Bokomtale: Gjenspeilt i deg av Sylvia Day

Da har bok nummer to i Crossfire-serien blitt lest, min omtale av den første boken kan du lese her. Gideon og Eva drar ut på nye eventyr, i håp om et happily ever after...

Kjærlighetsdrama, sjalusidrama, sex og forviklinger. Oppskriften på en underholdende bok eller katasterofe? Konklusjon, en god blanding. Underholdning for meg, katastrofe for de stakkarene som må være karakterer i en slik bok. Her er det virkelig behov for sterk tiltrekning og kjærlighet!

Bok nummer to begynner der den første slutter. Her er det ikke en eneste oppsummering, så jeg brukte en god del tid på å huske hvor den andre slapp. Hukommelsen min er nemlig medlem av korttidsminneforeningen, og mye forsvinner i løpet av nesten fem måneder! Heldigvis snek bruddstykkene seg tilbake, en etter en, slik at jeg kunne henge med på alt. Eva og Gideon går nå i parterapi (etter å ha vært sammen en drøy måned...). Eva sliter med det faktum at hun er så sterkt tiltrukket av Gideon, avhengig av han. Gideon på sin side er veldig kontrollerende og blir bare verre og verre. Eva skjønner at dette ikke er sunt, men allikevel, når hun kjenner nærheten av han så klarer hun ikke å slite seg vekk. Dessverre begynner traumene og forholdet deres virkelig å slite på dem. Gideon blir distansert og anderledes, uten at Eva forstår hva. Eksen hans er tydelig tilbake i bildet, men er han utro?

Innimellom skriver forfatteren slik at man nesten kan kjenne kjærlighetssorgen snøre seg sammen i halsen. Alter så intenst og sterkt, fra første til siste side. Man heier på Eva når hun tar hevn på Gideon ved å sende en sumo-livvakt for å holde øye med han (Gideon hadde akkurat sørget for å ha en person på hotellet hun bor på i Vegas, sammen med vennen Cary, til å holde et øye med henne). Det jeg skulle ønske var at sexen var skrudd et hakk ned. Jeg skjønner jo at denne boken er skrevet for å være en erotisk novelle, men trenger man å få utbrodert hvert eneste samleie? Hver eneste detalj fra begynnelse til slutt? Enkelte ganger tror jeg garantert at det hadde holdt med en antydning.

Ellers tror jeg tilslutt jeg klarte å prente inn i hodet mitt Gideons korrekte utseende, slik forfatteren og alle andre ser ham, og ikke bare meg. I første bok så han nemlig slik ut i mitt hode:

Jada, helt feil og kan ha noe med at jeg på den tiden så på Stargate Atlantis...

Sånn som dette skal nok være mer korrekt utseende, i følge diverse lesere:

Sånn helt ærlig, foretrekker jeg den øverste versjonen, men det er nå meg da... Jeg danner sjelden korrekte bilder i hodet mitt, utifra hva som faktisk beskrives i boken. Jeg mener, først halvveis ut i bok nummer to måtte jeg innse at Eva var blond, hun som jeg hele tiden har sett for meg som brunette (det spiller liksom ingen rolle om at det gjøres litt ut av at Gideon normalt har foretrukket brunetter, men at Eva er anderledes).

En ting er sikkert, samme hvor frustrerende historien blir, bok nummer tre må leses når den kommer ut nå i april. Jeg må virkelig vite hvordan det i det hele tatt kan være håp for disse to skakkjørte, stakkars menneskene. Det kan jo ikke være en trilogi som dette uten en happy ending, men jeg kan virkelig ikke fatte hvordan dette skal ende bra, spesielt ikke med tanke på den aldri så lille klippehengeren på slutten av boken! For at det skal fungere, skal jeg sitte å heie på Eva, for at hun ikke skal finne seg i så mye piss og tull fra sin store kjærlighet! Jeg håper hun virkelig åpner øynene og ser verden på en litt mer naturlig måte, for akkurat nå er verden hennes veldig usunn (noe hun heldigvis er klar over). Fortsatt så havner boken i kategorien, super underholdning og ikke så mye mer. Et lite pusterom fra det seriøse, og litt søplepåfyll i hverdagen. Man trenger det rett og slett, sånn før man hiver seg over krim og andre seriøse temaer.

Tørre fakta:

Utgitt: 2012

Forlag: Bastion Forlag

Oversetter: Svein Svarverud

Sideantall: 351 sider (innbundet)

Originaltittel: Reflected in You (2012)

ISBN:978-82-90583-42-7

Kilder: Lånt av min mor...