Påskens krim var noe jeg gledet meg til. Jeg har aldri helt fått sansen for krim, men jeg hadde store forhåpninger om at dette kunne være i min gate. Spesielt etter at jeg var på et foredrag med forfatteren selv (en opplevelse jeg vil anbefale på et sterkeste). Han er spesielt inspirert av blant annet Agatha Christie, en av mine favorittforfattere da jeg var yngre. Et uløselig mysterium og kun fokus på dette og ikke alle intrigene som foregår rundt en håpløs detektiv/politimann som har opplevd bedre tider virket tiltalende på meg.
Byen er Oslo og datoen er 4. april 1968. Den tidligere statsråden og motstandshelten Harald Olesen blir funnet skutt og drept - innelåst i sin egen leilighet på Torshov. Verken mordvåpen eller noen andre spor etter morderen er å finne i leiligheten. Den ambisiøse unge førstebetjenten Kolbjørn "K2" Kristiansen forstår raskt at morderen må ha vært en av de sju andre beboerne i oppgangen. Han trenger imidlertid hjelp for å finne ut hvordan mordet ble begått - og deretter mer hjelp til å finne morderen og et motiv. Det er de skarpsindige resonnementene til en svært utradisjonell rådgiver, den 18 år gamle funksjonshemmede professordatteren Patricia Louise Borchmann, som bringer etterforskningen stadig tettere på en uvanlig utspekulert og kaldblodig morder. Da Harald Olesens dagbok med en rekke mystiske notater blir funnet, og deretter en av naboene blir funnet skutt i sin leilighet, blir K2s dyktighet virkelig satt på prøve. Gjennom ti dager med etterforskning avsløres det gradvis at livene til så godt som alle av oppgangens beboere preges av dystre hendelser i fortiden, og stadig flere spor peker tilbake mot okkupasjonsårene under 2. verdenskrig.Fra vaskeseddelen bak på boken.
Dette er en krim uten overflødigheter. Her er det rett på sak og fokuset er og blir på etterforskningen fra begynnelse til slutt. Språket er stramt og ryddig og man følger historien lett. Det skinner veldig gjennom at det er en historiker som har skriver, og Lahlums stemme trenger seg sterkt frem i teksten. Dette er både positivt og negativt, men da plutselig K2 plutselig begynte å ta forfatterens skikkelse inne i hodet mitt måtte jeg legge fra meg boken og ta en aldri så liten pause...
Selve mysteriet viser seg å bli mer og mer komplisert etterhvert som etterforskningen skrider frem. Det var et par ganger jeg klarte å gjette meg til løsninger, og jeg var inne i riktig retning et par ganger i forbindelse med hvem morderen kunne være (selv om jeg aldri trodde det helt før denne ble avslørt). Persongalleriet blir kanskje litt stivt og det ble for meg litt for mye oppramsing i presentasjonene av de forskjellige beboerne. Akkurat der så jeg foran meg en Dickie Dick Dickens sittende på sitt kontor hvor man hører stemmen hans fortelle om saken. Når det gjelder hovedpersonene, er Patricia er virkelig irriterendes selvgod. Lahlum har virkelig ikke gitt henne så mange trivelige sider, ikke foreløpig iallefall. K2 er en trivelig fyr som man ikke blir så kjent med, annet enn at han tiltrekkes av en av de vakre kvinnene i boken. Sammen danner de et umake par, men de finner en vei for å samarbeide. De trenger hverandre, Patricia for å få litt forandring i hverdagen, K2 for å få løst den kompliserte saken.
Selv om jeg likte denne boken helt greit, så har jeg fortsatt ikke helt klart å få tenning på krimsjangeren. Etter å ha grunnet litt på det, så er det kanskje ikke karakterene som helt klarer å fange meg? Jeg liker krimserier som Lewis på TV, forholdet mellom Lewis og Hathaway, personligheten til Hathaway er det jeg tror fanger meg. Hvis noen vet om krimbøker som kan minne disse, tar jeg gjerne i mot tips!
Boken kommer allikevel høyt opp på min meget korte krimliste og jeg skal lese neste bok etterhvert. Den var et friskt pust med sin anderledes stil og terningen får en høy score, da den ikke skal straffes av mine særheter.
Selve mysteriet viser seg å bli mer og mer komplisert etterhvert som etterforskningen skrider frem. Det var et par ganger jeg klarte å gjette meg til løsninger, og jeg var inne i riktig retning et par ganger i forbindelse med hvem morderen kunne være (selv om jeg aldri trodde det helt før denne ble avslørt). Persongalleriet blir kanskje litt stivt og det ble for meg litt for mye oppramsing i presentasjonene av de forskjellige beboerne. Akkurat der så jeg foran meg en Dickie Dick Dickens sittende på sitt kontor hvor man hører stemmen hans fortelle om saken. Når det gjelder hovedpersonene, er Patricia er virkelig irriterendes selvgod. Lahlum har virkelig ikke gitt henne så mange trivelige sider, ikke foreløpig iallefall. K2 er en trivelig fyr som man ikke blir så kjent med, annet enn at han tiltrekkes av en av de vakre kvinnene i boken. Sammen danner de et umake par, men de finner en vei for å samarbeide. De trenger hverandre, Patricia for å få litt forandring i hverdagen, K2 for å få løst den kompliserte saken.
Selv om jeg likte denne boken helt greit, så har jeg fortsatt ikke helt klart å få tenning på krimsjangeren. Etter å ha grunnet litt på det, så er det kanskje ikke karakterene som helt klarer å fange meg? Jeg liker krimserier som Lewis på TV, forholdet mellom Lewis og Hathaway, personligheten til Hathaway er det jeg tror fanger meg. Hvis noen vet om krimbøker som kan minne disse, tar jeg gjerne i mot tips!
Boken kommer allikevel høyt opp på min meget korte krimliste og jeg skal lese neste bok etterhvert. Den var et friskt pust med sin anderledes stil og terningen får en høy score, da den ikke skal straffes av mine særheter.
Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 330 sider (innbundet)
ISBN:978-82-02-33653-0
Kilder: Kjøpt
Andre bloggers meninger om boken:Med bok og palett
En verden full av bøker
Bjerkestrands hjørne av verden
