Bokomtale: Until I Die av Amy Plum

Until I Die er bok nummer to i Revenants-serien. Jeg leste første bok på norsk, Våk over meg (Die for Me er den engelske tittelen), og jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget at jeg ikke hadde skrevet om den første boken her i bloggen, en bok jeg leste i fjor. Jeg mins å huske at jeg likte den ganske godt, en midt på treet fantasy.

Problemet mitt nå, er å skrive noe fornuftig om den. Det er litt over en uke siden jeg ble ferdig med boken, og jeg husker ... veldig lite. Dette var en bok som rett og slett ikke ga meg særlig mye. Jeg får derfor ikke fortalt rettferdig med egne ord om boken, "så eg har juksa litt".

Kate and Vincent have overcome the odds and at last they are together in Paris, the city of lights and love.

As their romance deepens there’s one question they can’t ignore: How are they supposed to be together if Vincent can’t resist sacrificing himself to save others? Although Vincent promises that he’ll do whatever it takes to lead a normal life with Kate, will that mean letting innocent people die? When a new and surprising enemy reveals itself, Kate realizes that even more may be at stake—and that Vincent’s immortality is in jeopardy.

Det er veldig lite som føles unikt ved denne boken. Joda, selve ideen rundt en gjeng udødelige (revenants) som driver og redder folk, dør og våkner opp igjen er ganske kul, og at kampen mot fienden deres er også potensielt spennende. Problemet er at jeg synes det blir en smule kleint det hele. Den virkelige spenningen kommer kun som et blaff mot slutten. Forholdet til Vincent og Kate mister endel av den intensiteten som får leserens hjerte (altså mitt) til å slå fortere og som gjør at man ønsker mer og mer. Dette skjer som regel for meg når partene i et forhold begynner å skjule ting for hverandre og ikke har en åpen kommunikasjon som binder dem sammen. Da er det allerede en stor kløft som dannes mellom dem etter min mening, og jeg mister interessen.

Når spenningen virkelig tar seg opp, så slutter boken med noe jeg kun synes er en irriterende cliffhanger. Med fare for SPOILER(!), så klarte Lauren Oliver en lignende avslutning mye bedre... Neste bok er forventet å komme ut 1. mai i år, og jeg kommer nok til å lese den. Det er en grei tidtrøyte, men så mye lenger enn det klarer jeg nok ikke å strekke meg dessverre. Jeg har nok blitt en god del mer kravstor med årene er jeg redd, når det kommer til fantasy-sjangeren.

Tørre fakta:

Utgitt: 2012

Forlag: Atom Books

Sideantall: 357 sider (pocket)

ISBN:978-1-907411-03-8

Kilder: Kjøpt