Bokomtale: Metro 2033 av Dmitry Glukhovsky

Akkurat nå har jeg bare lyst til å hyle JA!!!! Jeg er nemlig i ekstase etter å ha fullført Metro 2033. Jeg har lest og jeg har lest, jeg har bitt negler, hatt lyst til å gjemme meg under teppet og jeg kommer aldri til å frivillig gå gjennom en mørk tunnel alene...

Verden er ødelagt, overflaten er full av radioaktivitet og mutantene har tatt over. Noen få tusener mennesker har klart å flykte ned i Moskvas metro og lever der nede i mørket. De forskjellige stasjonene har blitt egne stater, og her finner du fascister, Jehovas Vitne, kannibaler, herskesyke, kjeltringer og vanlige folk. Det som kan bli vanskelig her i vår verden, blir mildt sagt kronglete på så små områder. Historiens helt heter Artjom, og vi følger han på hans farefulle reise for å fullføre et viktig oppdrag.

En ting er sikkert, om denne boken blir filmatisert, så skal ikke jeg se den. Det er ikke fordi jeg tror den blir dårlig, men fordi spenningsnivået blir for høyt for en sart sjel som meg. En ting er å oppleve spenningen gjennom en bok, med bilder som jeg kan gjøre slik jeg vil ha dem i hodet. Jeg vil ikke serveres dem på en skjerm foran meg. Det blir rett og slett for skremmende er jeg redd. For de som liker slikt, vil det helt sikkert bli en heftig opplevelse. Boken finnes som spill, så om du har lyst på en smakebit, så værsågod:



Jeg slet i lang tid å komme i gang med denne boken. Det er mange fremmedartede navn som man må plassere og det ble aldri helt tid til å sette seg ned og lese mer enn en side her og to sider der i lang tid. Boken krever din oppmerksomhet, og når barn maser, bikkjer krever sitt og man sovner tidlig, så får man ikke lest en bok som denne. Den er så fylt av handling, og man må virkelig la handlingen fyller deg fullt og helt. Når jeg nå endelig fikk denne muligheten, var dette en leseopplevelse jeg kommer til å leve lenge på.

Jeg kommer ikke til å utbrodere så mye mer om handlingen. Jeg vil at du som leser skal gå inn i boken uten å vite hva som ligger foran deg, hva som skjuler seg i tunnelene og om det i det hele tatt går bra. Det er en stor del av spenningsmomentet som driver deg videre, og som får deg til å gnage neglene helt ned til neglebåndet. På et tidspunkt var jeg fristet til å ha en pute mellom meg og boken, men det fungerer strengt tatt mye enklere med en film...

Det store spørsmålet nå blir: Hva i huleste skal jeg lese nå, som kan klare å fylle tomrommet som denne boken har gitt meg? Det blir nemlig ikke lett. Det finnes en bok til, Metro 2034. Utifra det jeg har lest på Goodreads, så får ikke denne så god kritikk som første bok, og mange ser ut til å være skuffet over fortsettelsen. Dette får meg til å drøye litt en eventuelt fortsettelse, og heller nyte etterdønningene av Metro 2033.

Liker du det dystre, det mørke og ikke sier nei takk til en dose spenning, bør du så absolutt lese denne boken! Denne havner definitivt inn i kategorien 'mine favorittbøker'. Boken har jeg anmeldt for Bokforlaget, men det jeg skriver er helt og holdent min egen mening.

Tørre fakta:

Utgitt: 2012

Forlag: Bokforlaget

Oversetter: Dagfinn Foldøy

Sideantall: 591 sider (pocket)

Originaltittel: Метро 2033 (2005)

ISBN:978-82-93035-22-0

Kilder: Anmeldereksemplar