The Witch of the North: Bokanmeldelse: "Fritt fall" av Nick Hornby

fredag 22. april 2011

Bokanmeldelse: "Fritt fall" av Nick Hornby

”Martin er et berømt fjes fra frokost-TV, og har nettopp kommet ut fra fengselet etter at han bommet på alderen til en ung jente. Kona tilgir han ikke, han mister jobben og livet er tøft. Jess er 18 år, og familiens sorte får. Faren er minister, typen hun er forelsket i viker unna, og liver er tøft. JJ er musiker, men bandet har gått i oppløsning. Han livnærer seg som pizzabud, og føler at tilværelsen er uten innhold. Maureen er en middelaldrende, dypt troende katolikk og enslig mor til en utviklingshemmet gutt. Livet er tøft. Disse fire er alle på selvmordets rand. Hva skjer når de møtes til fest på nyttårsaften, i en 15 etasjer høy bygning?”

Denne boken… På flere måter har jeg ikke ord. Dette var en bok jeg ikke kunne legge fra, som var irriterende at jeg hatet den, men samtidig likte jeg den. Forvirrende? Det er jeg helt enig i!

I begynnelsen var jeg klar for å gi den full pott. Jeg elsket den, den var så annerledes fra alt annet jeg hadde lest tidligere og den hadde en masse potensiale Men, etter å ha lest litt mister boken en god del av sjarmen sin. De fleste karakterene er bare så dumme at du ikke skulle tro det gikk an (men slik er det jo her i verden). Jeg kunne virkelig ikke fatte hvorfor i huleste disse fire, veldig forskjellige personene skulle velge å holde sammen (de danner en slags selvhjelpsgruppe, hvis man kan kalle det dét). Dette er fire mennesker jeg ville blitt helt sprø av om jeg hadde blitt tvunget til å tilbringe mer enn et par minutter i et rom med dem.

Så hva går min lille forvirring ut på? Jeg hatet historien, jeg hatet de fire karakterene, jeg hadde bare et stort ønske om å hyle høyt til dem. Jeg følte at Nick Hornby kjørte seg litt vill i ideen sin og den ble altfor grunn. Men jeg var bare nødt til å lese videre! Jeg MÅTTE vite hvordan dette endte. Språket var forfriskende (selv om det noen ganger ble litt for mye). Oversettelsen hadde et par miss hvor jeg måtte lese setningen flere ganger for å forstå hva det faktisk sto. Men, jeg tror nok dette ikke var en enkel bok å oversette, så jeg tilgir henne det meste med unntak av de litt for direkte oversatte britiske uttrykkene.

Dette er en bok jeg alltid vil huske når jeg ser den i bokhyllen min. Den fikk meg til å føle noe (selv om det oftest var frustrasjon og sinne), og for meg er det viktig å føle noe når jeg leser. Hvis ikke blir det bare ord på noen ark. Det er grunnen til at denne boken faktisk får terningkast fire, selv om jeg ofte kun ville gi den en ener...