Bokomtale: Dagene er gjennomsiktige av Mirjam Kristensen

Foran meg ligger en bitteliten bok på hele 139 sider og er generelt uanselig. Jeg hadde nok ikke plukket opp denne i butikken tror jeg! Den har stått en stund på ønskelisten min etter et innslag på Bokprogrammet på NRK, og da jeg fikk et gavekort fra Bokklubben på kroner 50, tok jeg sjansen og kjøpte boken til den nette sum av 50 kroner. Konklusjon? Selv om det ikke nødvendigvis glimrer, så kan det være gull inni.

Sofie, mamma og pappa er på vei opp til hytta der besteforeldrene og lillebror Jonas venter. Det er en vanlig, løfterik sommerferiedag. Men denne dagen skal bli et "før" og "etter" for familien. Dagene er gjennomsiktige er historien om den uvirkelige dagen da Jonas druknet.

Historien blir fortalt av Sofie, Jonas sin storesøster. Jeg har ikke helt klart å få tak i alderen hennes. Jeg vil tippe at hun begynner i andre klasse da hun begynner på skolen igjen etter sommerferien, men hun virker ofte såpass umoden noen ganger at hun gjerne kunne vært 5-6 år (har selv en datter på 8 år). Historien kan til tider virke litt sprikende (hopper litt frem og tilbake, slik at jeg innimellom nesten faller av), og den har en tendens til å være en anelse repeterende. Men, det spiller ingen verdens rolle når man som forfatter virkelig kan skrive! Når ordene så presist og poetisk blir største drivkraft for å lese videre, da har man virkelig funnet gull. Spesielt når temaet er så sårt som det å miste et lite barn. Vi følger besteforeldrene som skulle passet Jonas og som ikke oppdaget at han hadde falt i en brønn før det var forsent. Vi får se hvordan foreldrene sørger, alt blir fortalt gjennom lille Sofie. Sofie som mister sin autistiske lillebror, firfislegutten.

Jeg sitter i bilen. Bestemor og bestefar sitter i bilen. Mamma og pappa sitter i bilen. Vi skal hjem. Vi skal hjem og legge oss i våre egne senger. Vi skal hjem uten broren min i bilen. Mannen med de gule joggeskoene har tatt ham med seg. Firfislegutten. Jeg ser ut av bilvinduet og jeg ser tusen røde ballonger sveve over oss. Tusen røde ballonger som svever over oss og venter på at vinden skal føre dem langt av sted til andre land med ørkener og kameler.

s. 20

Det lille avsnittet over sier mye om skrivestilen i boken. Dette er en av de bøkene som jeg mest sannsynlig kommer til å nevne ved årets slutt som en av de beste jeg har lest. Det er en bok du virkelig bør ha lest, ikke la deg skygge unna pga. temaet! Boken er Mirjam Kristensens debut, og jeg vil påstå at dette er en meget sterk debut. Hun fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for akkurat denne boken! Jeg kommer garantert til å lese mer av henne i fremtiden.

Tørre fakta:

Utgitt: 2000

Forlag: Tiden Norsk Forlag

Sideantall: 139 sider (pocket)

ISBN:978-82-05-35284-1

Kilder: Kjøpt