“Princess Kristin, Princess Kylie and Prince Kolbe Robertson are Triplet Teen Assassin Vampires. Their royal family, the Robertson Clan, occupied the throne of Scotland during the 11th and 12th centuries. Their peaceful homeland of Vampira is under daily attack from the evil Alpha Werewolf Gaad Grey and his horde of Grey Wolves, who seek to decimate the Vampire species and enslave humanity as well. You will enjoy this fast-paced, dark-horror, suspenseful and romantic story of how these teens must overcome crisis, sadness and depression to bring peace to their world, as they sacrifice themselves for the love of others."
Det O’store spørsmål er: Skal jeg kaste bort min tid, og andres, ved å blogge litt om denne boken? Svaret blir som følger: Ja, jeg trenger å få det ut! Nå har jeg lidd meg gjennom ca. 75 sider, bare fordi forfatteren personlig oppfordret meg gjennom Goodreads til å lese den, for å støtte en god sak. 10 % av hans forfatter royalties vil bli donert til he National Suicide Prevention Lifeline, 5 cent doneres hvis du legger boken til ’to-read’-listen din på Goodreads. Følte jo at jeg burde være litt høflig mot han, men betalte med en dårlig kritikk. Men sånn er det, jeg klarer ikke å være annet enn ærlig...
Forfatteren ønsket å skrive en litt annerledes vampyrhistorie, og det skal han ha, for han har klart det synes jeg. Her lever vampyrene på slangeblod, og er ingen trussel for menneskene. Vampyrene er utelukkende gode, varulvene er kun onde. Historien overfladisk og det samme er karakterene. Her er det så endimensjonalt som det overhodet går an å få blitt. ”Heltene” (vampyrene) er rett og slett bare dumme, og vandrer rett inn i døden en etter en. Kampene består hovedsakelig av at varulvene spiser opp vampyrene, gnager de i seg, ben og armer først.
Gaal chews off his left arm as Gomer mauls his left leg. King George, with his last burst of strength and spirit, slashes his Silo Sword with his right hand at the heads Gaal and Gomer Grey, instantly decapitating both of their wide-eyed, smiling faces.
For å fortsette med sytingen min: Det er utrolig irriterende når personene hele tiden bruker kongetitlene når de snakker med hverandre! Det blir veldig upersonlig og tungt. Forfatteren er veldig overforklarende og all handling er skrevet i nåtid. Her er et lite eksempel:
Princess Kristin is shocked and overcome with pure happiness by Jolan’s request. “You have offered me the best gift that any Vampirian female could be honored to receive…the gift of you. Yes, I will marry you, and we’re not going to wait forever for this wedding to happen either!” Princess Kristin radiantly replies. The newly engaged couple kisses and embraces, then they stare off into the limitless, radiant night sky as they dream of their coming wedding night.
Hele språket føltes krøkkete og tungvint. Jeg måtte bruke de korte kapitlene (som ofte ikke var på mer enn en side) til å presse meg videre – bare én til nå ... og en til...
Og plutselig var boken slutt! Brått og brutalt, og jeg satt som et stort spørsmålstegn. Det kommer jo flere bøker, så da fortsetter det jo der denne sluttet, men jeg kan garantere at jeg ikke kommer til å få med meg de. Det finnes mer enn nok av kvalitetslitteratur der ute jeg kan bruke tiden min på! Og den elendige slutten på The Cries of Vampira skal feires med et stort smil, fordi jeg er FERDIG!
Men, vær så god, les gjerne The Cries of Vampira her, denne gratisversjonen vil bli liggende ute på nett for en begrenset periode. Det er jo de som liker den, kan jo hende du gjør det? Terningen min viser i allefall hva jeg mener...
Her er et kort intervju med forfatteren. Han er også skuespiller, men det lille jeg har sett av han på youtube imponerte like mye som denne boken her. Nå føler jeg meg egentlig litt slem, men det er faktisk sant...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar