Lydbok: "Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill

Noen kjenner mitt navn er en storslagen historisk roman som spenner over tre kontinenter og to århundrer. Men denne prisbelønte boken er fremfor alt en hjerteskjærende beretning om livet til Aminata Diallo, en elleve år gammel jente som blir bortført fra sin landsby i Vest-Afrika og tvunget om bord i et slaveskip med kurs for South Carolina. Etter å ha jobbet på en indigoplantasje i mange år blir hun videresolgt, men klarer å flykte fra sin eier i New York, der hun havner midt i den amerikanske uavhengighetskrigen mot britene. Mange dramatiske begivenheter senere befinner hun seg nok en gang om bord i en seilskute på Atlanterhavet. Men nå er hun fri og på vei bort fra et land hun helst vil glemme, med kurs for et hjemland som ikke lenger finnes.

Dette er en meget god lydbok som det ikke var noe problem å følge med på i det hele tatt, gjennom flom i Gudbrandsdalen, på småturer til butikken og til og fra skole. Mang en gang ble jeg sittende i garasjen når jeg kom hjem, fordi jeg måtte høre litt til.  Her er det både en spennende og drivende historie, men også en meget dyktig oppleser, nemlig Kirsti Grundvig.

Kirsti Grundvig gjør historien så utrolig levende, med alle de forskjellige stemmene sine. Det blir nesten mer som et hørespill å regne. Jeg frydet meg over dialekten til Georgia, humoren hennes kunne ikke kommet bedre frem. Jeg er ganske overbevist om at om jeg hadde lest boken selv, så hadde det ikke fått like stor effekt.

Historien i seg selv er sterk, trist, spennende, innimellom overraskende og samtidig fylt med små gleder. Aminata Diallo er en meget sterk kvinne som vi følger fra hun er 11 år. Under lesemaratonet tidligere denne sommeren, var en av konkurransene å skrive et brev til en karakter i en av bøkene vi leste. Du kan lese mitt brev til Aminata her (obs! fullt av spoilere). Forfatteren, Lawrence Hill, får deg virkelig til å tro på historien, kjenne smerten i en verden det er vanskelig å fatte at er virkelig, samtidig som det er en sterk historie hvor man kan kjenne håp og nysgjerrighet. En forstår at han har god kunnskap om emnet (hans foreldre var begge borgerrettighetsaktivister), og jeg ble glad i hjemstedet til Aminata, så sterkt beskriver han det for meg. Faktisk så knyttet jeg meg så til stedet, at jeg endte opp med å kjøpe en murstein av en bok da biblioteket hadde utsalg, og jeg fant en bok som het Segu, med handling fra samme området som Aminata kom fra.

Denne lydboken får full score fra meg, siden den har alt det jeg føler en lydbok skal ha for å fenge meg som lytter.

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Cappelen Damm

Oversetter: Jon Omland

Lengde: 16 timer og 58 minutter (mp3-CD)

Originaltittel: The Book of Negros (2007)

ISBN: 978-82-02-34204-3

Kilder Kjøpt fra Tanum Lydbokklubb

Et sitat før helgen: Mark Twain

"Whenever you find yourself on the side of the majority, it is time to pause and reflect."

-Mark Twain

Kilde: www.goodreads.com

Favorittbok fra A-Å: #S

Boktema hos Anette er en ukentlig utfordring hvor vi deler vår favorittbøker alfabetisk, en bokstav hver uke. Denne uke har turen kommet til bokstaven S. Du finner flere boktips på Anettes blogg.

Dagens favoritt var enkel, og er en god gammel klassiker, nemlig Jane Austens Stolthet og fordom. Jeg ble først kjent med historien gjennom BBCs miniserie, og etter første episode innså jeg at jeg hadde boken stående i bokhyllen! Så da heiv jeg meg over den, og dette er en bok som har alle de viktigste ingrediensene i en romantisk roman, etter min mening. Spenningen mellom to personer som egentlig ikke liker hverandre ved første øyekast, men som dras mot hverandre enten de vil eller ikke, de er ikke perfekte, men faller for hverandre på tross av det. Det skal lite til for at ikke hjertet smelter hvis man er en romantikker, noe jeg er... Lizzie er definitivt en av mine favorittkarakterer. Hun har sterke meninger og et herlig vesen, så fri fra alt koketteri og fjas. Hun sliter litt med å innrømme at hun tar feil, men det ordner seg tilslutt...

Hvis du vil nyte et par minutter med Colin Firth så værsågod!

Bokanmeldelse: "Divergent" av Veronica Roth - før og etter 22. juli

Det er en spesiell årsak til at jeg er såpass sen med denne anmeldelsen... Jeg leste denne ferdig torsdag 21. juli, og hadde planer om å renskrive anmeldelsen dagen etter. Den fredagen vet jo alle hva som hendte, og følelsene etter å ha lest den ble helt anderledes. Derfor blir dette en litt spesiell anmeldelse, en før og etter 22. juli-bokanmeldelse...

21. juli:

Fikk du inntrykk av at dette er en spennende bok ved å se boktraileren? Ja, men da har du helt rett. Egentlig burde jeg ikke skrive dette før om en stund, når jeg har kommet ned på jorden. For øyeblikket er jeg fortsatt temmelig høy på adrenalin! Det er nå 45 minutter siden jeg ble ferdig, og jeg kunne gjerne lest Divergent en gang til, nå med en gang. Jeg blir sprø av å tenke at neste bok ikke kommer ut før mai 2012, og filmen er planlagt til 2015.... Ah! Abstinenser!

Skjønner dere, en slik følelse skal man få av en ny favorittbok. En følelse av at man har behov for å kun hyle ut at man har hatt en fantastisk opplevelse som alle andre også bør ha! En aldri så liten halleluja-stemning.

Ja, ja, jeg skal slutte med alt tullpreiket og lire av meg (i allefall forsøke) litt mer fornuft. Hvorfor likte jeg Divergent av Veronica Roth så mye? For det første så er det snakk en av mine favorittsjangere, dystopi. Her er det masse action og spenning, Roth skriver utrolig levende og intenst, spesielt kampscenene. Du blir godt kjent med karakterene og blir glad i dem (i allefall de som fortjener det). Og så har du romansen som Dødslekene manglet og som utgjør prikken over i'en. På Goodreads har faktisk boken fått et gjennomsnitt på hele 4,5 stjerner, noe som er veldig høyt.

In Beatrice Prior's dystopian Chicago, society is divided into five factions, each dedicated to the cultivation of a particular virtue—Candor (the honest), Abnegation (the selfless), Dauntless (the brave), Amity (the peaceful), and Erudite (the intelligent). On an appointed day of every year, all sixteen-year-olds must select the faction to which they will devote the rest of their lives. For Beatrice, the decision is between staying with her family and being who she really is—she can't have both. So she makes a choice that surprises everyone, including herself.

During the highly competitive initiation that follows, Beatrice renames herself Tris and struggles to determine who her friends really are—and where, exactly, a romance with a sometimes fascinating, sometimes infuriating boy fits into the life she's chosen. But Tris also has a secret, one she's kept hidden from everyone because she's been warned it can mean death. And as she discovers a growing conflict that threatens to unravel her seemingly perfect society, she also learns that her secret might help her save those she loves . . . or it might destroy her.

Noe mer tror jeg ikke jeg vil avsløre, men komme med en stor oppfordring: Har du ikke lest denne boken, så sett i gang! Liker du dystopi, likte du Dødslekene? Da vil du med stor sannsynlighet elske denne boken.

 

Etter 22. juli:

Der man sitter å ser på nyhetene, på ungdommene som må flykte fra en drapsmann som dreper alle rundt dem, så dør min lille halleluja-stemning.. Barn flykter mens deres bestevenner dør rundt dem, og det eneste de må fokusere på er å komme seg ut i live. Og her har jeg lest en bok, storøyd av spenning og fryd over noe av det samme! Jeg skal ikke avsløre mer, for ikke å ødelegge for dere som leser boken ved en senere anledning. For meg føles det absurd å "nyte" noe den ene dagen, som dagen etterpå utvikler seg til et rent helvete. Boken ble brått så veldig levende, og det vil ta litt tid før jeg kan lese noe lignende igjen. Jeg leste i en engelsk blogg den samme reaksjonen fra en som leste Dødslekene samtidig som skytingen på Utøya foregikk (jeg husker ikke hvilken i farta), og historien fikk plutselig en særdeles grusom og alvorlig vri. Jeg vil fortsatt anbefale alle som liker slike bøker om å lese den, men vent en stund! Bismaken kan fort bli litt i sterkeste laget akkurat nå...

Andres mening om boken

Bokelskerinnen
Angelmarlene

Marias Bokblogg

Julies Bokbabbel

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Katherine Tegen Books

Sideantall: 487 (innbundet)

ISBN: 978-0-06-202402-2

Kilder: Premie fra Lesemaratonet sommeren 2011

Leseplaner uke 31

Dette innlegget kommer et par dager senere enn planlagt, men er det sommerferie, så der det dét... Leselysten er på vei tilbake, men det går tregt. Jeg har rett og slett ikke tid eller ro på meg til å sitte i ro og lese, noe som egentlig er positivt i og for seg. En skal heller ikke glemme at det er så varmt hele tiden, og alle de irriterende fluene som ikke vet hva som er best for dem... Slike ting fungerer dårlig sammen med meg!

Forrige uke begynte jeg på A game of Thrones av George R.R. Martin, den første boken i serien A Song of Ice and Fire. Den er veldig bra, men jeg har sett serien, så det er ikke så mye nytt. Dermed blir det lite med undring på hva som kommer til å skje videre, siden TV-serien er temmelig tro mot boken, og behovet for å måtte lese videre er ikke så enormt. Med litt familiebesøk og ny hund i tillegg, så sier det seg selv at jeg ikke kommer meg fort gjennom den. Jeg satser på å lese litt ute etterpå hvis skyene klarer å holde på regnet litt til.

Når det gjelder etterslep med bokanmeldelser, har jeg bare én igjen som forhåpentligvis kommer i kveld. Da er jeg iallefall endelig ajour med det. Men, så har jeg flere lydbøker som skal skrives om... Så selv om jeg faktisk for tiden er arbeidsledig, så blir jeg ikke arbeidsledig med det første!

Bokplaner videre: Jeg er ikke en gang halvveis med boken jeg leser nå (en bok som består av 829 sider), men jeg må få kommet i gang med Høytleseren av Bernard Schlink meget snart, da den skal leses til boksirkelen. Det er greit å ikke nilese den i siste liten, selv om den ikke akkurat er tykk!

Ha en fortsatt god sommer alle sammen!

Bokanmeldelse: "Luremus" av Elin Rise

Dette er en bok jeg leste for nøyaktig en måned siden, men som jeg ikke har fått tid eller overskudd til å skrive om før nå. Årsaken til at jeg ville lese den var at jeg hadde fulgt med på forfatterens blogg, Forfatterjomfru, og jeg var nysgjerrig på sluttproduktet. Jeg hører absolutt ikke inn under målgruppen, da jeg sjelden leser chick-lit, jeg har aldri vært på desperat mannejakt, og dating husker jeg knapt hva er. Men det er alltid litt spennende å utfordre seg selv med å lese andre bøker enn det man normalt ville velge. Man kan ofte få noen nye opplevelser, lære noe nytt om seg selv, eller få bekreftet årsaken til hvorfor man ikke velger akkurat den sjangeren.

Litt om boken:
Siwa er snart 26 år gammel og på desperat mannejakt. Hun vil ikke bli gammel mor, og hun får det for seg at hun må finne drømmeprinsen innen fødselsdagen sin. Hun møter en rekke mannfolk som ikke helt møter kravene hun har, og ofte ender det opp med en one.-night stand med trusa på, til mannfolkas frustrasjon.

Hva jeg synes om boken:
Dette er en lettlest underholdningsbok, og de fleste jenter vil nok kjenne seg igjen i en eller annen episode (man kanskje ville vært foruten). For meg ble det litt som om man samler sammen en venninnegjengs pinlige mannfolkhistorier (eller egne) og skriver en historie om dem. Litterært følte jeg at de separate hendelsense står greit for seg selv, men at tråden mellom dem ikke alltid hang like godt sammen. Derav tanken om at separate hendelser puttet inn i en historie, og som ikke helt klarer å opprettholde den gode flyten fra begynnelse til slutt.

Det fantes mang en gang hvor jeg hadde lyst til å filleriste Siwa og hyle: SKJERP DEG!!! Tar du med deg et mannfolk hjem, så må du forstå at han har forventninger til at det skal skje noe mer. Hvis du vet med deg selv at du ikke ønsker å ligge med han, gi han telefonnummeret ditt istedet og se hva som skjer videre! Du har på mange måter satt et punktum for videre muligheter ved å avvise han i siste iten. Ta han heller med på en date, prat med han og finn ut om han er interessant! Men først, finn ut hvem du er, før du kan finne drømmemannen din...

Sånn, det var dagens leksjon... Jeg synes det er viktig når jeg leser en bok, og ikke la hovedpersonen bestemme om det er en god bok eller ikke. Jeg kan ikke forvente at jeg skal kunne identifisere meg med alle hovedpersoner, og bøker kan være godt skrevet selv om jeg har lyst til å gi helten/heltinnen er hardt tupp bak. I denne boken kunne jeg ikke identifisere meg med noe i det hele tatt, nesten... Jeg kjenner godt igjen Fisken, han som ikke kan kysse... Og selvsagt Tønsberg, som tilhører mitt hjemsted. Jeg vokste opp med ei snekke tøffende rundt på de forskjellige øyene i skjærgården, og jeg har mang en gang spist på Esmeralda på brygga. Men der stopper altså parallellene med mitt liv og min måte og tenke på, og jeg kjente at jeg til tider endte opp med en liten innbyrdes kamp med boken. Det hele ble litt for fjernt for meg, og jeg fikk bekreftet min siste påstand i innledningen, at jeg og chick-lit ikke alltid går hånd i hånd (det skal sies at jeg likte Bridget Jones dagbok).

En annen ting jeg strevde litt med, var den veldige likheten mellom Siwa og forfatteren. Jeg ville ikke ha et bilde av Elin Rise i tankene mine når jeg leste boken, men har du lest/hørt et par intervjuer, samt fulgt med i bloggen hennes, så er det litt for mange likheter og det ble det etterhvert litt vanskelig å separere dem. Jeg vil lage mitt eget bilde av en fiktiv person, det blir litt for intimt når jeg får en ekte person inn i rollen som Siwa.

Jeg må personlig gi denne boken en treer. Jeg er nok ikke den enkleste personen å tilfredsstille med en slik bok, da jeg har litt for sterke og klare meninger om temaet, og jeg ikke så veldig jentete av meg. Som en bok å lese i lesemaratonet, fungerte den perfekt. Den er lettlest, og til tider underholdende. Det skal bli spennende å følge Elins Rises forfatterskap og videre planer. Det er nok mange som kommer til å like boken, og som ikke bør bry seg om ei surmaga kjerring på over tredve som ikke en gang har giddet å følge med på Sex og singelliv!

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Cappelen Damm

Sideantall: 264 (innbundet)

ISBN: 9788202348168

Kilder: Kjøpt (signert)

En smakebit på en s...mandag: "A Game of Thrones" av George R.R. Martin

I går hadde jeg ingen anledning til å delta, da jeg har vært 3 sager hos min søster og kost meg. Nå som jeg er hjemme, tenkte jeg at jeg ville dele en liten smakebit fra boken jeg sitter og leser i akkurat nå. Vil du selv delta, eller lese flere smakebiter, ta en tur innom bloggen til Ladybug.

Jeg leser for øyeblikket første bok i serien A Song of Fire and Ice, A Game of Thrones, skrevet av R.R. Martin. Jeg har sett første sesong i serien, og jeg trives godt i denne verdenen foreløpig.

"Bring me my doublet, if you would. The grey, with the direwolf sigil. I want this armor to know who I am. It might make him forthcoming."

s. 276