Bokanmeldelse: "Den som leter" av Amanda Kyle Williams

Dette er en krim som lover «en ualminnelig smart, uhyggelig og morsom debut.» Den lover deg en blanding av svart komedie og grufull spenning, med et snedig plot, et storslagent persongalleri og en overbevisende detaljrikdom. I denne første boken om privatdetektiven Keye Street introduseres hun som en sjarmbombe av en moderne og flerkulturell heltinne, som lever i spennet mellom ubetalte regninger og et svært blodig alvor.

 ”Den kvinnelige privatdetektiven Keye Street er en vandrende selvmotsigelse – liten og yndig, men modig og tøff, omsorgsfull og kjærlig, men også hensynsløst profesjonell.  En lovende karriere som profilerer i FBI ble ødelagt av ukontrollert alkoholmisbruk, men nå er hun tørrlagt og driver sitt eget detektivbyrå i Atlanta. Dagene går med til kjedelige rutineoppdrag, men så blir hun bedt om å bistå politiet i jakten på en bestialsk seriemorder. For hvert nye drap nærmer hun seg en avsløring – men samtidig rykker også drapsmannen stadig nærmere henne.”

Når man leser dette får man jo en viss forventning.

Etter å ha lest denne boken, ble jeg sittende litt forvirret tilbake å lure litt på om hjernecellene mine hadde reist på ferie over et par sider (det hender nemlig de gjør det), eller om det var boken i seg selv som forvirret meg og som jeg ikke fikk taket på. Etter en lang, indre diskusjon og en hel del fundering, så kom jeg konklusjonen at det var boken som hadde skylden, for jeg kan ikke si at jeg fikk det jeg ble lovet.

Forfatteren Amanda Kyle Williams (f. 1957) har tidligere skrevet fire romaner om den lesbiske CIA-agenten Madison McGuire, og vært freelancer for avisen Atlanta Journal-Constitution. Under arbeidet med Den som leter har hun studert kriminologi, profilering og drapsetterforskning, og jobbet med overvåkning i et detektivbyrå. Williams bor utenfor Atlanta og skriver på neste bok i Keye Street-serien.

Fortsettelsen kommer nok jeg ikke til å lese. For dette var en svak krimbok i mine øyne. Skal en bok bli spennende, bør den ha en nerve hele veien som gjør at du vil lese mer, vite hvordan dette går. Den bør ha sterke skildringer, slik at man føler at man er med i historien, og siden det er krim, noen overraskelser på lur slik at boken ikke bare blir en i mengden. Denne boken hadde bare et par hint av nerve, for det meste unødvendige skildringer, og et par overraskelser som fungerte dårlig. Forfatteren sender Keye på private oppdrag som overhode ikke har noe med selve mordgåten å gjøre, og jeg tok meg nesten i å glemme at det var en brutal seriemorder dette gjaldt, og ikke en jakt på en forsvunnet ku. Forfatteren har tydelig kunnskap om det hun skriver om, fagmessig, men hun evner ikke å skrive en god historie.

Det jeg likte ved boken, var begynnelsen. Kort og konsis presentasjon som pirret min nysgjerrighet. Jeg fikk et inntrykk av at dette er ei tøff dame som det skal bli interessant å følge. Morderen, og måten drapene ble utført på, lovet også om spenning og jeg ble sugd inn i historien etter et par sider. Men så var det som om luften gikk ut av ballongen. Hvor ble det av spenningen og den svarte humoren jeg ble lovet? For jeg elsker svart humor. Men den endte opp som et par slengkommentarer mellom Keye og Aaron Rauser, politiløytnant og Keyes venn, en gang i blant. Løsningen hadde et overraskelsesmoment som man ikke klarte å gjette og som strengt tatt kunne fungert bra, men helt på tampen roter forfatteren det helt til og jeg ble sittende med et stort spørsmålstegn over hodet og si ”hæ?” med en flat og mistroisk stemme.

Jeg kan ikke gi denne boken høyere terningkast en tre, og jeg er glad dette ikke ble endel av påskelesingen min. Her var det så mye ubenyttet potensiale, som sørget for mer irritasjon enn leseglede for meg.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Font Forlag

Oversetter: Stian Omland

Sideantall: 313 sider (innbundet)

Originaltittel The Stranger You Seek (2011)

ISBN:  9788281690677

Kilder: Anmeldereksemplar fra Sandefjords Blad

Denne anmeldelsen er også publisert på min.sb