Bokomtale: Den andre siden av gleden av Seré Prince Halverson

Du møter drømmemannen. Han er aleneforsørger for to små barn, moren deres har forlatt dem og den minste gutten er ikke mange månedene gammel. Dere gifter dere, lever intenst lykkelig i tre år. Så dør han plutselig i en ulykke. Moren til barna dukker opp, det samme gjør godt bevarte hemmeligheter. De lykkelige dagene er over.

Det er ikke ofte jeg gråter intenst i begynnelsen av en bok, jeg kan faktisk ikke komme på et eneste tilfelle hvor det har skjedd. Men, i denne boken ble tørkepapir en god følgesvenn. Boken handler om Ella Beene og hvordan hennes liv plutselig snus på hodet. Den fikk meg til å tenke. Den fikk meg til å tenke på slike ting som om jeg skulle dø, finnes det hemmeligheter som kanskje ikke dør med meg? Ting som de jeg etterlater må slite videre med? Hva er den perfekte mor for et barn, må det bety at man er perfekt? Ja, det svirret mye rart rundt i hodet mitt, og jeg har aldri vært så nær ved å slenge boken i veggen i sinne og fortvilelse.

For det er ganske sterke, men fullt ut reelle ting som tas opp i denne historien. Hvilken rett har du som stemor, uten tildelt omsorgsrett? Hva er den egentlige sannhet, er ting alltid slik man tror? Jeg skal ikke utdype selve historien så mye mer, det vil ødelegge for din egen leseopplevelse. Det er viktig for selve historien at ting kommer frem i lyset til sin tid. Nå leste jeg et ukorrigert leseeksemplar, jeg kan ikke si så altfor mye om de faktiske ordene som står i boken, men jeg likte måten historien ble fortalt på. Nesten i allefall.

Skal jeg komme med noe negativt, så følte jeg at slutten og svarene kom for raskt og ble litt for enkle. Jeg ble sittende igjen med en litt uforløst følelse. Det slo meg mens jeg nærmet meg slutten på historien, at jeg hadde altfor få sider igjen i forhold til historiens nåværende utvikling. Jeg har heller aldri vært veldig begeistret for oppsummeringer på slutten av en bok: "Sånn har vi det nå." Det er i mine øyne et skoleeksempel på for enkel slutt. Jeg vet at mange ikke tenker slik, og alt i alt ødelegger det heldigvis ikke den store helheten.

Når jeg nå skal legge ut denne omtalen, så har det rukket å gå en og en halv uke. Historien har falmet og står ikke så sterkt hos meg som den først gjorde (merkelig hvordan gråt kan påvirke en). Det jeg husker best, er landskapet, huset, stedet og folkene. Selve historien har blitt fjernere, akkurat slik jeg mistenkte at den ville bli når jeg hadde lest ferdig. Derfor ventet jeg litt, for å kunne gi en ærlig tilbakemelding. Det som kanskje kunne blitt en hikstende femmer, fordi jeg som mor ble så preget av historien, blir til en sterk firer i ettertid. Det er en fin bok jeg anbefaler, men jeg tviler på at det er den som står sterkest igjen når året er over.

Tørre fakta:

Utgitt: 2013

Forlag: Bazar

Oversetter: Kirsti Øvergaard

Sideantall: 285 sider (innbundet)

Originaltittel: The underside of joy (2012)

ISBN: 9788280874290

Kilder: Leseeksemplar fra jobben