En smakebit på en søndag: Indias datter av Shilpi Somaya Gowda

Straks er påskeferien over og det har vært noen late  dager! Lesebunken min har sunket betraktelig, så noe har jeg i allefall vært flink til. Ute skinner sola, så dagen bør utnyttes maksimalt. Hvordan har jeg ikke helt bestemt ennå. Jeg begynte på en ny bok i går kveld. Til min store frustrasjon har jeg lånt bort Adler-Olsen boken jeg egentlig leser til min mor. Jeg hadde lovt at hun skulle få den med seg på påskeferie og jeg var brennsikker på at jeg skulle få lest den ferdig til hun dro. Det lot seg visst ikke gjøre, så jeg må gå med abstinenser frem til torsdag... Jeg får trøste meg med at hun virkelig likte den!

Jeg leser altså Indias datter. Vi skal ha den på tilbud på jobben til uka, så da er det like greit å kunne svare at, "ja jeg har lest den", når kundene spør. Jeg tror ikke det skal bli noe problem å bli ferdig med den. Det er korte kapitler, så det er veldig lett å la det bli et kapittel til. Samtidig så virker det som om den er velskrevet, noe som selvsagt hjelper!

Boken handler om to mødre. En indisk mor som må adoptere bort sin datter slik at hennes mann ikke skal kunne ta livet av det lille barnet (pikebarn har ingen verdi for en fattig familie på landsbygda). Den andre moren er hun som adopterer barnet i USA. Ja, jeg har allerede hatt tårer i øynene... I smakebiten har Kavita endelig klart å få en sønn, etter å ha mistet to døtre. En drepte hennes mann, den andre adopterte hun altså bort.

s. 58
Kavita tørker bort sine tårer. De ritualene hun deler med Jasu og barnet deres er vakre og rørende, men gleden kan ikke overstige sorgen. I årevis har hun lengtet etter dette øyeblikket. Nå når det er kommet, er det farget av sorg fra fortiden,

Dere får nyte de siste påskedagene til det fulle!

Gå innom bokbloggen Flukten fra virkeligheten for flere smakebiter!