Bokanmeldelse: Jeg savner deg, jeg savner deg! av Peter Pohl og Kinna Gieth

Noen ganger trenger man å få renset opp i tårekanalane, hva om de skulle bli tette? Noen ganger trenger man også å bli røsket tilbake til den tøffe virkeligheten, glemme alt som har med fantasi og drømmeverdener. For å gjøre dette, få tak i et eksemplar av Jeg savner deg, jeg savner deg! og les!

Dette er en bok jeg har hatt i bokhyllen min i mange år, og jeg har lest den da jeg var ung. Nå husket jeg ikke så mye av handlingen, annet enn at den var trist, men jeg visste at jeg hadde lyst til å lese den en gang til. Jeg vet ikke hvor tilgjengelig den er i dag, men jeg vil tro at den finnes på biblioteket fortsatt. Du kan få kjøpt den på originalspråket svensk, så hvis det ikke er et problem for deg, løp (eller sett deg bak PC'en og trykk deg inn på en netthandel) og kjøp.

Denne boken er basert på en sann opplevelse. 14-årige Kinna skrev et brev til forfatteren Peter Pohl og fortalte at hun og tvillingsøsteren Jenny akkurat hadde lest en av hans bøker. Etterpå hadde de pratet om hva som ville skje hvis en av dem døde. Et par uker senere omkommer Jenny i en bilulykke... Kinna spør i brevet sitt om Pohl vil skrive en bok sammen med henne, noe han svarer ja til. Et år senere kom boken ut, og har blitt en rørende, vond og vakker bok om tap og kjærlighet. I Sverige har den nærmest fått kultstatus, og jeg lurer litt på hvorfor den skal dø ut her i Norge? Filmen kom på svenske kinoer i fjor, og jeg vil veldig gjerne se filmen selv.



I boken møter vi tvillingsøstrene Cilla og TIna. Tina forelsker seg hele tiden, det er alltid en kjekk gutt som distraherer henne og knuser hjertet hennes hvis hun ikke rekker å knuse hans. Cilla er mer tilbaketrukken og tankefull, men på mange måter er de ett. De lever sammen med sin far, hans kone (som de kaller mamma siden moren deres døde da de var veldig små) og hennes sønn. De er en normal familie med sine feil og mangler. Men så en dag dør Cilla, hun blir påkjørt av en bil i det jentene løper over veien. Etter det må Tina leve videre, med et ansikt som minner alle om hennes døde søster, alene med alle sine tanker.

 "Lærerne oppfører seg som om hun kanskje hadde litt tannverk i vår, men at den nok gikk over i løpet av sommerferien, så nå skal alt bli bra med Tina. De er helt uforstående da hun etter de to første ukene mister evnen til å følge med, slutter å vis interesse for skolen, slurver med leksene, ja, gir blanke i dem, kommer for sent, går for tidlig eller blir borte enkelte dager."

Jeg slet litt med skrivestilen i begynnelsen, men etter Cillas død, passet den mye bedre. Stilen reflekterer mye bedre noe som er skrevet av noen i sorg og fylt av følelser. Når jeg først var kommet i gang, var det umulig å stoppe (kun  når jeg ble avbrutt av tårer som måtte tørkes). At den er basert på en sann historie, gjør det hele mye sterkere. Boken er rask å lese, men sitter igjen i meg lenge etterpå, med mange tanker om livets tilfeldigheter, urettferdigheter og hvilken styrke man kan hente fra tunge opplevelser i livet, hvis man bare ønsker å kjempe videre.

Tvillingene var veldig opptatt av dikt, teater og litteratur. Her er et utdrag for et av diktene Tina skrev til Cilla.

Hun er borrte.
Kommer aldri tilbake
aldri noensinne
Borte for alltid
...
Så tok hun et skritt,
bare ett eneste
og livet blir aldri
det samme mer
...
Men hennes minne lever
her i hjertet mitt.
Hun har sin egen plass
og får bli der for bestandig.

Tørre fakta:
Utgitt: 1993
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Isak Rogde
Sideantall: 242 sider (innbundet)
Originaltittel: Jag saknar dig, jag saknar dig! (1992)
ISBN: 82-05-21797-1
Kilder: Ukjent, en av bøkene som alltid har stått i bokhyllen min.