Bokanmelselse: "Maria av Svaneberg"

Hurra! Gratis pocket med handling fra mitt nærmiljø! Selvsagt må man få med seg den, ikke sant? Selv om man ikke pleier å lese norske seriepocketer til vanlig, så vurderte jeg å prøve ut en for en gangs skyld... Og så var det de idéene som normalt ikke var så gode, og denne gangen var det akkurat en slik dårlig idé.

Pocketen jeg snakker om er Maria av Svaneberg, skrevet av Elisabeth Hammer. Historien er lagt til Vestfold i 1807, nærmere sagt Horten. Jeg ble litt villedet av at hun brukte stedsnavnet Tenviken (fiktivt), med tanke på at det er et sted som heter Tenvik på Nøtterøy. Tanken på at noen hadde brukt det lille stedet i en bok, virket mer interessant enn Horten.

Maria er vitne til at våpen blir lastet om bord i et skip i Tenviken. Og hun blir oppdaget...
Som godseierens datter har hun levd skjermet og beskyttet fra verden. Møtet med Philip, en velstående, men hovmodig enkemann og godseier, virker både forlokkende og skremmende på henne. Men selv med sine fylte nitten år, drømmer hun ikke om ekteskap. Bare tanken gjør henne vettskremt.

Dette kunne sikkert vært en helt grei historie dette, men jeg må si at jeg måtte tvinge meg gjennom rotete skriving og særdeles uinteressante detaljer. Jeg trenger ikke å bli fortalt alle blomstertyper Maria ser eller har plukker og jeg er overhode ikke interessert i villkaprifoler når hun er på flukt fra en skummel mann.

"Vinden hadde økt i styrke mens Maria løp, nå rusket den i tretoppene og etterlot et sus i de høyeste grantrærne. Men Maria hørte den ikke. Villkaprifolen som lå kveilet over råtne stubber og slynget seg rundt det nærmeste buskaset, hadde åpnet sine kronbladet, og den søte duften overdøvet skogens øvrige lukter. Heller ikke blomsterduften kjente Maria. En møll danset i vinden foran henne, de grålige vingene skinte med et blålig omriss i månelyset, men Maria enset den ikke. Hun stod som frosset fast, og alle hennes sanser var rettet mot ett punkt på sletta, hvor en unaturlig stor mann stod truende og ventet på henne."

Det er så mye unødvendig tekst i boken, så mot slutten skummet jeg over hver eneste beskrivelse for å være helt ærlig. Det er også mange "skumle situasjoner" som jeg ikke ser motivasjonen bak, så mange hint om ting som man kanskje senere får en forklaring på, men det fungerer ikke her.

Plottet er brukt hundrevis av ganger, og kan fortsatt være interessant det for en romantisk anlagt leser. Det er et lite snev av Stolthet og fordom i boken, Maria kunne vært inspirert av Lizzie Bennet og Philip Landegaard kan ha et snev av Darcy i seg. Men her synes jeg forfatteren mislykkes totalt og jeg sitter igjen av følelsen av å ha vært i en malstrøm av intensjoner og klisjeer. Landegaard er forresten den eneste karakteren i boken som fungerer i mine øyne. Maria kommer ut av det hele som en meget forvirret person som gjerne vil være spennende og oppleve skumle ting, og derfor overdriver det hele. For truslene hun kommer utfor virker ikke skumle, troverdige eller reelle.

Det verste med hele boken, var nysgjerrigheten min kan sjelden la noe ligge halvveis. Jeg er nysgjerrig på hva som skjer videre, men jeg kommer ikke til å plukke opp bok nummer to, så da får jeg skape fortsettelsen i mitt eget hode. For en bok kan man alltids tvinge seg gjennom, men to?

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm/Norske Serier

Sideantall: 254 (pocket)

ISBN: 978-82-02-36416-8

Kilder: Gratiseksemplar fra Norske Serier