Jeg jobber i en bokhandel. Her om dagen hadde jeg en kunde med nesen høyt til værs. Jeg klarte nesten å unngå en diskusjon rundt bøkers kvalitet, men fikk han til å medgi at det kanskje fantes noe dugelig strandlitteratur...
Da jeg så leste følgende blogginnlegg hos Cappelen, Kunsten å se ned på leserne, kjente jeg at nå var det på tide å skrive litt om dette. Jeg har tenkt på det i en evighet, men ikke fått gjort noe mer med det før nå. Innlegget var basert på artikkelen nedenfor (trykk på den for å få den større).
Om det er noen som klarer å provosere meg skikkelig, så er det de som ser ned på hva andre leser. Vi har alle forskjellig smak, og vi setter alle foreskjellige krav til hva de leser enn andre. I min verden har litteraturen mange sider og noe som passer for alle. Når jeg leser selv, så føler jeg at jeg kan lese mye forskjellig og få noe ut av det meste (kanskje med unntak av en elendig bok, men også der har jeg fått muligheten til å bli provosert og irritert). Noen ganger vil jeg kun bli underholdt og har ikke større krav til at jeg skal ha det gøy. Noen ganger vil jeg bli skikkelig skremt, eller at jeg vil kjenne litt på intensitet og spenning. Noen ganger vil jeg bare lese en bok for å se hvordan den er, og noen ganger kan jeg lese en tung og vanskelig bok for å se hva den har å by meg. Alle har vi vår egne preferanser, men har vi rett til å se ned på andres preferanser?
Det viktigste av alt er leselykke. Da spiller innholdet en underordnet rolle. Mange rynker på nesen når det gjelder Fifty Shades. Selv jeg er ikke kjempefristet til å lese denne serien, men har jeg noen rett til å dømme de som elsker den? Den får jo mange nye mennesker til å lese! Mange av de leserne har normalt ikke pleid å lese bøker forteller de meg. Når de er ferdig, ønsker de mer. Etterhvert vil de begynne å jakte på nye bøker, når sjangeren erotiske romaner er brukt opp, og vips har mange nye mennesker funnet gleden av å lese. Det samme skjedde med Twilight og Harry Potter. Med Twilight trykket de til og med opp et eget cover til Wuthering Heights, fordi så mange unge jenter ville lese den for å se hva Edward gjenkjente i boken.
Det er helt greit at enkelte intellektuelle foretrekker "høylitteratur", intelligent litteratur, eller hva nå en velger å kalle det. Det gir dem noe, og det er ikke sikkert at Samartin eller Fifty Shades passer inn i deres liv. Det er helt greit! Med et slikt mangfold er det noe for alle. Forlagene gir ut det folk helst vil ha, slik fungerer det i et kapitalistisk samfunn. Det betyr at det blir mange nøkler, fortid og fremtid, heftig kjærlighet og vakre historier. I stedet for å klage over hva som selges, bør vi kanskje sammen heller elske vekten av boken i hendene våre (eller nettbrettet), kjenne lukten av papiret (eller se lyset fra nettbrettet) og kikke stolt på våre bugnende bokhyller (eller den lange listen på nettbrettet). I disse dager hvor mobbing står så høyt på agendaen, bør selv de aller smarteste av oss klare å se lenger enn nesetippen og innse at vi er i samme båt, enten vi leser Austen, Ibsen, Proust eller Stephenie Meyer. Vi elsker litteraturen, det binder oss sammen enten vi vil eller ei.
Hat gjerne boken, men ikke leseren!
Da jeg så leste følgende blogginnlegg hos Cappelen, Kunsten å se ned på leserne, kjente jeg at nå var det på tide å skrive litt om dette. Jeg har tenkt på det i en evighet, men ikke fått gjort noe mer med det før nå. Innlegget var basert på artikkelen nedenfor (trykk på den for å få den større).
Om det er noen som klarer å provosere meg skikkelig, så er det de som ser ned på hva andre leser. Vi har alle forskjellig smak, og vi setter alle foreskjellige krav til hva de leser enn andre. I min verden har litteraturen mange sider og noe som passer for alle. Når jeg leser selv, så føler jeg at jeg kan lese mye forskjellig og få noe ut av det meste (kanskje med unntak av en elendig bok, men også der har jeg fått muligheten til å bli provosert og irritert). Noen ganger vil jeg kun bli underholdt og har ikke større krav til at jeg skal ha det gøy. Noen ganger vil jeg bli skikkelig skremt, eller at jeg vil kjenne litt på intensitet og spenning. Noen ganger vil jeg bare lese en bok for å se hvordan den er, og noen ganger kan jeg lese en tung og vanskelig bok for å se hva den har å by meg. Alle har vi vår egne preferanser, men har vi rett til å se ned på andres preferanser?
Det viktigste av alt er leselykke. Da spiller innholdet en underordnet rolle. Mange rynker på nesen når det gjelder Fifty Shades. Selv jeg er ikke kjempefristet til å lese denne serien, men har jeg noen rett til å dømme de som elsker den? Den får jo mange nye mennesker til å lese! Mange av de leserne har normalt ikke pleid å lese bøker forteller de meg. Når de er ferdig, ønsker de mer. Etterhvert vil de begynne å jakte på nye bøker, når sjangeren erotiske romaner er brukt opp, og vips har mange nye mennesker funnet gleden av å lese. Det samme skjedde med Twilight og Harry Potter. Med Twilight trykket de til og med opp et eget cover til Wuthering Heights, fordi så mange unge jenter ville lese den for å se hva Edward gjenkjente i boken.
Det er helt greit at enkelte intellektuelle foretrekker "høylitteratur", intelligent litteratur, eller hva nå en velger å kalle det. Det gir dem noe, og det er ikke sikkert at Samartin eller Fifty Shades passer inn i deres liv. Det er helt greit! Med et slikt mangfold er det noe for alle. Forlagene gir ut det folk helst vil ha, slik fungerer det i et kapitalistisk samfunn. Det betyr at det blir mange nøkler, fortid og fremtid, heftig kjærlighet og vakre historier. I stedet for å klage over hva som selges, bør vi kanskje sammen heller elske vekten av boken i hendene våre (eller nettbrettet), kjenne lukten av papiret (eller se lyset fra nettbrettet) og kikke stolt på våre bugnende bokhyller (eller den lange listen på nettbrettet). I disse dager hvor mobbing står så høyt på agendaen, bør selv de aller smarteste av oss klare å se lenger enn nesetippen og innse at vi er i samme båt, enten vi leser Austen, Ibsen, Proust eller Stephenie Meyer. Vi elsker litteraturen, det binder oss sammen enten vi vil eller ei.
Hat gjerne boken, men ikke leseren!
Helt enig. Bra innlegg. Jeg leste ogsåd en Cappelenbloggen i går og har ofte tenkt på dette snobberiet. Som du sier; Hat gjerne boken, men ikke leseren. Der går en stor forskjell.:) Det bli feil å dømme folk ut fra hva de leser. Man kan lse mye forskjellig, som du sier, så det sier ingenting om en person, egentlgi- kun hva en kan like å lese.
SvarSlettBra innlegg. Hadde ikke lest kommentaren. Må le når jeg leser det han skriver. Kanskje det begynner å bli litt ensomt i litteraturens høyborg. Panikken har tatt dem.
SvarSlettHelt enig med deg. Bra innlegg:) Jeg mener folk må få lese hva de vil og det er feil å dømme folk etter hva de liker. Alle er forskjellige og liker forskjellige ting. Noe forfattere nok er veldig glad for, slik at de får solgt bøker:)
SvarSlettGodt innlegg, og jeg er så enig. I skolen starter vi med de enkleste tegneserier for å få opp leselyst. Og oppfordrer gjerne til kiosklitteratur for å få opp interesse for bøker. De fleste som blir glad i å lese, vil helst utvide reportoaret, og blir mer altetende når det gjelder bøker etter hvert.
SvarSlettAkkurat! Selv leste jeg nesten kun fantasy og romanser tidligere (da jeg var ung gikk det kun i hestebøker). Nå leser jeg mer eller mindre alt, selv bøker bøker/sjangre jeg nødvendigvis ikke er fan av, men som ofte overrasker meg og gjør at jeg kanskje utvikler tankene mine videre.
Slettaariho: Kisklitteratur er et galt begrep å bruke, det er udatert. Mange av serieromanene selges ikke lenger i kiosk i så stor grad som tidligere. De selges gjennom abonnementer direkte til leseren.
SlettVi som skriver i den sjangeren opplever ofte at folk sier at før de startet på en serieroman, hadde de aldri åpnet en bok. Serieromanene har gitt dem et steg inn i en annen verden, som resulterer i at de prøver seg på andre forfattere etter hvert. Kjenner også til at folk som ønsker å lære seg norsk, leser serieromaner.
Det er trist å stigmatisere på denne måten, noe jeg blant annet kjenner igjen fra studier i litteratur ved universitetet. Man bør heller se slike "hyper" nettopp som mulighet for at flere får sette pris på litteraturens mange ulike kvaliteter og kan kanskje bli et springbrett over i mer "avansert" litteratur etterhvert.
SvarSlettTil en hver tid har det vært folk som har sett ned på en type litteratur. Da romaner ble allemannseie, ble folk som leste romaner sett ned på, fordi det var mest ansett å like skuespill. Romaner var så vulgære. Forfattere som Charles Dickens ble sett ned på, og mange andre av dem vi i dag kaller klassikere var ikke like opphøyet i sin samtid.
SvarSlettEtter krigen raste det blant annet en debatt i Norge som såkalt underholdningslitteratur, og mange mente at den typen litteratur ikke hadde noe å gjøre i landet nå som man skulle bygge det opp etter krigen. Man måtte ha oppbyggelig og intelligent litteratur må vite. Slike diskusjoner kommer med jevne mellomrom. Personlig tenker jeg som deg, at leselykke er viktig. Å lese en roman man virkelig liker og elsker, har kvaliteter på flere plan. Ikke minst ift det psykiske. Man kan få anledning til å kjenne på egne følelser, det er avslappende å forsvinne inn i en bok etc.
Selv liker jeg mange ulike typer bøker, alt til sin tid. Akkurat på samme måte som jeg også liker både fast food og gourmet -alt til sin tid det også! Det viktige for meg er at folk leser.
Jeg kunne ønske at norske bokelskere var mer eventyrlystne. Det finnes altfor mange som nekter å kjøpe en bok hvis de ikke de har fått den anbefalt fra flere hold, og for dem går det dermed nesten utelukkende i bestselgere. Det betyr ikke at de ikke kunne likt smalere litteratur også, de er bare ikke interessert i å gi forfattere de aldri har hørt om før en sjanse. Min indre boksnobb synes det er trist.
SvarSlettEg er einig med deg, Labben. Eg trur det er mange perler som ikkje blir lesne, fordi folk har fordommar og ikkje gidd bruke tid på å lese bøker av forfattarar dei ikkje har høyrd om. Eg skulle også ønske folk tok meir sjansar og las litt meir forskjellige ting.
SlettJoa, snobberi er en uting, men det må jo være lov å stille spørsmål ved hvorvidt det er mening i å lage en boklov for å beskytte en bransje som ikke har større ambisjoner enn å "gi folk det de vil ha".
SvarSlettProblemet er selvfølgelig at det er ganske vanskelig å spørre om dette uten at noen opplever deg som en forferdelig elitist.
Nå jobber jeg i en bokhandel. Fredagen min denne uken, besto av å stå nede i en kjeller og sortere lageret over bøker som ikke selger. Der nede var det mye snadder for en som gjerne leser litt andre typer bøker enn det store flertall. Mange ganger har vi fått bøker som jeg jubler over, men som kun samler støv i hyllene.
SlettSå spørsmålet er kanskje, hvordan få folk interessert i annet enn bestselgerne? Eller hvordan nå ut med bøker til de få som leser noe annet enn den tradisjonelle krimmen og de såkalte dameromanene. For de som leser, vet hva de vil ha, og det er dessverre sjelden smalere litteratur. Forlagene må tjene penger, og så lenge den store majoritet etterspør Samartin, Webb og Nesbø, så er det dét folk gjerne får. Jeg vet om en bokhandel som fikk inn en masse poesibøker som skulle selges rimelig. Alt det ligger nå på lager og samler støv...
Selv synes jeg man kan spørre om hva som gis ut, uten å rakke ned på bøker som folk liker og elsker. Jeg har selv kjent på dette, da ofte fordi jeg leser fantasy. Det ordet sies gjerne med en rynke på nesen og uttales som et spørsmålstegn. Det er rett og slett ikke bra nok. Heldigvis liker jeg mye annet, men det er provoserende og frustrerende.
Eg er veldig einig i det du skriv her, Anja! Det er veldig stort fokus på bestselgjarar i Norge i dag. Kristin Storrusten har eit veldig godt innlegg om akkurat dette i dag, faktisk (http://storrusten.wordpress.com/2013/04/29/bokene-ma-formidles/).
SlettEg trur vi som blogger har eit visst formidlingsansvar. Eg trur og dei som jobber i bokhandlarar har eit ansvar, saman med lærarar og andre som snakker med folk om lesing. For Samartin, Webb og Nesbø sel seg sjølv, dei treng ikkje bli snakka om på same måten som andre bøker, som drukner i mengda.
Når eg kjøper ei bok hos Amazon eller Kobo, får eg opp forslag til kva eg kan kjøpe neste gong, basert på kva eg har lese før, medan dei norske nettbutikkane veller over av reklame for bøker i heilt andre sjangrar enn dei eg kjøpte sist. Dei spyr ut den same reklamen til alle. Ein må verkeleg gjere ein innsats for å finne tips til kva ein kan lese, dersom ein har andre interesser enn det marknadsavdelinga i forlaget har bestemt at nordmenn skal ha akkurat nå.
Det er utrolig kjedelig å gå inn på norske nettbokhandler. Det er de samme bøkene som annonseres, gang på gang... Ja, jeg VET at de er tilsalgs nå, gi meg noe nytt og spennende!
SlettJeg ble så utrolig glad da ei dame kom til meg og skulle kjøpe gave til sin sønn. Da hun beskrev holdt jeg nesten på å juble, for jeg kunne anbefale noe annet enn standardbøkene. Hjem dro hun med Metro 2033 og Chimera, det er ikke noe som skjer ofte for å si det mildt... For ikke å glemme den ene mannen som kom inn og kjøpte Hamsun den ene dagen og Ibsen den andre. Var nesten så han fikk en klem av meg :)
Det du fortel der er jo kjempebra! Og det viser jo at du ser Ellefsen sitt poeng, du og. For det er veldig stor einsretting blant dei som driv med distribusjon og sal av bøker.
SlettMetro 2033 har eg liggjande, men eg har ikkje rekke å lese ho endå.
Eg er einig i det du skriv om at vi gjerne kan hate boka, men ikkje lesaren. Men er det verkeleg mange som hater lesarar? Eller er det bøker som blir diskutert?
SvarSlettEg synest Gørvell sitt blogginnlegg er direkte unyansert. Han gjer akkurat det same som han sjølv kritiserer Ellefsen for å gjere. Begge teikner eit stereotypt bilete av folk som liker andre bøker enn dei sjølv.
Ellefsen kritiserer bokbransjen ikkje lesarane i innlegget sitt i Morgenbladet. Han kritiserer det faktum (og det er eit faktum) at bokhandlarane og forlaga marknadsfører og profilerer krim, fantasy og det han kaller lett underhaldningslitteratur. Han kritiserer det einsidige og han kritiserer at eit veldig lite utval bøker som blir gitt ut i Norge i dag fortrenger ei stor mengde bøker. Eg skjønner ikkje korleis du klarer å vri dette til å vere mobbing? Han er sakleg og han angriper ingen personar. Han gjer som du oppfordrer til, kritiserer bøkene, ikkje lesarane.
Viss eg seier at eg ikkje likte Drageløperen fordi eg synest ho teiknar eit veldig stereotypisk bilete av muslimar og bygg opp om fordommar, er eg ein kultursnobb, sjølv om eg begrunner sakleg og snakker om boka og ikkje lesaren. Viss ein annan lesar seier at eg orker ikkje tanken på å lese Anna Karenina fordi ho er 900 sider lang er det heilt greit. Korfor har det blitt slik? Korfor kan vi ikkje snakke om innhald og kvalitet i bøker vi liker og ikkje liker, utan at dette skal bli tolka som personangrep og mobbing? Eg synest mobbing er så alvorleg som fenomen, at det er viktig å ikkje misbruke begrepet. Og eg klarer ikkje skjønne korleis du får kritikken av einsrettinga i bokbransjen til å vere mobbing.
Eg skulle ønske vi kunne fått eit diskusjonsklima kor det gjekk an å diskutere bøker på godt og vondt, utan å heile tida måtte vere så redd for å tråkke på såre tær!
Det er mye mulig at jeg reagerer sterkere på det at han henger ut en hel "sjanger" enn andre, for selv om han sier at det er greit folk leser dette, så er det ikke mange godordene som finnes om akkurat denne type bøker. Dermed så henger man ut alle de som faktisk liker slike bøker (og notér med en gang at det i stor grad ikke gjelder meg, fordi dette er av de bøkene jeg har lest ferrest av), ved å rakke såpass ned på det.
SlettNår jeg insisterer på at vi bør ta inn noe smalere i butikken, så får jeg beskjed om at da må jeg selge bøkene også. Det er ikke lett å få folk til å kjøpe noe annet, og jeg blir hoppende glad når noen spør om noe annet, eller jeg klarer å overbevise noen om at mine favoritter så absolutt må leses! Men det er utrolig mange skatter som havner på det endelige lageret. Så hvorfor tar forlagene de valgene de gjør? Jo, fordi det er der pengene ligger. Folk går mann av huse for Riley, Fifty Shades osv. Så må en jo da tenke ut, hvordan få folk til å kjøpe noe de færreste vil ha? Selv har jeg handlet 24 bøker på biblioteket i dag, 90% hører til godt skjulte skatter de fleste overser, gamle klassikere og annet snadder. Det er nok kun de mest ihuga bokelskerne som vet å sette pris på det.
Mobbingen var en utløsende faktor av kunden som jeg nevner først (og alle de andre jeg har møtt på min vei), inkludert denne artikkelen. En møter denne holdningen på så mange steder. Man mister verdi som litterært interessert fordi man ikke har lest den og den type bøker. Jeg har regelrett fått kjeft i min jobb på jobb for at jeg ikke har kunnskap i et visst felt (skulle gjerne hatt mange flere timer i døgnet så jeg kunne rukket over flere bøker). Så kanskje får disse artiklene/inleggene/bloggene litt uforskyldt pepper, kanskje ikke...
Ellers synes jeg nå det er for mange snille diskusjoner i bokverden jeg da. Som hundemenneske er jeg vant til rødglødende liv. Tenker heller at man ikke skal være redd for å ytre sine tanker, og kanskje gjøre seg litt upopulær. Dette er noe JEG brenner veldig for, og derav mitt innlegg.
Eg aner ikkje korleis diskusjonsklimaet er blant hundemennesker, men det ser eg heller ikkje er relevant akkurat her. :)
SvarSlettEg ønsker diskusjoner om bøker velkommen! Eg kritiserer deg ikkje for å ta denne sjangeren i forsvar, det må du gjerne gjere. Men eg er kritisk til at du vel å komme med personkarakteristikkar istadenfor å diskutere sak. Ellefsen kritiserer bøkene. Ja. Han har ikkje mange godord å seie om bøkene. Nei. Det har du heilt rett i. Men korfor tolker du det som personangrep og mobbing av dei som les bøkene? Det er det verkeleg ikkje. Viss eg seier at eg ikkje liker fiskeboller, death metal eller å jogge, kjem eg då med indirekte kritikk av folk som spis fiskeboller, høyrer på death metal eller jogger? Korfor er det då slik at kritikk av ei bok eller ein sjanger er kritikk av dei som les dette?
Ellefsen bruker eit udiplomatisk språk og unødvendig krasse karakteristikkar i sin kritikk av denne sjangeren. Men han held seg til saken, som eg synest er viktig både ditt og Gørvell sitt svar er personangrep. Og det er langt meir ufint enn sakleg kritikk.
Ellefsen har eit poeng, det seier jo du også. Bokhandlarane flommer over av bestselgjarar som kveler annan litteratur. Det er ikkje bare den smale litteraturen som ikkje blir tatt inn i butikkane. Heile middelskiktet er fråverande frå den synlege utstillingsplassen, når eg går inn i ein kjedebokhandel. Og sjefen din har sikkert rett i at den smale litteraturen ikkje blir seld, når det står ei eller to bøker med ryggen til i ei hylle langt inne i butikken. Dersom butikkane hadde vore meir kreative i kva dei viste fram, laga fristande display med bøker om andre ting enn orkidear og blomster på framsida, ville kanskje kundane og blitt frista til å kjøpe andre bøker.
Det har vore ei utvikling i kva folk kjøper dei siste åra. Eg har lese Cecilie Naper sitt studium frå 2009, og endringa er påfallande. Ho har systematisk dokumentert denne forskyvninga frå bredde til få titlar. Er det fordi "folk" har forandra seg til å bare ville ha eit par sjangrar, dei siste åra, eller er det fordi selgjarane ikkje klarer å friste folk til å kjøpe andre ting? Kor skal ansvaret plasserast? Er det lesarane som styrer denne utviklinga eller er det marknadsavdelingane i forlaga som igjen eig butikkjedane? Personleg trur eg at dersom Aksel Selmer og Siri Østli sine bøker hadde fått same hylleplassen som Lucinda Riley og Cecilia Samartin får, ville dei nok ha solgt betre, dei og. Det er ikkje bare nettbutikkane som er like, skjønner du. Bokhandlarane er og veldig like.
Eg synest det er ein viktig diskusjon du trekk fram! Men eg synest framleis at du misbruker uttrykket mobbing, og det synest eg veldig synd, for det er eit veldig alvorleg fenomen. Det er ingen personangrep i Ellefsen sin kronikk. Det er karakteristikkar av bøker og skrape uttalingar som det er legitimt å vere einig i. Men mobbing er alvorleg. Det å bruke eit slikt uttrykk om ein sakleg kronikk som kritiserer eit fenomen, synest eg er veldig uheldig.
Eg har skrive ein kommentar til dette.
SvarSletthttp://linjene.wordpress.com/2013/06/05/det-folk-vil-ha/