike bøker fra nå av (etter også å ha lest A Visit from the Goon Squad), men så er var det ingenting som indikerte at det var en så stor del av boken som kom fra musikkverdenen. Jeg er ikke en person som har lyttet til musikk på denne måten. Studere tekst og alle mulige betydninger og følelser i den aktuelle teksten, eller har vært blodfan av en spesiell gruppe/artist. Jeg har heller aldri vært veldig mye i et musikkmiljø (eller jo, egentlig for mange år siden, men det var mer eller mindre ufrivillig med tanke på at min kjæreste den gangen spilte i et band). Så det er mange ting jeg ikke klarer å relatere til.

Men det er selvsagt ikke det som er hovedproblemet mitt med denne boken. For selv om det er mange små og morsomme episoder, og man kjenner igjen Hornbys vittigheter, så blir boken i sin helhet kjedelig. Den blir en bok man kommer seg gjennom, og så ferdig med det, og fire dager etter så sliter man med å huske hvorfor man ikke likte den... Med unntak at jeg vet at jeg ikke likte den, selvsagt! Så når Daily Mail skriver: "Ingenious, funny, moving", blir jeg sittende og fundere på om vi har lest samme bok, eller om jeg bare ikke har forstått den... For selv om den har sine morsomme episoder, så kan jeg ikke påstå at jeg på noe tidspunkt ble rørt. Jeg synes heller historien blir litt tam, stillestående og frustrerende, med flere tapte muligheter til å gi meg den opplevelsen jeg tidligere har fått fra Hornby's bøker.

Høydepunktet for meg var da Duncan kommer joggende på stranden, hvor han møter på Annie, en litt eldre mann og en guttunge (det er nå slutt mellom Annie og Duncan) og han tar den eldre mannen i hånden for å hilse, og denne presenterer seg som Tucker Crowe. Duncan tror det er en dårlig spøk, og ender opp med å skjelle ut Annie på grunn av den. Han får seg en overraskelse når det viser seg at det ikke er en spøk... Jeg elsker hakeslipp-seanser og overraskelser, så den passet perfekt inn hos meg.

Og så har du scenen som vil provosere alle bokelskere:

"At the entrance of the hospital, Annie found herself stuffing four brand-new paperbacks that she couldn't afford into a litter-bin and feeling sick with guilt. She was throwing books away because she'd bought to many and didn't know where to hide the ones she didn't need; also because he might decide that some of her choices were over-obvious and patronizing; also because she hadn't read one or two of them, and she should have done..."

Hallo, du kunne da bare gitt de til meg! Du kaster ikke nye bøker!

Denne boken klarer jeg ikke gi mer enn terningkast 3. Den klarte ikke å engasjere meg, utnytte det potensiale jeg følte at den hadde og jeg kommer ikke til å huske den i fremtiden.

Andres meninger om boken:
Ingalill
Kommafeil
KNIRK
Lottens Bokblogg
Goodreads

Tørre fakta:

Utgitt: 2010 (utgitt første gang i 2009)

Forlag: Penguin Books

Sideantall: 249 (pocket)

ISBN: 978-0-141-02064-8

Kilder: Kjøpt

Utdrag fra begynnelsen av boken: