Miniutfordring #3 - Lesemaraton

Jeg fikk ikke anledning til å delta på forrige minutfordring, siden jeg var ute og trillet bilen min på motorveien, men denne gangen blir jeg med. Utfordringen lyder som følger:

Denne timen er det tid for en ny miniutfordring, og jeg vil at dere skal skrive et brev til en av karakterene dere har fulgt de siste timene. Dere kan skrive på norsk eller engelsk, og det er ingen lengdekrav.

Det er Anne Helen/Labben som står for denne utfordringen, og så er det bare å se frem til trekningen kl. 16.00.

Kjære Aminata Diallo

Det er vanskelig å forstå hvordan du har kunnet beholde din styrke, etter alt det du har opplevd. Nå har jeg fulgt din historie siden du så din mor og far bli drept i et forsøk på å redde livet ditt, da du ble røvet av slavehandlere i en alder av 11 år. For et menneske som lever i 2011, nesten 250 år etter deg, så er det ufattelig å tenke på den nedverdigelsen dere ble utsatt for den gangen. Men du er en intelligent jente, og takket være det og din rake rygg, har du vært heldig i alt djevelskapen og uhellet. Du har kunnet tilegne deg kunnskaper og fått muligheter mange av dine landsmenn aldri fikk.

Du har møtt kjærligheten og mistet den flere ganger. Du har fått to skjønne barn, og mistet begge. Din sønn ble solgt og døde senere. Din datter ble tatt av egoistiske mennesker du trodde var dine venner. Som en mor, kan jeg virkelig kjenne hvilken smerte dette må ha vært for deg. Spesielt uvissheten om hvor både dine barn og mann har vært. Det må nesten ha vært en lettelse å finne ut at din sønn og mann døde, da har du i det minste et svar. Så får en bare håpe at din datter har det bra et sted der ute i verden. Hun var en smart og viljesterk pike, akkurat som sin mor. Hun vil nok klare seg godt.

Det jeg synes har vært mest imponerende med deg, Aminata, er ditt brennende ønske om å dra hjem, til Afrika og landsbyen din. I det minste bare for å få bekreftet om den ikke eksisterer lenger, samtidig som du håper om at du skal treffe gamle kjente. Mennesker som stammer fra din barndom og dine røtter. Jeg vet ennå ikke hvordan det går med din reise tilbake. Jeg håper at du vinner frem dine forhandlinger med handelsmennene, og at du får reist tilbake. Jeg er redd at det ikke er mye igjen fra det du husker. Det er over tretti år siden du dro. Selv mitt hjemsted har forandret seg mye på like mange år, selv uten rasering av ondsinnede slavehandlere. Fortsett og vær rak i ryggen, Aminata, du kan klare det meste! Selv slavehandlerne blir imponert over deg som person nå. Du kan klare mer enn mange i din posisjon, og du er til inspirasjon for meg i dag. Jeg vil gjerne tillate meg å ha deg som et av mine forbilder, og håper det aller beste for deg resten av ditt liv. Det fortjener du.

Med ærbødige og varme hilsener,

Anja Magnussen Schüller

Brev til hovedpersonen fra lydboken ”Noen kjenner mitt navn”, skrevet av Lawrence Hill