Bokanmeldelse: "Jeg fatter ikke hvordan hun får det til" av Allison Pearson

Dette er en bok jeg kjenner jeg har lyst til å si så mye om. Men da blir det ikke noe poeng for dere andre å lese den, siden jeg ender opp med å avsløre det meste! Så jeg får forsøke å spare mest mulig på godbitene. Holde de helt for meg selv og si med en litt barnslig stemme: "Du får lese boka sjæl!"

Kate Reddy er tobarnsmor og suksessrik fondsforvalter i Londons finansverden som gjerne vil lykkes med alt; lage hjemmelagede kaker til skoleavslutningen, ha fantastisk sex med mannen flere ganger i uka, invitere til hyggelige familieforekomster, ha lunsj med venninner, regelmessig trening og avslappende ferier. Fanget i sine egne forventninger og frustrasjoner teller hun sekunder som andre teller kalorier. En tragikomisk roman skrevet med poengtert ironi og hjerteskjærende humor.

Slik introduseres hovedpersonen, og hvem kan vel ikke nikke gjenkjennende av ønsket om å få til alt og ha full kontroll over livet samtidig? Selv om dette er (tilsynelatende) kun forbeholdt noen få perfekte mennesker. Kate lever et temmelig heseblesende liv. Hun jobber i et meget mannsdominert miljø, hvor kvinner viser svakhet hvis hun har et liv utenfor jobben, mens menn er sjarmerende hvis de må dra hjem til et sykt barn. Her er ikke 9-4 arbeidstider akseptert, overtid er nærmest obligatorisk. Så er det bare å stresse hjem så man får et glimt av barna før de legger seg. Når Kate ikke er på jobb, sjonglere hun med mann, to små barn, en praktikant som har en tendens til å komme for sent om morgenen og en vaskehjelp som til stadighet har en eller annen kroppslig plage som forhindrer henne i å gjøre noe særlig vasking. Tid til seg selv? Det har hun ikke tid til å tenke på, og når hun endelig får tid til å snike til seg litt kvalitetstid, kommer hverdagen dundrende allikevel. Se for deg at du endelig, rett før midnatt, får litt dyrebar tid i badekaret (etter å ha ryddet vekk rot som gamle kluter og magnetbokstaver) og synker ned i kokvarmt vann:

"Jeg tar et raskt blikk på kvinnen som blir borte bak duggen på speilet ved siden av meg, og jeg tenker at dette er hennes stund, bare hennes stund, bortsett fra den merkelige dinosauren Barney som hun har oversett og som plutselig spretter opp mellom knærne hennes med et seriemorderglis."

Her har du humoren som er ganske typisk for boken, og en episode som de fleste mødre nok kjenner seg godt igjen i. Din verden som mor har en tendens til å bli med deg samme hva du gjør.

Hovedtemaet i boka er likestilling. Hvordan fungerer det egentlig i praksis, og har vi egentlig lykkes slik vi skulle ønske? Skal kvinner leve som en mann og menn leve som en kvinne? Er det en grunn til at det ikke er så mange kvinner i toppjobber, selv om likestillingsfolket jobber hardt for å få til 50/50 fordeling? Dette er spørsmål som dukket opp hos meg underveis. Det handler også mye om en kvinnes ønske om å realisere seg selv og samtidig være mor, og hvordan hun rives mellom disse to rollene. Pearson bruker også redselen for å miste seg selv og bli som de skremmende, hjemmeværende mødrene som går så ekstremt opp i barna sine og har dette som sin karriere. Det er redselen for disse at behovet for den perfekte fasaden blir en nødvendighet. For det å bli dømt av en av disse perfekte mødrene vil si at du ikke kan klare å kombinere karriere og familie, og de har vunnet kampen om å ta det rette valget.

Jeg elsket denne boken, jeg ble sliten av å lese den, jeg ble provosert, sint og jeg fikk meg mang en god latter. Jeg kjente stresset fysisk på kroppen underveis. Jeg er alenemor samtidig som jeg har studert ved siden av i flere år. Jeg har selv kjent en ørliten smakebit av dette livet og kjenner meg igjen i følelsen av å aldri strekke til. Forfatteren skriver utrolig morsomt, med en god dose sarkasme blandet med ironi og humor. For oss kvinner er det enkelte gjenkjennende sleivspark til menn, og jeg må bare dele denne herlige lyspærevitsen med dere (ja, jeg liker slike vitser):

Spm: hvor mange menn skal til for å skru i en lyspære?
Svar: 1. Han bare holder den og venter på at verden skal rotere rundt ham.

Det ble også et par latterkuler hvor min datter på seks år spør om hva jeg ler av. Jeg kan bare svare at jeg ler fordi hun som har skrevet boken har tatt med et par diskusjoner min datter og jeg har hatt sammen opp til flere ganger (spesielt kjenner jeg godt igjen en viss diskusjon om yndlingsfarger). Tror hun syntes det bare var tullete, men jeg elsket det og kjente meg så veldig godt igjen.

Så er dette en bok forbeholdt oss med barn og travle dager? Nei, overhode ikke, selv om det nok er lettere å forstå hva som foregår. Da jeg var på bokcafé med Liv Gade fra Norli, kunne hun fortelle om en mann som kom for å kjøpe boken. Han fortalte at den var til en kamerat som slet i ekteskapet og og han håpet at kameraten kunne lære litt mer om kvinner, slik han selv gjorde da han leste boken. Og selv om jeg skrev ovenfor at det var endel sleivspark til menn, så er det heller ikke til å stikke under en stol at de i bunn og grunn er kjekke å ha når alt kommer til alt(selv om de kan være noen rotekopper til tider). Det er bare så lett å ta ting for gitt og glemme og se hva man faktisk allerede har.

Skal jeg si noe negativt om boken, må det være at jeg synes det tar litt vel lang tid før vendepunktet kommer. Jeg kjenner at jeg blir litt sliten og frustrert og ønsker at nå må det skje noe annet snart! Men når det først gjør det, synes jeg forfatteren drar historien fint i land. Dette er en tenkebok, ved siden av at den er underholdene. Selv om den ikke er lett å legge den fra seg, så er det deilig å gjøre det innimellom. Og så får man veldig dårlig samvittighet når man sammenligner sitt eget liv med Kate Reddys, og innser at man ikke har så god grunn til å klage over at oppvasken har ventet et par dager, og at stua ser mer ut som et bombekrater. For jeg har faktisk tid til å rydde, og jeg ble motivert til å gjøre det. For klarer Kate å holde fortet sånn nogenlunde sammen, skal da virkelig jeg også gjøre det!

Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Kagge Forlag
Oversatt av Nina Aspen
Sideantall: 404 sider (pocket)
Originaltittel: I Don't know How She Does it (2002)
ISBN 978-82-489-1007-7

Boken skal nå filmatiseres og kommer ut i 2012. Vet ikke helt om den gjør seg helt bra på film (tenkte faktisk på det mens jeg leste, før jeg visste om den kommende filmen), og jeg sliter litt med tanken på Sarah Jessica Parker i rollen som Kate. Det var ikke henne jeg så for meg da jeg leste boken akkurat, men nå har jeg heller aldri hatt helt sansen for henne som skuespiller. Vi får vel se hvordan det blir tilslutt.

Vær så god å nyt boken i sakte drag, kos deg og kjeft samtidig over gale valg og håpløse menn og kvinner. Dette er en bok jeg trygt anbefaler videre.