Lenge har jeg har jeg hatt planer om å lese J.R. Wards serie
The Black Dagger Brotherhood. Jeg har ikke fått meg til å bestille den, men har kikket etter den i bokhandlene, uten suksess. Eller, det er ikke helt korrekt, jeg fant den siste boken i serien her for ikke så lenge siden hos Ark Bokhandel på Farmandstredet i Tønsberg. Nå er det veldig dumt å starte med siste bok i en serie, så da lot jeg det være. Heldigvis, da jeg svingte innom Norli i Sandefjord på jakt etter en annen bok, sto det et par eksemplarer i hyllen. Riktignok på norsk, men siden jeg hadde bestemt meg for at om fant jeg bøkene, så skulle jeg kjøpe dem, så fikk det stå til. De hadde kun nr. 1, 2 og 6, så det betyr at resten antageligvis må bestilles.
Den sorte dolks brorskap som den heter på norsk, er nok en vampyrserie. Jeg er egentlig litt lei av vampyrromantikk, det veldig mye av det samme der ute. Her følger vi et brorskap som er satt til å beskytte vampyrer mot ondskapen som truer med å utrydde dem. Her er det snakk om vampyrer som får barn og som lever i samfunnet (selv om menneskene ikke vet hva de er). De lever ikke av menneskeblod, men vampyrblod, og man kan ikke bli vampyr ved et bitt. Så en litt annen vri på den tradisjonelle varianten med andre ord.
I bok 1 møter vi Beth. Hun er en vanlig jente på 25 år som jobber i en avis. Det hun ikke vet er at hun er halvt vampyr, og snart står hun foran sitt livs store endring. Fram til man er 25 år lever man som et vanlig menneske, for så å bli til en vampyr. Beth er helt uvitende om dette, noe som er livsfarlig for henne. Hennes biologiske far, som hun selvsagt ikke vet noe om, blir drept i en eksplosjon, men før det har han fått vampyrenes leder, Wrath, til å hjelpe henne med overgangen hvis faren ikke skulle være i live.
Selv om jeg begynner å bli lei av akkurat dette temaet: Vampyr og menneske tiltrekkes nærmest dyrisk av hverandre og har het og vill sex, han vil ikke binde seg og de kjemper i mot til det ikke er noen vei tilbake, så må jeg si at J.R. Ward er den første som i mine øyne faktisk virkelig klarer å få det til. Boken er gjennomgående spennende og og handlingen henger godt sammen fra begynnelse til slutt. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde lest denne først, og at de andre bøkene jeg hadde lest kunne være bleke kopier jeg leste etterpå (eller at jeg ikke hadde lest de i et hele tatt). Men det er ikke en bok som man husker. Det er et par uker siden jeg fullførte boken, og jeg må si at den begynner å bli et vagt minne allerede.
Hvis jeg skulle anbefale bøker av J.R. Ward, vil jeg nok si at du burde prøve
Fallen Angels istedet. Den likte jeg mye bedre. Nå har hun jo skrevet endel bøker mellom
Mørkets elsker og
Covet, den første boken i
Fallen Angels-serien, og jeg merker det.
Fallen Angels er mer original
. Da jeg leste
Mørkets elsker, slo det meg at det var noe ekstremt kjent med historien, før det slo meg at boken er nesten identisk med
den mørkeste natten, den første boken i
Underjordens herskere av Gena Showalter. Den eneste forskjellen er at i sistnevnte er det snakk om guder og demoner. Det er som om Showalter
har lest
den sorte dolks brorskap og har villet lage sin egen vri på historien (uten å
egentlig insinuere at det er tilfelle, bare for å klargjøre det likheten mellom de to historiene). Jeg har også lest det samme plottet med varulver nå nylig, så ja, jeg er lei. Og som sagt, ingen av de foregående har klart å få det til helt.
Tørre fakta:
Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm AS
Oversetter: Kari helene Bergsjø
Sideantall: 480 (pocket)
Originaltittel: Dark Lover (2005)
ISBN: 978-82-02-31188-9
Kilder: Kjøpt
