Boktema: Favorittforfatter på C (og B)

Siden det er litt hektisk med innleveringsoppgaver og eksamensoppkjøring, har jeg havnet litt bakpå her i bloggen om dagen. C'est la vie, er det ikke dét det heter (for dere som er støere i fransk enn meg, mener jeg)? Så en dag etter skjemaet, kommer mitt bidrag, og siden jeg ikke fikk vært med på bokstaven B tidligere, så kjører jeg herved litt dobbelt opp.

Nå viser det seg at jeg ikke har lest så utrolig mange bøker av forfattere på B, men jeg tror jeg plukker meg ut Dan Brown. jeg er ikke en krimfantast, men jeg har lest Da-Vinci koden og Engler og Demoner i et stort jafs, og var hektet fra første til siste side.








På bokstaven C, skal forfatteren av Dødslekene-trilogien få lov til å komme på favorittplassen. Suzanne Collins har virkelig klart å skape en spennende historie som ble slukt med hud og hår. Hun har også skrevet The Underland Chronicles, noe som kan se mer ut som en barnebok?.


For flere favorittforfattere, ta en tur innom Anettes Bokboble og ta en titt!

Bok på film: Og de nominerte er...

Oscar-nominasjonene er ute, og følgende filmatiserte bøker har fått plass på den røde løperen 26. februar:

Filmen War Horse er basert på Michael Morpurgos roman med samme navn. I filmen følger unge Albert og hesten hans Joey, og hvordan deres bånd brytes da Joey blir solgt til kavaleriet og sendt til skyttergravene under den første verdenskrig. Til tross for at han er for ung til å verve seg, setter Albert kurs mot Frankrike for å redde sin venn.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste cinematografi (Janusz Kaminski)
Beste art direction (Rick Carter, Lee Sandales)
Beste originalmusikk (John Williams)
Beste lydmiks
Beste lydklipp

Brian Selzniks roman The Invention of Hugo Cabret kommer snart på norske kinoer, og får ikke denne filmen en Oskar eller tre (utifra alle nominasjonene), så vet ikke jeg. Den norske oversettelsen er på trappene, og og jeg gleder meg helt vilt til å lese bok og se film etter å ha lest boken Himmelfallen av samme forfatter.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste regi (Martin Scorsese)
Beste adapterte manus (John Logan)
Beste cinematografi (Robert Richardson)
Beste klipp (Thelma Schoonmaker )
Beste art direction (Dante Ferretti, Francesca Lo Schiavo)
Beste kostyme (Sandy Powell)
Beste originalmusikk (Howard Shore)
Beste lydmiks
Beste lydklipp
Beste visuelle effekter
 

En film som er å se på norske kinoer i disse dager, er The Descendants. Matt King (George Clooney) får livet sitt snudd på hodet da hans kone havner i koma etter en stygg båtulykke.. Han forsøker så godt han kan å fikse forholdet til sine to tenåringsdøtre og få en mer aktiv rolle i deres oppvekst, samtidig som han finner ut at hans kone har vært utro mot ham. Filmen er basert på en bok av Kaui Hart Hemmings.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste mannlige hovedrolle (George Clooney)
Beste regi (Alexander Payne)
Beste adapterte manus (Alexander Payne, Nat Faxon, Jim Rash)
Beste klipp (Kevin Tent)

I 2011 var det mye snakk om boken The Help av Kathryn Stockett, eller Barnepiken som den ble hetende på norsk. Minst like stor popularitet tror jeg også filmen med samme navn fikk. Forhåpentligvis får den kanskje en Oscar å smykke seg med?

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste film
Beste kvinnelige hovedrolle (Viola Davis)
Beste kvinnelige birolle (Jessica Chastain)
Beste kvinnelige birolle (Ocatvia Spencer)

En ekte spionthriller fra John le Carré har blitt filmatisert på nytt (forrige gang denne filmen havnet på lerretet var i 1979). Tinker, Tailor, Soldier Spy, eller Muldvarpen som den heter på norsk, skal vistnok være en meget solid film, og Gary Oldman har fått mye skryt for sin rolle. Du kan se den på norske kinoer i disse dager.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste mannlige hovedrolle (Gary Oldman)
Beste adapterte manus (Bridget O'Connor, Peter Straughan)
Beste originalmusikk (Alberto Iglesias)

Stieg Larson trilogi har som kjent blitt filmet på ny i USA, og den første filmen har fått navnet The Girl with the Dragon Tatoo. Jeg er litt på boikott nivå, da jeg synes det er litt unødvendig å lage en "remake" av en allerede helt ny film, men det er nå bare sære lille meg sin mening. Filmen har i det minste fått flere nominasjoner, så da er det bare å vente å se hva den klarer å hente hjem!

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste kvinnelige hovedrolle (Rooney Mara)
Beste cinematografi (Jeff Cronenweth)
Beste klipp (Angus Wall, Kirk Baxter)
Beste lydmiks
Beste lydklipp

I filmen Albert Nobbs, spiller Glenn Close en kvinne som må utgi seg for å være mann for å beholde hoteljobben slik at hun kan livnære seg i Irland på 1800-tallet. Filmen er basert på på en novelle med samme navn, skrevet av George Moore. Utifra traileren, ser det ut til at Glenn Close har fortjent nominasjonen sin.

Filmen er nominert i følgende kategorier:

Beste kvinnelige hovedrolle (Glenn Close)
Beste kvinnelige birolle (Janet McTeer)
Beste sminke

Det aller siste kapitlet av Harry Potter har fått med seg et par nominasjoner på veien, så gjenstår det å se om det blir mer enn bare nominasjoner.


Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste art direction (Stuart Craig, Stephenie McMillan)
Beste sminke
Beste visuelle effekter

Emily Brontës historie om Jane Eyre fikk plass på enkelte kinoer i fjor, og har gjort seg fortjent til en nominasjon for beste kostyme.

Filmen er nominert i følgende kategorier: 
Beste kostyme (Michael O'Connor)

Filmen Drive har fått mye skryt etter at den kom på kino i fjor. Det ser ikke ut til at romanen med samme navn, skrevet av James Sallis har oppnådd samme popularitet, men hva gjør vel det når en god manusforfatter kan omskape den til noe bra? Filmen handler om stuntsjåføren Driver som har en aldri så liten bijobb som rømningssjåfør om natten.

Filmen er nominert i følgende kategorier:
Beste lydklipp

Har du noen favoritter innfor utdelingen? Jeg må ærlig talt innrømme at jeg har sett de færreste selv, enkelte trenger jeg ikke å se, men det er flere jeg nok kunne tenke meg å få med meg.

Kilde: Filmweb

Bokanmeldelse: Jeg savner deg, jeg savner deg! av Peter Pohl og Kinna Gieth

Noen ganger trenger man å få renset opp i tårekanalane, hva om de skulle bli tette? Noen ganger trenger man også å bli røsket tilbake til den tøffe virkeligheten, glemme alt som har med fantasi og drømmeverdener. For å gjøre dette, få tak i et eksemplar av Jeg savner deg, jeg savner deg! og les!

Dette er en bok jeg har hatt i bokhyllen min i mange år, og jeg har lest den da jeg var ung. Nå husket jeg ikke så mye av handlingen, annet enn at den var trist, men jeg visste at jeg hadde lyst til å lese den en gang til. Jeg vet ikke hvor tilgjengelig den er i dag, men jeg vil tro at den finnes på biblioteket fortsatt. Du kan få kjøpt den på originalspråket svensk, så hvis det ikke er et problem for deg, løp (eller sett deg bak PC'en og trykk deg inn på en netthandel) og kjøp.

Denne boken er basert på en sann opplevelse. 14-årige Kinna skrev et brev til forfatteren Peter Pohl og fortalte at hun og tvillingsøsteren Jenny akkurat hadde lest en av hans bøker. Etterpå hadde de pratet om hva som ville skje hvis en av dem døde. Et par uker senere omkommer Jenny i en bilulykke... Kinna spør i brevet sitt om Pohl vil skrive en bok sammen med henne, noe han svarer ja til. Et år senere kom boken ut, og har blitt en rørende, vond og vakker bok om tap og kjærlighet. I Sverige har den nærmest fått kultstatus, og jeg lurer litt på hvorfor den skal dø ut her i Norge? Filmen kom på svenske kinoer i fjor, og jeg vil veldig gjerne se filmen selv.



I boken møter vi tvillingsøstrene Cilla og TIna. Tina forelsker seg hele tiden, det er alltid en kjekk gutt som distraherer henne og knuser hjertet hennes hvis hun ikke rekker å knuse hans. Cilla er mer tilbaketrukken og tankefull, men på mange måter er de ett. De lever sammen med sin far, hans kone (som de kaller mamma siden moren deres døde da de var veldig små) og hennes sønn. De er en normal familie med sine feil og mangler. Men så en dag dør Cilla, hun blir påkjørt av en bil i det jentene løper over veien. Etter det må Tina leve videre, med et ansikt som minner alle om hennes døde søster, alene med alle sine tanker.

 "Lærerne oppfører seg som om hun kanskje hadde litt tannverk i vår, men at den nok gikk over i løpet av sommerferien, så nå skal alt bli bra med Tina. De er helt uforstående da hun etter de to første ukene mister evnen til å følge med, slutter å vis interesse for skolen, slurver med leksene, ja, gir blanke i dem, kommer for sent, går for tidlig eller blir borte enkelte dager."

Jeg slet litt med skrivestilen i begynnelsen, men etter Cillas død, passet den mye bedre. Stilen reflekterer mye bedre noe som er skrevet av noen i sorg og fylt av følelser. Når jeg først var kommet i gang, var det umulig å stoppe (kun  når jeg ble avbrutt av tårer som måtte tørkes). At den er basert på en sann historie, gjør det hele mye sterkere. Boken er rask å lese, men sitter igjen i meg lenge etterpå, med mange tanker om livets tilfeldigheter, urettferdigheter og hvilken styrke man kan hente fra tunge opplevelser i livet, hvis man bare ønsker å kjempe videre.

Tvillingene var veldig opptatt av dikt, teater og litteratur. Her er et utdrag for et av diktene Tina skrev til Cilla.

Hun er borrte.
Kommer aldri tilbake
aldri noensinne
Borte for alltid
...
Så tok hun et skritt,
bare ett eneste
og livet blir aldri
det samme mer
...
Men hennes minne lever
her i hjertet mitt.
Hun har sin egen plass
og får bli der for bestandig.

Tørre fakta:
Utgitt: 1993
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Isak Rogde
Sideantall: 242 sider (innbundet)
Originaltittel: Jag saknar dig, jag saknar dig! (1992)
ISBN: 82-05-21797-1
Kilder: Ukjent, en av bøkene som alltid har stått i bokhyllen min.

Bok på film: Filmatiserte bøker med premiere på kino i januar 2012

Det er flere filmatiserte bøker som kommer på lerretet denne måneden.

Løvenes konge 3D

Jeg hadde selv aldri sett parallellen mellom Løvenes konge og Hamlet, men dette er altså Disneys versjon at den gamle tragedien. Simbas far, Mufasa, blir drept av den svikefulle broren Scar som selv ønsker å overta tronen. Nå kommer filmen tilbake på lerretet, denne gangen i 3D-versjon. Premiere 13. januar, 7-års aldersgrense.



Muldvarpen

John le Carré står bak mange spionthrillere og krimbøker, og her kommer filmatiseringen av Tinker, Tailor, Soldier, Spy. Etter at en agent blir utsatt for attentat under et mislykket oppdrag blir toppagent George Smiley (Oldman) suspendert fra jobben i den britiske etterretningen. Men når det oppstår misstanker om at en spion på høyeste nivå har infiltrert organisasjonen, ber regjeringen Smiley om å ta jobben med å finne og identifisere den skyldige, alt under strengt hemmelige rammer.


Her er det mange kjente, britiske ansikter med, som bl.a. Gary Oldman og Colin Firth. Premiere 13. januar, 15-års aldersgrense.



Varg Veum - De døde har det godt

Et nytt kapittel i Varg Veum-serien er ute på film. Selv har jeg bare fått sett den forrige filmen på DVD, og ikke lest noen av bøkene. Jeg likte den forrige filmen såpass at jeg kan finne på å se denne på kino. Premiere 20. januar.

The Descendants

Matt King får livet sitt snudd på hodet da hans kone havner i koma etter en stygg båtulykke. Han forsøker så godt han kan å fikse forholdet til sine to tenåringsdøtre og få en mer aktiv rolle i deres oppvekst enn han har hatt tidligere.

Med 10åringen Scottie og den selvopptatte 17-årige Alexandra i hus har han ikke den letteste jobben foran seg.I tillegg er han som hele slektens utnevnte leder, ansvarlig for avgjørelsen om å selge unna et stort stykke land familien har eid i generasjoner på Hawaii.

Når Alexandra midt i alt slipper bomben om at moren hadde et forhold på si, raser verden sammen for Matt. Han bestemmer seg for å ta med sine to døtre på en ellevill jakt etter sin kones elsker.

Alexander Payne, regissøren av den Oscarbelønnede filmen "Sideways" og "About Schmidt" står for både regi og manus. Filmen er basert på boken med samme navn, skrevet av Kaui Hart Hemmings. I hovedrollen finner vi George Clooney. Premiere 27. januar.

Bokanmeldelse: The Captive av Victoria Holt

I julen fikk jeg en bærepose med bøker fra min mor. Hun hadde fått en hel haug av gamle pocketbøker på engelsk fra sin kusine, og siden jeg er den eneste i familien som leser bøker på engelsk, så var jeg vel et naturlig valg... De fleste bøkene var skrevet av Victoria Holt, en dame med en mengde bøker på samvittigheten, kjærlighetsromaner fra gamle dager, samt noe gotisk romanse.

En god stabel til å fylle de allerede
overfylte bokhyllene med.

Jeg valgte meg ut en bok, The Captive. Den handler om Rosetta som blir skipbrudden sammen med to andre menn på en øde øy, blir tatt til fange av pirater og solgt til et tyrkisk harem. Hun kommer seg fri og gå inn for å renvaske Simon, en av de hun var strandet på øya sammen med og som klarte å rømme fra slaveri samtidig med Rosetta. Han er nemlig mistenkt for mord og er på rømmen. Kan det blir mer klassisk og klisjéaktig enn dette?

Dette var slitsom lesing på mange måter. Jeg kunne på mange måter like gjerne lest en bok hvor det sto følgende tekst: "Bla, bla, bla, bla, bla, bla." Boken begynner lovende, det kan virke som om den begynner rett på sakene, noe jeg liker godt.

"I was seventeen when I experienced one of the most extraordinary adventures which could ever have befallen a young woman, and which gave me a glimpse into a world which was alien to all that I hadd been brought up to expect; and from then on the whole course of mye life was changed."

Bada bing, bada bom, så går vi over på en eviglang fortelling om hennes oppvekst fra hun var liten jente og blir fortalt om igjen og om igjen at hun har blitt oppkalt etter en stein med egyptiske hieroglyfer som står på The British Museum, Rosetta-steinen... Deretter legger hun ut på reisen, som tar lang tid, når hun havner i haremet, så er det en masse bla, bla, bla med en fransk kvinne til hun får hjelp til å rømme sammen med Simon.

Tanken slår meg at forfatteren har skrevet denne boken rett fra hodet sitt, uten å jobbe så mye med teksten. Dette minner meg mye om når jeg skriver om noe som engasjerer meg, og hvor jeg bare lirer av meg side etter side. Faren for selvmotsigelser, gjentagelser, uinteressante deler og mye unødvendig tekst er så absolutt til stede. Skulle jeg skrevet denne boken tror jeg at jeg skulle halvert originalen og lagt til en god del nytt. F.eks. så innser plutselig Rosetta tydeligvis at hun er interessert i Simon. Det lå vel i kortene, men det var aldri en indikasjon. Ikke en eneste sommerfugl i magen, ikke litt hjerteklapp, savn eller en kommentar om at han var kjekk. Det var bare en hel del prat om at de hadde knyttet et bånd på øya, et bånd jeg som leser aldri trodde på.

Et annet problem er at forfatteren veksler i for-/nåtid. Mesteparten er skrevet i fortid, men så dukker det plutselig opp setninger i nåtid som får meg til å stoppe opp og stusse. Det gjør flyten hakkete.

For å slakte videre, så er det for lite som skjer. Før side 150 er Rosetta allerede hjemme og boken er på hele 416 sider! Resten handler om renvaskelsen av Simon, og her skjer det ikke så mye mer enn et hint her og der, og løsningen blir servert på et sølvfat mot slutten. Heldigvis var det en overraskende løsning som fungerte, selv om det ikke var noe nytt ved denne... En del av meg vil si at det gjelder for det meste i boken, men så kommer jeg på et fakta: Denne boken ble skrevet før mange av de bøkene jeg har lest, så kanskje det er ting som har blitt stjålet herfra? Hvem vet. Det blir ikke denne boken jeg kommer til å huske mest når året er ferdig, hvis ikke den huskes som en irriterende lesning. Jeg kunne sikkert lirt av meg en hel masse mer, men jeg regner med at dere tar tegninga nå? Er du kritisk til tekst og handling, gjør du selv en tjeneste og styr unna. Hvis ikke, kan det godt hende du liker boken. Jeg ser flere på Goodreads som liker den (selv om de ikke nødvendigvis er i flertall).

Tørre fakta:
Utgitt: 1990 (opprinnelig 1989)
Forlag: Fontana Paperbacks (internasjonal utgave)
Sideantall: 416 sider (pocket)
ISBN: 0-00-617803-0
Kilder: Fått

Boktema: Årskavalkade 2011

Årets første boktema hos Anettes Bokboble er i dag en årskavalkade over fjorårets lesning. Decisions, decisions... Spesielt siden flere bøker kunne passet under flere kategorier.

Årets beste bok

Jeg har lest mange bøker, men to skiller seg litt ekstra ut og det er fare for at jeg kommer til å misjonere litt for dem ut i neste år. To forskjellige sjangre er det, men det har begge evnen til å huke tak i leseren og ikke gi slipp før en har fullført siste side. Etterpå har man bare yst til å fortsette (Heldigvis venter to oppfølgere på Divergent). Her er mine anmeldelser av bøkene: Divergent av Veronica Roth og Snøbarnet av Iowyn Ivey.

Årets dårligste bok

Når man må kreke seg gjennom 80 sider, og bruker nærmere to uker på det, da vet du at du har lest møkk... Ikke gjør samme tabbe som meg. Hvorfor jeg ikke ga opp? Fordi jeg ikke har vett til å gi meg og la en dum bok ligge, og jeg hadde lovet forfatteren å lese den. Kan ikke akkurat at boken fikk en fantastisk anmeldelse!

Årets skuffelse

Da jeg hadde lest så mye positivt om denne boken, måtte jeg jo bare prøve. Etter hva jeg kunne lese på Goodreads etterpå, var at enten så elsker du boken, eller så reagerer du som meg. Skuffelsen var stor, og jeg måtte sette meg ned og spørre meg selv hva som gjorde at jeg ikke likte den, når så mange med samme smak som meg elsket den. Jeg tror jeg fant svaret. Her kan du lese min mening om boken.

Årets overraskelse 

Som regel så leser jeg bøker jeg har lyst til å lese og som jeg har hørt andre skryte av. Derfor er det sjelden jeg treffer på de aller største overraskelsene. Dette var en bok jeg måtte lese, da den sto på pensumlisten min. Mange i klassen begynte på den før meg, og de var ikke positive. Den var kjedelig, dårlig osv. osv. Så da jeg i siste liten startet på den, ble jeg gledelig overrasket, for jeg fant boken spennende og interessant. Ikke nødvendigvis den beste boken jeg har lest, men en meget positiv overraskelse var den. Her er min anmeldelse.

EFIT 4/1 2012

Årets første EFIT (et foto i timen) og flaks for oss hadde vi en begivenhetsrik dag. Jeg hadde egentlig ikke fått det med meg denne gangen, men fikk en liten melding fra Eirin og kom i gang på formiddagen.

12:00 Lille, vakre, uskikkelige prikk...
Da jeg gikk for å hente kameraet, hoppet hun oppi sengen min som en prosjektil.
Blikket sier vel alt om hva hun mente om det å måtte gå ned igjen?

13:13 Matpakke ferdig pakket, vi er klare for hovedstaden!

13:56 Bilen fylles opp med passasjerer. Min søster og hennes hennes
datter plukkes opp. Min mor er allerede med, så dette blir en skikkelig familietur.

15:10 Vi fant parkeringsplass! Uten å måtte kjøre rundt i evigheter heller, bare litt
snirkling frem og tilbake. Ikke ble det så langt å gå heller...

16:00 Middag på Egon på Karl Johan.

16:52 Verdens beste venninner og kusiner. De leide hverandre hele tiden.

Her ser de på barna som går på skøyter.

17:58 Nationaltheateret venter på oss!

20:00 I pausen. Vi er Rockeulven, og jeg har sunget om mammaer som er her og
nynnet på uskikkelige ulveviser i hele dag.

21:08 To meget fornøyde jenter etter forestillingen!

22:01 Drammen by night

23:00 Dagens fangst fra Tanum Karl Johan. Engelsk for store og små...