lørdag 28. januar 2012

Bokanmeldelse: Delirium av Lauren Oliver

Årets første dystopiske roman er lest, og igjen sitter jeg igjen med mange tanker. For hva om kjærlighet var en sykdom som man kunne kurere, og som man var forpliktet til å kurere?

They didn’t understand that once love -- the deliria -- blooms in your blood, there is no escaping its hold. Things are different now. Scientists are able to eradicate love, and the government demands that all citizens receive the cure upon turning eighteen. Lena Holoway has always looked forward to the day when she’ll be cured. A life without love is a life without pain: safe, measured, predictable, and happy.

But with ninety-five days left until her treatment, Lena does the unthinkable: She falls in love.
Dette er et vanskelig tema. Jeg har lest flere bøker hvor dette har vært en ingrediens, men i det store bildet har det har ikke vært behov for å sette spørsmålsteng ved en verden uten kjærlighet. Når det blir hovedtemaet i en bok, finnes det mange fallgruver. For hva vil det faktisk si for samfunnet når ingen føler kjærlighet? Og da snakker man ikke kun om den kjærligheten som kommer ved en forelskelse, selv om det er årsaken til kuren. Amor deliria nervosa. En sykdom som angriper hjernen og tankene dine, som gjør at du ikke kan tenke klart eller ta fornuftige valg for de selv. For hva om du ikke er i stand til å bry deg om naboen, elske barnet ditt, hvordan ville det virkelig gå? Når treåringen på tredje uka ligger på gulvet og vræler fordi det er feil farge på jakka eller strømpebuksa er vridd, hva da når ikke kjærligheten til barnet redder deg fra å huke tak i det og henge det opp på knaggen for å la det bli der resten av dagen?

I Laurens verden lever folk i et tilsynelatende fredelig samfunn, slik myndighetene ønsker det. Når de fyller 18, går de gjennom en operasjon. Man stopper å føle kjærlighet, får tildelt en mann og lever "lykkelig" i sin zombie-tilværelse i alle sine dager. Akkurat her er det at historien skurrer mest for meg. Eller, den skurrer egentlig,  men jeg klarer ikke helt å tro på at menneskene er helt blottet for kjærlighet. De burde vært kaldere, mer kyniske, innbiler jeg meg i hvertfall... Fasaden slår selvsagt sprekker etterhvert, men allikevel er det litt for velfungerende.

En annen ting jeg slet litt med, er at det tar litt for lang tid før noe skjer. Det tar lang tid å introdusere denne verdenen, det tar lang tid før vi møter Alex, det tar lang tid før noe skjer mellom han og Lena. Det skjer genrelt veldig lite over mange sider, noe som gjør at dette for meg ikke blir den intense kjærlighethistorie eller den voldsomme spenningsromanen, slik jeg er vant til at dystopiske romaner ofte er. Det i for seg fungerer greit, og kan ha noe med at jeg for tiden har behov for å lese om intens kjærlighet og action. Fordelen med historien er at den er godt skrevet, og Oliver vet å bruke ord på en vakker måte. Så fikk jeg heller hoppe over et avsnitt eller tre når det ble litt for mye babbel for meg.

Sånn helt på tampen må jeg bare dele beskrivelsen av Lauren Oliver på Goodreads med dere. Akkurat dette ga meg mye mer sansen for forfatteren og en stor stjerne i boka:
Lauren Oliver comes from a family of writers and so has always (mistakenly) believed that spending hours in front of the computer every day, mulling over the difference between “chortling” and “chuckling,” is normal. She has always been an avid reader.

She attended the University of Chicago, where she continued to be as impractical as possible by majoring in philosophy and literature. After college, she attended the MFA program at NYU and worked briefly as the world’s worst editorial assistant, and only marginally better assistant editor, at a major publishing house in New York. Her major career contributions during this time were flouting the corporate dress code at every possible turn and repeatedly breaking the printer. Before I Fall is her first published novel.

She is deeply grateful for the chance to continue writing, as she has never been particularly good at anything else.
Selv om boken ikke havner på toppen av favorittlisten min, er jeg glad jeg leste den, og kommer til å til å lese neste bok som kommer nå i slutten av februar. Jeg har også veldig lyst til å lese den forrige boken hun skrev, Before I Fall.




Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Hodder
Sideantall: 406 sider (pocket)
ISBN: 978-1-444-73605-2
Kilder: Kjøpt

2 kommentarer:

  1. Delirium står på lista over romaner jeg skal lese i år. Er spent på hvordan jeg kommer til å like den, for den har fått litt blandede kritikker. Jeg likte godt Matched som er en annen mer lavmælt dystopi, så jeg krysser fingrene :-)

    God helg, Anja!

    SvarSlett
  2. Enig enig... Likte boken.. Men ga den selv 4 ut av 6 stjerner. Nettop fordi den var lang trukken. Men gleder meg allikvel til 2èren :)

    Og elsker sangen i traileren. Har hørt den sykt mange ganger om igjen og om igjen xD

    SvarSlett

Populære innlegg