Favorittbok fra A-Å - #C

Vil du finne mer ut om dete boktema, ta en tur innom Anettes Bokboble.

Hver gang jeg skal finne min favorittbok basert på en bokstav, så er det gjerne en indre debatt som jeg må igjennom for å finne rett bok. Denne gangen var definitivt ikke noe unntak, selv om 'C' ikke er den bokstaven som har flest alternativer. For hva er det som gjør en bok en favoritt? Er det den som var mest underholdende, den som jeg har rangert høyest i forhold til terningkast, eller er det den boken som jeg husker best og som fortsatt er med meg selv om det er lenge siden jeg har lest den. Etter mye frem og tilbake må jeg si det siste ble avgjørende denne gangen. Muligens fordi jeg er en leser som elsker når jeg føler noe, selv om det kan være sinne og avsky, og til og med hat.

Så denne gangen vil jeg presentere et skuespill! Nemlig The Crucible av Arthur Miller. Nå vil noen kanskje si at den begynner på 't', men på engelsk så regnes ikke 'the' med når man alfabetiserer. The Crucible handler om hekseprosessen i Salem på 1600-tallet, men er skrevet med tanke på en annen "hekseprosess" som foregikk mange år senere i USA, nemlig frykten og jakten for kommunister under McCarthys styre. Jeg leste den i forbindelse med engelskstudiene mine for et par år siden, og vi så også filmen med Daniel Day Lewis og Winona Ryder i hovedrollene. Jeg ga boken 3 av 5 stjerner på Goodreads, men på mange måter danker den ut flere andre bøker. Det er fordi dette er en bok som provoserer. Her er det urettferdighet, frustrasjon, sorg, galskap og fundamentalisme så det holder. Her får en virkelig føle på kroppen hvordan kristendommens ondskap kan slå ut, hvordan en rettsak basert på Gud og en 17-åring med kjærlighetssorg kan ødelegge et helt samfunn og få mange mennesker drept, bare fordi noen sier at de har utført heksekunster. Det får en til å tenke på at man kan være glad for at bevisførsel har blitt ganske mye bedre i våre dager!

Skuespillet er basert på en sann historie, selv om den på mange måter er endret. Abigail Williams og John Proctor har virkelig levd, selv om de ikke var slik som de blir fremstilt her. Hvis du ikke ønsker å lese den, så ble skuespillet filmatisert (som nevnt ovenfor) i 1996. Denne filmen ligger temmelig tett opptil boken, og kan fint ødelegge en god dag. Ikke fordi den er dårlig, men fordi den er full av smerte og frustrasjon. Jeg blir veldig provosert av urettferdighet, og The Crucible trigger noe i meg som gjør meg sint og sur. Så hvorfor skulle en slik bok være en favoritt? Den var ikke det etter at jeg hadde lest den og skrevet en oppgave om den. Men den er det nå, i ettertid. Fordi den får deg til å tenke og føle. Og selv om den ikke er så aktuell med tanke på kommunisme lenger, så er det alltids et lite fenomen kalt terrorisme i våre dager. Se blant annet filmen The Road to Guantanamo.

Tilslutt en liten smakebit fra boken/filmen.